Redigerer Carillon (avsnitt)

==Etymologi==
'''Campanologi''' Et brev på 500-tallet fra Karthago til biskopen i Nola i Campania syd for Napoli, Italia anbefaler å ta i bruk klokker i kirken. Klokkestøp i Campania gir oss ordet ''campana'' (italiensk for klokke, kan også brukes på engelsk for klokkeform) - [[Campanologi]] for læren om klokkeringing. Campana på latin fra ''campus'':dyrket mark/åker (derav også ''champagne'').

'''Signal''' Et annet ord for klokke på latin, ''Signum'', gir oss ordet signal. Varsler ble signalisert med klokker. Små klokker (bjeller på norsk) ble kalt ''tintinnabulum''.

'''Carillon''' Ordet carillon kommer opprinnelig av da ''fire'' klokker ble brukt, som i kvarterslagene fra klokketårnet Big Ben i Westminster, ( fr ''quadrillion''). Med flere klokker ble det også mulig å avspille mer avanserte melodier i forbindelse med timeslagene.

'''Ritornell''' De store mekaniske sylindrene som drev melodiene når de dreier ga navnet ''ritornell'' som fortsatt benyttes om automatisk klokkespillsprogrammering.

'''Noon''' Klokkespill ved ''none'' ble avbrudd i arbeidsdagen og senere integrert i det engelske språk som ''noon'' og ''afternoon''.

'''O'clock''' Idag brukes ordet klokke (latin ''clocca'' - bjelle) også om armbåndsur, mens tiden på engelsk benevnes o'clock, med henvisning til klokke.

På flamsk calles carillon ''beiaard''. Tysk Glockenspiel brukes både om carillon og andre klokkespill. Klokkenist kalles også carilloneur eller beiardier.