Redigerer Caravaggio (avsnitt)

== Caravaggios naturalisme ==
[[Fil:The Taking of Christ-Caravaggio (c.1602).jpg|190px|miniatyr|venstre|«Judaskyss» (1602-1603) - [[Nasjonalgalleriet (Irland)|Det irske nasjonalgalleriet]]. Maleriet ble først tilskrevet Caravaggio i 1992 da verket ble restituert. Legg merke til refleksjonen i rustningen til soldatene. Personen helt til høyre er et selvportrett.]]
Caravaggios ekstreme naturalisme var banebrytende i datidens kunstmiljø. Det fantes enkelte som malte som Caravaggio, men disse fikk aldri like stor anerkjennelse. Hans teknikk ble kategorisert som tenebrisme (navnet er [[latin]] og betyr «mørke»), og er en teknikk som sikter på å lage store kontraster mellom lyse og mørke figurative komposisjoner. Caravaggio benyttet seg også av utstudert og kunstlet [[lys]] for å oppnå et dramatisk virkemiddel, såkalt ''[[chiaroscuro]]'', eller kjellerlysmaleri. Sammen skaper de en dramatisk effekt som fremhever subjektene. Dette kommer godt frem i «[[Matteus' kallelse]]»; istedenfor å vise hele motivet til personene til høyre, har Caravaggio skjult dem vekk i mørke og fremhevet ansiktene og den pekende fingeren. På den måten viser Caravaggio hva som er viktig hos subjektene, samtidig som det skaper en mystikk over dem. De fleste av Caravaggios malerier preges av denne teknikken, der hovedpersonene befinner seg i et dunkelt, mørkt rom, et nattlandskap eller helt enkelt mot en svart bakgrunn. Et sterkt og iblant hardt lys faller inn som en stråle mot den sentrale scenen. Det kan ligne den effekten man får ved teaterscenene der lyskasterne fra taket skyter rett på objektet. Alt rundt objektet blir betraktet som mindre relevant, og blir derfor borte i mørket. Resultatet blir en dramatisk og ofte mystisk atmosfære. Primærlyset er ofte også ensidig og skytes inn fra én vinkel, slik at refleksjonene fra objektene blir fremhevet. Dette illustreres godt i verket «Judaskyss», hvor rustningene til soldatene skinner som kamerablits.

Caravaggio malte svært raskt, og brukte ofte levende modeller. Få tegninger er tilskrevet Caravaggio, og det er derfor mulig at han malte rett på lerret uten store skissetegninger i forkant. Denne metoden var overhodet ikke kjent for andre kunstnere, som foretrakk og delvis krevde at man optimaliserte figurene ut ifra tegningene. Menneskekroppen utøvde åpenbart en stor fascinasjon på Caravaggio, men han malte så vidt man vet aldri noen nakenstudier av [[kvinne]]r: Alle hans skikkelser er menn. Kunstneren og kritikeren [[Giovanni Baglione]], som beundret Caravaggios teknikk og lærte seg den, var også en personlig fiende som i 1602 ble inspirert av arbeidet «Den seierrike kjærligheten» (av Caravaggio) og malte flere versjoner av et arbeide han kalte «Den guddommelige kjærligheten og den profane kjærligheten». I arbeidet ser man satyrens ansikt, og det er en [[karikatur]] av Caravaggio.