Redigerer Canterbury-fortellingene (avsnitt)

== Antisemittisme ==
[[Edvard I av England]] utviste alle [[jøder]] fra England i [[1290]], men [[antisemittisme]] forsvant ikke med fraværet av jøder. «I 1385 utga Geoffrey Chaucer sitt verk Canterbury-fortellingene som inkluderte en opptegnelse av jøder som drepte en dypt from og uskyldig gutt. Denne blodige krenkelsen ble en del av den engelske litterære tradisjonen».<ref>Alexis P. Rubin, ed. (1993): ''Scattered Among the Nations: Documents Affecting Jewish History. 49 to 1975''. Wall & Emerson. ISBN 1-895131-10-3. pp.106-107</ref>

[[Jeremy Cohen]] argumentere i sitt tilsvar at «fra Chaucer til Margery Kempe, fra syklusen til Corpus Christi-dagenes mirakelspill til lyrikken på 1600-tallet, har europeisk litteratur opprettholdt bildet av den jødiske kristus-morder som påførte vold på hva som var det mest hellige i den vestlige kristenhetens kultur og samfunn».<ref>Jeremy Cohen (2007): Christ Killers: The Jews and the Passion from the Bible to the Big Screen. Oxford University Press. ISBN 0-19-517841-6. p.136.</ref>

Det er i Chaucers ''Priorinnens prolog og fortelling'' at [[antisemittisme]]n finnes i ''Canterbury-fortellingene''. Fortellingen er kort og handler om en ung kristen gutts [[martyrium]] ved at han ble drept av [[jøder]]. Gutten, en sønn av en enke, synger en sang, ''Alma Redemptoris'', uten å vite hva ordene handler om, opprører noen jøder som deretter får gutten drept. Enken leter etter gutten og med guddommelig innblanding finner hun hans lik. Selv om gutten er død synger han fortsatt sin sang. Han blir fraktet til et kloster hvor munkene undersøker hvordan dette er mulig. Som en form for rettferdighet blir alle jøder beordret drept. Således kan gutten komme til himmelen.

Denne historiens opphav finnes sannsynligvis i en [[William av Norwich]] som ble funnet død av flere stikksår i [[1144]] og jødene i Norwich ble anklaget for drapet.

Jødene blir referert til som blant annet «det forbannede folket til Herodes». Chaucer benytter seg av sin fortelling som et medium for å fremvise hva han betraktet som «den jødiske karakter». ''Canterbury-fortellingene'' i seg selv er ikke et antisemittisk verk, men den enkeltstående historien ''Priorinnens fortelling'' handler derimot om hat mot jøder.<ref>[http://www.flholocaustmuseum.org/history_wing/antisemitism/arts/canterbury_tales.cfm Canterbury Tales: The Prioress' Tale] {{Wayback|url=http://www.flholocaustmuseum.org/history_wing/antisemitism/arts/canterbury_tales.cfm |date=20070715145932 }}</ref>