Redigerer Byutvidelser i Oslos historie (avsnitt)

==Utvidelsen i 1839 – Vaterland, Fjerdingen, et areal for fremtidig byvekst og noe i vest== 

I 1804 søkte gårdeiere i forstedene Grensen og Vaterland om å bli innlemmet i byen. Byens valgte representanter (12 byborgere) og [[Magistraten i Christiania|magistraten]] uttalte seg imot, da en utvidelse ville trekke handel ut av byen og til forsteder som lå gunstigere til for å fange opp bøndene som kom til byen. Søknadene ble avslått i København i 1806.<ref>Juhasz, side 24–25.</ref>

Vaterlandsbeboernes søknad i 1836 om å bli en del av byen startet en ny debatt om byutvidelse. Grunneier [[Nils Young]] søkte på samme tid om å få utparsellere sin eiendom nord for Stortorvet og anlegge forbindelse mellom Storgata og Møllergata, mot at området fikk handelsrett.<ref>''Femtiaars-Beretning'', side 3.</ref> Både befolkningen, antall med kjøpmannsrett og omsetningen i handel hadde økt mer enn 50 % mellom 1784 og 1835, og det var bred enighet om at byen trengte en stor utvidelse. 

Stortinget vedtok å innlemme fire områder: 
*A: [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] med [[Bordtomt|bordtomtene]] helt til utløpet av Akerselva, 
*B: [[Fjerdingen]], området mellom Storgata, Brugata og Akerselva
*C: området mellom Storgata, Stortorvet, Møllergata og Hausmanns gate, eid av N.O. Young og Tiedemann. Youngs eiendom kaltes Youngsløkken. Den delen området som ligger nordøst for [[Hammersborggata (Oslo)|Hammersborggata]] kalles i dag [[Hausmannsområdet|Hausmannskvartalene]], og 
*D: området der dagens [[Regjeringskvartalet]] ligger, videre ned Akersgata og [[Lille Grensen (Oslo)|Lille Grensen]] og til [[Prestegata (Oslo)|Prestegata]] nedenfor Stortingsgata. 
Område C innebar noe nytt: et ubebygget område ble lagt til byen for å sikre at fremtidig gate- og byregulering kunne 
{{sitat|«ledes efter en nogenlunde omfattende Plan, saaledes at Beqvemmelighed, Orden, let Samferdsel og Sikkerhed i Tilfælde af Ildsvaade herved opnaaes.»|Referat Odelstinget 16.3.1839, side 324}}
I dette området kom en velregulert murbebyggelse med Youngstorget og Torggata som avlastning for Stortorvet og Storgata. Dette la til rette for den [[Murbyen (Oslo)|murbyen]] som ble bygget i perioden 1840 til 1910 og fremdeles preger det sentrale Oslo. Utvidelsen i 1839 utgjorde 442 dekar, 152 dekar bebygget og 285 dekar ubebygget grunn. Byarealet ble dermed mer enn fordoblet.<ref>Referat Odelstinget 16.3.1839, side 326, som oppgir {{formatnum:386000}} kvadratalen bebygget areal og {{formatnum:724000}} kvadratalen ubebygget. Se også Helland, side 10.</ref>

De forstedene som etter 1839 fortsatt lå utenfor byen var [[Hammersborg]], [[Bergfjerdingen]], [[Pipervika]], [[Ruseløkkbakken]] og Sagene på byens grunn, og Grønland, Lakkegaten og Enerhaugen på landets grunn.<ref> ''Femtiaars-Beretning'', side 3-4 og ''Oslo Kristiania – Byhistorisk utstilling paa Akershus Slot. 1047 – 1624 – 1924.'' Kristiania kommune, 1924, side 59.</ref>

<gallery class="center" widths="200px" >
Patroclus Hirsch, Christiania By og dens Marker, 1794 og 1795, reproduksjon .jpg|Christiania i 1790-årene. Den gule grenselinjen mellom byen med forsteder og byens marker samsvarer ikke med noen byutvidelse eller bygrense. Eie: Oslo byarkiv.
Gamle Kr.a gaarde paa Kryds & tvers. - no-nb digifoto 20160125 00129 NB NS 000318Y.jpg|Forstedene var motsatsen til den egentlige byens orden. Vaterland, 1920. {{byline|Arve Skarpmoen. Eie: Nasjonalbiblioteket}} 
Youngstorget sett fra Stratos.JPG|Youngstorget, anlagt som utvidelse av sentrum i 1840-årene.{{byline|Vidar Iversen}} 
</gallery>