Redigerer Byløkke (avsnitt)

=== Oslo ===
[[Fil:Framnes_løkke_OB.K0246.jpg|thumb|Framnes løkkeeiendom, Oslo. {{byline|[[Truls Teigen]]/[[Oslo Museum]]}}]]
I Oslo har «løkke» betydningen «ubebygd område i by».<ref name="Arstal" /> Betegnelsen er i kjent i skrift blant annet fra biskop [[Eystein Aslaksson|Eystein Aslakson]]<nowiki/>s [[Biskop Eysteins jordebok|jordebok]] for Oslo fra 1385.<ref name=":0" /> Utgangspunktet for løkkene i Oslo var [[Bymarken]]. De som fikk tildelt en løkke måtte betale en løkkeskatt og løkkene skulle i utgangspunktet ikke bebygges med boliger (forbudet ble omgått ved å innrede beboelsesrom i låvebygninger). Matrikkelen av 1697 hadde 323 løkkenummer. I 1800 tilhørte 144 løkker borgere i byen.  Bymarken med løkkene ble oppmålt i 1723 og 1798. Senere har betegnelsen ''løkke'' også blitt brukt om landsteder tilhørende velstående borgere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arstal, Aksel  | utgivelsesår = 1938 | tittel = Oslo byleksikon: stedleksikon over Oslo og nærmeste omegn | utgivelsessted = Oslo | forlag = Johan Grundt Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052706033 | side = 127}}</ref> Etterhvert ble løkkene bygget ned med villaer og leiegårder. Bolteløkka og Marienlyst er navn på strøk med opphav i navn på løkker.<ref>https://snl.no/byl%C3%B8kker</ref> Ubebygde arealer (ofte brukt som lekeplasser) i indre deler av byen ble kalt løkker til rundt 1940 selv om de ikke hadde bakgrunn i de opprinnelig byløkkene.<ref>https://www.oslobyleksikon.no/side/L%C3%B8kker</ref>

Bymarken var felles beiteområder for borgernes husdyr. Kongen la i 1582 ut gårdene [[Ulven (Oslo)|Ulven]], [[Teisen]] og [[Bryn]] til bymark for Oslo. Da Christiania ble etablert i 1624 (som erstatning for den nedbrente byen) ble dette området gitt til [[Akershus slott]] som erstatning for de områdene som ble brukt til den nye byen.

I 1629 ble et større område vest for [[Akerselva]] lagt ut til bymark for Christiania. Gårdene Store og Lille [[Aker]], to Rud-gårder, [[Lindern]], Nordre [[Bjølsen]], Sten, [[Valleløkken|Valle]] og Vøyen ble delt i mindre områder som ble fordelt mellom bygårdene i forhold til størrelsen. For bruksretten betalte eierne løkkeskatt til bykassen.

I utgangspunktet var løkkene knyttet til eiendommen og kunne ikke overdras. Bymarken var fortsatt ansett som felleseie, og det var forbudt å bygge bolighus på løkkene. Ettersom låver var tillatt, oppsto en ny hustype: [[Ark (tak)|Arklåvene]], med bolig i loftsetasjen. Ingen av disse er bevart.

Det tok imidlertid ikke lang tid før rike borgere tok seg til rette. Store deler av bymarken ble gjerdet inn og bebygget, og etterhvert ble løkkene forpaktet bort og solgt uavhengig av byeiendommen de opprinnelig hadde tilhørt. I løpet av 200 år var hele Bymarken i privat eie.

Fra 1700-tallet fikk flere løkker preg av landsted med haveanlegg. Enkelte fikk preg av rene gårdsanlegg ([[Vøienvolden gård|Vøyenvolden]]). Fra midten av 1800-tallet ble løkkene utbygd med villa- og etterhvert leiegårdsbebyggelse. Mange av Oslos strøk har navn etter tidligere løkker blant annet [[Sofienberg]], [[Fagerborg]], og [[Bislett]].

Mange løkkeanlegg overlevde inn på 1900-tallet. I etterkrigstiden har de fleste forsvunnet, på grunn av brann eller overlagt riving. Så sent som på 2000-tallet ble det foreslått å rive den fredede [[Saxegården]].