Redigerer Bydannelse i Norden (avsnitt)

=== Sentralplasser ===
Fra 1954 er det foretatt utgravninger på [[Helgö]] i [[Mälaren]] litt vest for [[Stockholm]]. Her er det fem mindre [[gravfelt]]er, en [[bygdeborg]] og spor etter sju husgrupper der det er funnet spor av produksjon av bronsesmykker. Funn av gjenstander tyder på fjernhandel gjennom hele [[folkevandringstiden]], dvs. ca år 400-600 e.Kr. Da ser det ut som om området gikk tilbake til vanlig [[gårdsdrift]]. 
[[Fil:Holy objects from Helgö Island.jpg|180px|thumb|venstre|Importvarer fra Helgö.]]
Etter 1980 er det lokalisert flere slike steder som nå kalles «sentralplasser», og flere er undersøkt ved [[utgravning]]er, så som [[Sorte Muld]] på [[Bornholm]],<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/sorte-muld-ca-200-fkr-til-ca-850-ekr «Sorte Muld 200 f.Kr. - 850 e.Kr.», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Gammel Lejre|Lejre]] på [[Sjælland]],<ref>[https://danmarkshistorien.dk/vis/materiale/lejre-ca-500-1050/?no_cache=1 «Lejre 500-1050», ''danmarkshistorien.dk]</ref> [[Uppåkra]] i [[Skåne]], [[Borg]] i [[Lofoten]] og [[Köpingsvik|Kaupang]] på [[Öland]]. Generelt virker det som om dette er steder der det har vært drevet handel og håndverk, men verken omfanget av dette eller befolkningsstørrelsen gir inntrykk av bymessig bebyggelse. Enkelte av plassene er tolket som sesongpregede markedsplasser, som har ligget mer eller mindre ubebodd i lange perioder, slik som [[Åhus]] i Skåne og Sebbersund ved [[Limfjorden]]<ref>Jensen, Jørgen: «Specialpladser og centralpladser» i ''Danmarks Oldtid'' på lex.dk. Hentet 26. oktober 2023 fra [https://danmarksoldtid.lex.dk/Specialpladser_og_centralpladser]</ref> i [[Jylland]]. I Norge er slike steder ikke sikkert lokalisert, men «midlertidige» sentralplasser kan ha eksistert i [[Agder]]: I [[Spangereid]] ved [[Lindesnes]], og Vikkilen ved [[Grimstad (tettsted)|Grimstad]], sistnevnte basert på likhetstrekk med gravfunn fra Kaupang i [[Tjølling]] og nærliggende [[kleberstein]]sbrudd,<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon», masteroppgave, UiB 2007 (s. 1)]</ref> samt rike gravfunn fra gårdene på [[morene|raet]] over Vikkilen<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon» (s. 38)]</ref> og lokale [[stedsnavn]] som tyder på skipstrafikk.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/1956/7666/Masteroppgave_Schou.pdf?sequence=1&isAllowed=y Torbjørn Preus Schou: «Handel, produksjon og kommunikasjon» (s. 73)]</ref>