Redigerer By (avsnitt)

===Byer i ulike klasser===
Fra senmiddelalderen til 1900-tallet ble byene i Norden ordnet i to klasser: kjøpsteder og ladesteder. Kjøpstedene hadde fulle rettigheter til å drive handel og håndverk, mens ladestedenes rettigheter var noe begrenset, og de var underordnet en kjøpstad. Men både kjøpsteder og ladesteder var byer.

[[Kirke]]n er en viktig faktor i vestens byer. Ved siden av at noen byer har en del av sin opprinnelse i [[kloster|klostre]] eller kirker, kalles byer med [[domkirke]] gjerne «stiftsby». I Norge og Danmark hadde de mest sentrale byene, der biskopene hadde sete, lenge status som [[stift]]ssteder. Senere er disse byene benevnt som «landsdelshovedsteder», og senest som «[[storby]]er» i Norge.

I England og enkelte land med engelske tradisjoner klassifiseres byer som enten ''[[city]]'' eller ''[[town]]''. Historisk var en ''city'' en by med [[katedral]], en ''town'' var en by uten katedral. Følgelig var katedralbyene [[Ely]], [[Wells]] og [[Salisbury]] ''cities'', selv om de var langt mindre enn en del ''towns'' som manglet katedral. [[Birmingham]] var den første engelske by uten katedral som fikk status som ''city'' (i 1889). Slik status gis av [[monark]]en, etter råd fra ministrene.<ref>[https://commonslibrary.parliament.uk/what-makes-a-city/ ''What makes a city?]</ref> 

I dag brukes ''village'' som betegnelse på tettbebyggelser som ikke er store nok til å betegnes som ''town'', men opprinnelig var ''village'' en [[landsby]] sterkt knyttet til jordbruksnæringen. I USA har hver delstat et lovverk om ''hamlet, village, township, town'' og ''city''.