Redigerer Burgundere (avsnitt)

=== Det første kongedømmet ===

I år [[411]] plasserte burgundernes konge, [[Gundahar]], ([[latin]] Gundaharius eller Gundicharius, [[norrønt]] Gunnar) sammen med alanernes konge [[Goar]] en marionettkeiser ved navn [[Jovinus]] i [[Roma]]. Med autoriteten til keiseren som han kontrollerte slo Gundahar og hans folk seg ned på den venstre, romerske siden av [[Rhinen]], mellom elvene [[Lauter]] og [[Nahe]], erobret områdene som i dag kalles for [[Worms]], [[Speyer]], og [[Strasbourg]]. Åpenbart som del av en «våpenhvile» ble disse områdene senere offisielt tildelt dem av keiser [[Honorius]].<ref>Prosper, a. 386</ref>

Til tross for burgundernes ny status som ''foederati'', det vil si allierte, herjet de stadig i de romerske områdene i nordlige [[Gallia Belgica]], noe som ble utålelig og til slutt nådeløst brakt til en slutt i år [[436]] da den romerske generalen [[Flavius Aetius|Aetius]] tilkalte [[Attila]] og de [[Hunere|hunerske]] leiesoldater som overkjørte det burgundiske kongedømmet og dets hovedstad i den gamle [[Keltere|keltisk]]-romerske bosetningen i Borbetomagus (dagens Worms) i [[437]]. Mesteparten av Burgunderriket ble utslettet i Worms og Gundahar selv ble drept i kampene, etter sigende side ved side med resten av den burgundiske stammen.<ref>Prosper; Chronica Gallica 452; Hydatius; og Sidonius Apollinaris</ref>