Redigerer Brunhilda av Austrasia (avsnitt)

=== Forholdet til Guntram ===
[[Fil:Entretien entre saint Gontran et Childebert II.jpg|thumb|Guntram og Childebert II, illustrasjon av Jean Fouquet, ca. 1455.]]
I september 584 kom Kilperik tilbake fra en jakttur ved sitt kongelige gods ved Chelles og ble myrdet, stukket til døde av en ukjent overfallsmann, muligens på ordre av Fredegund, men Gregor av Tours knyttet henne ikke direkte til dette drapet, og det kan like gjerne ha vært av en annen da det var mange som hadde grunner til å se ham drept.<ref>Wemple, Suzanne Fonay (1985): [https://books.google.no/books?id=hNgzAW0YVxEC&pg=PA64&lpg=PA64&dq=the+murder+of+Chilperic+I&source=bl&ots=pxkEXT-14B&sig=HKIwf92pKU7L548AYn1aI8euCAA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjVqIPR3dLaAhWJ6CwKHaozBqkQ6AEwCXoFCAAQiwE#v=onepage&q=the%20murder%20of%20Chilperic%20I&f=false ''Women in Frankish Society: Marriage and the Cloister, 500 to 900''], University of Pennsylvania Press, s. 64</ref> Konflikten med Fredegund flammet opp igjen etter at Kilperik døde. Han hadde ingen sønn og arving, men rett etter at han var gravlagt annonserte Fredegund at hun var gravid med sin avdøde ektemanns arving. Det ble møtt med skepsis. Straks barnet ble født antydet Guntram at barnets far var en frankisk hoffmann framfor hans døde bror. Fredegund sto da i en lignende utsatt posisjon som Brunhilda hadde vært i. Som enke med en sønn på bare noen måneder, søkte Fredegund beskyttelse hos biskop Raynemod i [[Paris]]. Hun samlet med [[Liste over frankiske rikshovmestre|rikshovmesteren]] [[Landerik]]s hjelp tre biskoper og tre hundre adelig lekmenn som sverget henne troskap og at Kilperik var barnets far. Guntram ble tvunget til å gi seg; han kunne ikke si imot en biskop og møtte opp til barnets dåp i Paris. Moren døpte barnet [[Klotar II]] etter sin mektige (påståtte) bestefar. Hun styrte deretter Neustria som regent for sin sønn.<ref name="Bauer_249">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', s. 429</ref> Da Landerik falt i kamp 613 tok hun selv over ledelsen av hæren. Hun var nådeløs i å kvitte seg med de som hun betraktet som sine fiender. Biskop Prætextatus av Rouen var blant de som ble myrdet.<ref name="Wemple_65">Wemple, Suzanne Fonay (1985): ''Women in Frankish Society: Marriage and the Cloister, 500 to 900'', s. 65</ref> Krigen mot Brunhilda ble igjen utløst, men Brunhilda hadde egne interne fiender å ta seg av.

Mange blant adelen var fortsatt motstandere at hun hadde innflytelse over sin sønn Childebert. Tre av dem, Rauching, Ursio, og Berthefrid, konspirerte for å få Childebert drept. Imidlertid ble sammensvergelsen avslørt; Rauching ble drept mens Ursio og Berthefrid flyktet og søkte tilflukt i en borg. Da Guntram fikk høre dette, insisterte han på at Childebert, Brunhilda, og Childeberts to sønner skulle søke tilflukt ved hans hoff. De gikk med på det, og ikke lenge etter ble Ursio og Berthefrid drept. I 587 inngikk Guntram, Childebert, og Brunhilda en avtale, [[pakten i Andelot]],<ref>[[Gregor av Tours]], IX.20</ref> som ble formelt signert i [[Andelot-Blancheville]], som slo fast at Childebert var Guntrams arving og etterfølger til kongerike Burgund, og som sikret en fortsatt allianse mellom Austrasia og Burgund for resten av Guntrams liv.

Det samme året sendte den avdøde Hermenegilds bror, kong [[Reccared I]] av det vestgotiske riket i Hispania, ambassadører til både Childebert og Guntram; førstnevnte aksepterte dem og konsoliderte en allianse mens sistnevnte avviste å møte dem. Da Brunhilda og Childebert forhandlet med Reccared om et ekteskap med Childeberts søster Klodosind (født ca. 569), men det ble avvist av Guntram og deretter oppgitt. I 592 døde Guntram og i henhold til avtalen ble Childebert konge av Burgund. Han erklærte øyeblikkelig krig mot [[Klotar II]] av Neustria, Fredegunds sønn. Childebert døde brått og uventet i 596, kun 26 år gammel. Brunhilda anklaget Fredegund for å ha forgiftet ham. Childeberts døde hadde likevel en beleilig side da det atter en gang ga Brunhilda direkte tilgang til makten, nå som regent over to kongeriker.<ref>Tsjeng, Zing (2018): [https://books.google.no/books?id=RPlKDwAAQBAJ&pg=PT18&dq=Childebert+II+%2B+death&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwjr95f_8dLaAhWMVywKHY3CDYEQ6AEIOjAD#v=onepage&q=Childebert%20II%20%2B%20death&f=false ''Forgotten Women: The Leaders''], Hachette UK</ref> Fredegund døde i 597, antagelig av naturlige årsaker i alder av rundt femti år, og ble gravlagt med stor prakt i Paris. Hun fikk derfor ikke gleden av å se Brunhildas tragiske endelikt 16 år senere. Selv om den personlige konflikten mellom Fredegund og Brunhilda tok slutt, raste striden fortsatt videre mellom de to dronningenes etterkommere.