Redigerer Bruce Springsteen (avsnitt)

=== 1984–1991 ===
[[Fil:Max Weinberg and Bruce Springsteen.jpg|thumb|Springsteen med trommeslager [[Max Weinberg]] på scenen. {{Byline|Christopher Sikich}}]]
[[Fil:Little Steven Van Zandt and Bruce Springsteen.jpg|thumb|Springsteen med Steven Van Zandt {{Byline|Manuel Martinez Perez}}]]
Albumet ''[[Born in the U.S.A.]]''  kom ut i [[1984]] og solgte 15 millioner eksemplarer i USA og ble et av de bestselgende album gjennom alle tider. Albumet hadde syv singler som nådde topp 10. Tittelsangen var en bitter og kraftfull kommentar til behandlingen av Vietnam-veteranene.<ref>Guterman, Jimmy (2005): ''Runaway American Dream''. Cambridge, MA: Da Capo Press, s. 153.</ref> «Born in the U.S.A.» ble av mange feiltolket som kraftpatriotisme, og under presidentkampanjen i 1984 ble ulike tolkninger diskutert. <!-- Da [[Ronald Reagan]] stoppet i [[Hammonton (New Jersey)|Hammonton]] i New Jersey den 19. september [[1984]], holdt han en tale hvor han sa at: «Amerikas framtid hviler på tusen drømmer i våre hjerter; det hviler på budskapet i håpet i sanger som mange unge amerikanere beundrer: New Jerseys egen Bruce Springsteen. Å hjelpe deg å gjøre disse drømmene bli virkelige er hva denne jobben min handler om.»<ref>[http://www.roadsideamerica.com/story/16390 «Ronald Reagan Rock, Hammonton, New Jersey»]. Roadsideamerica.com. 19. september 1984</ref> Springsteen avslo en tilbud på flere millioner dollar fra bilprodusenten [[Chrysler Corporation]], som ville bruke sangen i bilreklame. --> I senere år, for å gjøre sangens opprinnelige mening mer tydelig, har Springsteen framført den med kun en akustisk gitar som akkompagnement. En akustisk versjon er også tilgjengelig på ''[[Tracks (Bruce Springsteen-album)|Tracks]]'' (1998).

Med ''Born in the U.S.A.'' fikk Springsteen sitt bredeste gjennomslag noensinne hos det amerikanske publikumet. «Dancing in the Dark» var den største av de syv hitsinglene som kom fra ''Born in the U.S.A.'', og den fikk andreplass på Billboards musikklister. Sangens musikkvideo hadde en ung [[Courteney Cox]] dansende på scenen med Springsteen, en opptreden som hjalp til med å sette skuespillerkarrieren hennes i gang. Sangen «Cover Me» ble skrevet av Springsteen for Donna Summer, men plateselskapet overtalte ham til å beholde den selv for sitt eget album. Ettersom Springsteen var en stor fan av Summer, skrev han en annen sang for henne, «Protection». Videoer for albumet ble gjort av filmregissørene [[Brian De Palma]] og [[John Sayles]]. Springsteen var med på sangen «[[We Are the World]]» og på albumet i [[1985]]. Hans konsertsingel  «Trapped» fra dette albumet oppnådde moderat spilling i amerikansk radio og kom på førsteplass på Billboards liste over Top Rock Tracks.<ref>[http://books.google.com/books?id=1CQEAAAAMBAJ&pg=PT52&dq=billboard+1985&hl=en&ei=MQlaTcPLA4nUgAeQg8HdDA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=3&ved=0CDMQ6AEwAg#v=onepage&q=billboard%201985&f=false Billboard - Google Books]. Books.google.com. 11. mai 1985</ref>

[[Fil:Julianne Phillips 01.jpg|thumb|upright|left|Julianne Moore {{Byline|Alan Light}}]]
I løpet av turneen ''Born in the U.S.A.'' møtte Springsteen den tidligere modellen og skuespilleren [[Julianne Phillips]], som han giftet seg med i [[1985]].

[[Fil:Patti Scialfa 11022008.JPG|thumb|upright|Patti Scialfa]] Bokssettet ''[[Live/1975&ndash;85]]'' med fem LP-plater (eller tre CD-er) med konsertopptak som ble utgitt i slutten av 1986 og ble det første bokssettet som debuterte på førsteplass på de amerikanske albumlistene. Det er et av de mestselgende konsertalbum gjennom alle tider, med over 13 millioner solgt i USA. ''Live 1975–85'' oppsummerte Springsteens karriere til da og viste fram en del av det som gjorde konsertene populære: skiftene fra melankolske sanger til festrock og tilbake, de lange personlige fortellingene før enkelte sanger – blant dem også noen som beskrev Springsteens vanskelige forhold til faren, og den instrumentale djervheten og dyktigheten i E Street Band som eksempelvis den lange [[koda]]en (avsluttende del) på «Racing in the Street».

I løpet av [[1980-tallet]] ble det startet flere [[fanzine]]r omkring Springsteen, blant annet ''[[Backstreets (magasin)|Backstreets]]'' i [[Seattle]] som fortsatt eksisterer, nå som en profesjonell utgivelse i samarbeid med Springsteens management.

Etter dette kommersielle toppunktet utga Springsteen det langt mer lavmælte og innadvendte albumet ''[[Tunnel of Love]]'' (1987), en refleksjon over kjærlighet som blir funnet, tapt og sløst bort. Her medvirket E Street Band bare på deler av plata. Albumet skildret et ulykkelig forhold, og sees som et forvarsel om bruddet med ektefellen Julianne Phillips. Kjærlighetens utfordringer ble skildret i sangen «Brilliant Disguise»: «''I heard somebody call your name, from underneath our willow. I saw something tucked in shame, underneath your pillow. Well I've tried so hard baby, but I just can't see. What a woman like you is doing with me.''»

Under den påfølgende turneen ''Tunnel of Love Express'' gjorde Springsteen flere endringer i sceneopplegget, han hoppet over flere gamle favorittsanger og introduserte en blåserrekke. Under den europeiske turnen ble Springsteens nære forhold til korsangeren [[Patti Scialfa]] offentlig, og Phillips og Springsteen ba om skilsmisse i 1988.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rollingstone.com/artists/brucespringsteen/biography |tittel=«Bruce Springsteen biography» |besøksdato=2011-10-23 |arkiv-dato=2007-12-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071230074133/http://www.rollingstone.com/artists/brucespringsteen/biography |url-status=død }}</ref> Senere i 1988 ble Springsteen hovedtrekkplasteret i den verdensomspennende turnen ''Human Rights Now!'' for [[Amnesty International]]. I slutten av [[1989]] oppløste han E Street Band, og sammen med Scialfa flyttet han til [[California]] hvor de giftet seg i [[1991]].