Redigerer Bragernes (avsnitt)

==== Eldre enn 1811 ====

* Gjetergata
* Erik Børresens allé, fra Engene opp til Bergstien. Het frem til 1869 Møllergaten etter to møller som lå ved gaten, deretter ble gata oppkalt etter skibsrederen og politikeren [[Erik Andreas Børresen]] den fikk da navnet Erik Børresens gate. Gaten ble beplantet med en praktfull allé, med to kjørebaner på hver side, i 2003 ble navnet endret til Erik Børresens allé.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/erik-borresens-alle/|tittel=Erik Børresens allé {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
* Brannpostveien, mellom Erik Børresens alle opp til Gjetergata. Brannpostveien var en del av et gammelt veisystem fra Lier som dengang het Brandpostbakken.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/brannpostveien/|tittel=Brannpostveien {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
* Schwenckegata, mellom Arups gate og Bergstien. Etter bybrannen i 1866 er det kun en håndfull bygninger på Bragernes som har overlevd fra tiden før. Brannstasjonen ved torget og noen hus i Schwenkegata/Arups gate overlevde brannen.
* [[Fil:Sommerfryd gård.JPG|miniatyr|Sommerfryd gård i Bergstien 65.]]Konggata, frem til den møter Hans Hansens vei og Bergstien. Bygningsmiljøet i Konggata er noe av det eldste bevarte på Bragernes. Dette er gjennomgående små trehus med saltak og lav etasjehøyde. Husene står gavl mot gavl langs det smale gatelopet, og danner en sammenhengende rekke mot gata. Gata var opprinnelig en vannvei. I annen halvdel av 1700-tallet var gaten et slumstrøk og bebyggelsen hadde den laveste gjennomsnittsverdi på hele Bragernes. Rundt 1800 hadde Konggatens 34 hus i alt 209 beboere.<ref>{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/konggaten/|tittel=Konggaten {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>  Gaten har sitt navn etter [[Stodderfogd]]en Jacob Helgesen, som bodde der i 1660-årene, jobben hans var å jage omstreifere ut av byen.<ref>{{Kilde www|url=http://byleksikon.drmk.no/stodderkongen/|tittel=«Stodderkongen» {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
* Bergstien, fra Konggata til Schwenckegata, her er det bygninger fra så tidlig som 1800, deriblant [[Sommerfryd gård]].
* [[Strømsgata]], fra Drammenselva opp til Haugesgate, der [[Børresen skole]], Evjengården og Bragernes hospital befinner seg, noen av byens mest ikoniske bygg.
* Hotvetveien, mellom Haugesgate og frem til den møter Per Sivles gate. Langs veien finner vi Øren Hageby og Hotvet gård fra 1857. Veien var sammen med Landfalløya den gamle hovedveien på Bragernes, og kaltes frem til 1898, «Den nye vei». Veien har sitt navn etter Hotvet gård som den passerer. Den utgår fra Hauges gate ved Rebbansbakken og fortsetter mot Rosenkrantzgaten der den brytes.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/hotvetveien/|tittel=Hotvetveien {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>

[[Fil:Biengården i Øvre Storgate 57.jpg|miniatyr|Biengården i Øvre Storgate 57.]]
[[Fil:Drammens teater 2018 (2).jpg|miniatyr|Drammens Teater i Øvre Storgate 12.]]

===== Mellom 1811 og 1866 =====

* [[Øvre Storgate]], inneholder et helhetlig bygningsmiljø som er bevart fra tiden mellom 1811 og 1866. Her er den gamle bygningsstrukturen bevart, med våningshus i Bidemeierstil mot gata og sjøbod og uthus mot Drammenselva. Denne bygningsstrukturen utgjorde bygningsmassen på Bragernes før den store bybrannen i 1888. Bygningene i dette området har, med noen unntak, gjennomgått lite forandringer, og fremstår i stor grad som autentiske både med tanke på bygningsmateriell, utforming og detaljering. Detaljer som dører, inngangspartier, gesimsbånd og paneler, er noe av det som skiller seg ut i forhold til bebyggelse fra senere perioder. Det aller mest kjente bygget langs denne veien er garantert [[Drammens Teater]] som har sin opprinnelse i 1870, andre bygninger verdt å nevne er Harmonien, Biengården og Wenneberggården. Det opprinnelige navnet på gaten var Storgaten.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/ovre-storgate/|tittel=Øvre Storgate {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
* Øvre Strandgate, går langs elva fra bybrua fram til Øvre Storgate ved enden av [[Parken|Drammens Park]], veien fikk navnet i 1869.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/ovre-strandgate/|tittel=Øvre Strandgate {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
* [[Fil:Drammen Bragernes haugesgate 46 IMG 2692.JPG|miniatyr|Evjengården i Hauges gate 46.]]Haugesgate, fra [[Gamle Kirkeplass]] og østover til Engene og videre frem til Amtmand Bloms gate. Bygninger, Frimurerlosjen.
* Amtmand Bloms gate, er en lengre tverrgate som etter bybrannen i 1866 ble anlagt fra Nedre Storgate opp til Bergstien, i den annledning fikk gata navnet Theatergaden etter det daværende teater som lå ved enden av gata der Børsbygningen ligger. I 1869 fikk den sitt nåværende navn etter amtmann i Buskerud [[Gustav Peter Blom]].<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/amtmand-bloms-gate/|tittel=Amtmand Bloms gate {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>
* [[Fil:Drammen Bragernes haugesgate 62 IMG 2771.JPG|miniatyr|Bragernes hospital i Hauges gate 62.]]Amtmand Bangs gate, het tidligere Aasmund Vinjes gate, men fikk i 1905 sitt nye navn etter [[Thomas Cathinco Bang]]. Gaten skrives i likhet med Amtmand Bloms gate, fortsatt «amtmand» og ikke «amtmann», grunnen er at tittelen amtmand ble avskaffet før rettskrivningen av 1917 trådte i kraft.<ref>{{Kilde www|url=https://byleksikon.drmk.no/amtmand-bangs-gate/|tittel=Amtmand Bangs gate {{!}} Drammen Byleksikon|besøksdato=2022-08-29|verk=byleksikon.drmk.no}}</ref>