Redigerer Boudewijn de Groot (avsnitt)

== Den amerikanske perioden ==
Da han i [[1979]] kom tilbake til Nederland dro han på en omfattende turné i Nederland og [[Belgia]], deretter spilte han inn albumet ''Van een afstand''. På albumet, som kom ut i begynnelsen av [[1980]], var det et gjenhør med noen klassiske De Groot/Nijgh-numre, slik som ''Tip van de sluier'', som ble gitt ut på singel og brukt i filmen med samme navn, laget av studiekammeraten Frans Bromet. Men, den hadde også tekster av [[Ruud Englander]], René Daalder, Herman Pieter de Boer og Ernst Jansz. På den siste sangen fikk han litt hjelp av sønnene Marcel og Jim, og på baksiden av platecoveret kan man se han med dattera Caya.

[[Fil:Boudewijn de Groot.jpg|250px|thumb|Boudewijn de Groot under en opptreden i [[1982]].]]
Sommeren [[1980]] dro han igjen tilbake til [[Hollywood]] for å fullføre et kurs og bli en bedre filmmusikkomponist. I [[1981]] kom han tilbake for å gjøre en intensiv [[turné]] i Nederland og [[Belgia]]. Opptakene fra turneen ble gitt ut på en [[LP]] som ble kalt ''Concert''. I [[1982]] kom De Groot tilbake fra Amerika forgodt. 

En ny utfordring bydde seg da han ble spurt av Phonogram i [[Tyskland]] om å ta opp en [[tysk]]språklig LP. Noen av de gamle sangene ble oversatt og arrangert på nytt og spilt inn på tysk, under tittelen ''Bo de Groot''. Forventningene var høye, men etter dårlig promotering av Phonogram i Tyskland, falt prosjektet i grus etter utgivelsen av albumet. I mellomtiden gjorde [[Hans de Booij]] en stor hit av «Annabel», en sang som var blitt liggende ved opptak av ''Van een afstand''.

I mellom tiden hadde De Groot arbeidet i [[Amerika]], med tekster for sitt nye prosjekt, hvor han lot seg inspirere av den [[Futurisme|futuristisk]]e verdenen i ''Blade Runner''. I [[1984]] kom plata ''Maalstroom'', som viste en helt annen, kaldere tone enn det som var typisk for De Groot. Alle sangene var skrevet av ham selv, utenom «Vlucht in de werkelijkheid», hvor tekstene kom fra Nijgh og «Code» hvor musikken kom fra Vrienten. De Groot arrangerte og produserte plata selv. Plata imponerte ingen og ble liggende halvveis på hitlistene.

Etter at Maalstroom-prosjektet mislyktes, bestemte De Groot seg for å legge popmusikken bak seg. Han begynte å oversette [[thriller]]e og [[detektivroman]]er, som bøker av [[Stephen King]] og [[Scott Turow]]. Og var med på å produsere en tv-serie om de forskjellige strømningene i den nederlandske popmusikken for krinkastingsselskapet [[IKON]]. Han begynte også et samarbeid med Pim de la Parra, som han hadde gått på filmakademiet med, som han produserte noen filmmusikkspor for og spilte hovedrollen i filmen hans ''Let the music dance''. Deretter skrev han musikken til to filmer av [[Paul Ruven]], og produserte plater for ''The Shooting Party'', [[Bram Vermeulen]], [[Stef Bos]] og Rowwen Hèze.     

I [[1991]] tok han igjen fatt på en ny musikalsk utfordring, da han ble spurt om å spille [[Anton Tsjechov]] i musikalen [[Tsjechov]] av [[Robert Long]] og [[Dimitri Frenkel Frank]]. I [[1992]] kom et opptak av musikken fra [[musikal]]en på [[CD]]. De Groot stod på med Tsjechov til [[1993]]. Samme år møtte De Groot, hjemme hos Nijgh Nijghs ex-kone, Anja Bak, Boudewijn og Anja fant tonen og giftet seg i [[1995]]. Han ble samme år spurt om å spille Otto Frank i en dramatisering av ''[[Anne Franks Dagbok]]''.