Redigerer Boris Johnson (avsnitt)

=== Borgermester i London ===
[[Fil:Ken Livingstone 2008.png|miniatyr|[[Ken Livingstone]] tapte for Boris Johnson i 2008 og 2012.]]
I juli 2007 kunngjorde Johnson at han ønsket å stille som De konservatives kandidat til borgermestervalget i London om et års tid. Han sa at muligheten til å lede nasjonens hovedstad var for god til å gå glipp av. Ledelsen i det konservative partiet hadde slitt med å finne en profilert kandidat, og lettelsen var stor da Johnson bekreftet at han ville kjempe om å bli de konservatives kandidat til borgermestervervet. Sittende borgermester [[Ken Livingstone]] ønsket konkurrenten velkommen, men hevdet at Johnsons sterkt høyreorienterte meninger ville være til alvorlig skade for London.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/uknews/1557547/Boris-Johnson-to-run-for-mayor.html The Telegraphs omtale av nominasjonskampen, juli 2007]</ref>

I september 2007 vant Johnson kampen om å bli de konservatives kandidat. Han fikk 75 prosent av {{formatnum:20000}} avgitte stemmer i et valg som var åpent for alle londonere.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7014739.stm BBCs omtale av valget, september 2007]</ref> I mars 2008 startet Johnson sin offisielle valgkamp, godt støttet av partileder David Cameron.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7322028.stm BBCs omtale av valgkampåpningen, mars 2008]</ref> Ved et borgermestervalg i London skal velgerne krysse av for en første- og andrekandidat. Dersom en kandidat får over halvparten av førstestemmene, blir han borgermester. Dersom ingen kandidater får mer enn halvparten av førstestemmene, blir alle kandidater foruten de to med flest førstestemmer eliminert. Andrestemmene til de frafalte kandidatene blir så fordelt på de to gjenværende kandidatene.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-england-london-17769428 BBCs omtale av hvordan valget foregår]</ref><ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/1913772/Boris-Johnson-and-Ken-Livingstone-target-second-choice-votes.html The Telegraphs omtale av valget, april 2008]</ref> Etter at andrestemmene var fordelt, sto Johnson igjen som vinner. Han fikk {{formatnum:1168738}} første- og andrestemmer, mens motkandidaten Ken Livingstone fikk {{formatnum:1028966}} første- og andrestemmer. Oppmøtet var på rekordhøye 45 prosent.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/politics/7380947.stm BBCs omtale av valget, mai 2008]</ref> Etter valgseieren kunngjorde Johnson at han kom til å trekke seg som parlamentsmedlem.<ref>[http://www.guardian.co.uk/politics/2008/may/03/london08.boris1 The Guardians omtale av valgseieren, mai 2008]</ref>

I mai 2012 ble Johnson gjenvalgt som borgermester, også denne gang var det Livingstone som var den viktigste utfordreren. Denne gang ble valget jevnere. Johnson fikk 44 prosent av førstestemmene, mens Livingstone fikk drøyt 40 prosent. Etter at andrestemmene var fordelt, satt Johnson igjen med 51,5 prosent av stemmene, mens Livingstone fikk 48,5 prosent.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-17946742 BBCs omtale av 2012-valget, mai 2012]</ref> Statsminister David Cameron var henrykt over Johnsons gjenvalg.<ref>[http://www.bbc.co.uk/news/uk-politics-17968021 BBCs omtale av Camerons reaksjon, mai 2012]</ref>

Ifølge den britiske journalisten Adrian Wooldridge var det Johnsons støtte til kampanjen for at Storbritannia skulle ut av EU, som avgjorde saken. Uten støtte fra Johnson hadde ikke mer enn en tredjedel av velgerne støttet utmeldelse.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bloomberg.com/opinion/articles/2023-06-11/boris-johnson-resigns-the-tragic-fall-of-britain-trump?srnd=premium-europe|tittel=The Tragic Fall of Boris Johnson|besøksdato=12. juni 2023|forfattere=Adrian Wooldridge|dato=11. juni 2023|forlag=Bloomberg|sitat=What are we to make of the man who resigned in such a huff on Friday? However much you loathe Johnson, it is important to recognize that he was one of the most consequential politicians of the post-war era. Britain would never have left the European Union had it not been for Johnson’s charisma and ambition. Before he threw his weight behind Vote Leave, “Brexit” had been the cause of Tory obsessives such as Bill Cash and angry populists such as Nigel Farage. Between them, the obsessives and the populists had no chance of mobilizing more than a third of the population. Johnson knew how to speak to the broad mass of the British people. It’s easy to forget, given his current unpopularity, that he was a popular mayor of London — Britain’s most progressive and multicultural city — as well as a consummate public performer. He was also widely regarded in Tory circles as the coming man. His decision to back “Leave” transformed Brexit in Tory circles from the cause of the old bores, where Cameron believed he had consigned it, to the passion of the Young Turks. Britain’s establishment hates him with a cold fury: If Margaret Thatcher destroyed the post-war Keynesian consensus, Boris Johnson destroyed the Europhile consensus.}}</ref>