Redigerer Boris Jeltsin (avsnitt)

=== Presidentperiode (1991–1999) ===
[[Fil:Putin - Wall of Grief, 2017 (5) (cropped).jpg|miniatyr|Jeltsins enke Naina (i midten), datter Tatjana og Putin i 2017 ved monumentet over ofrene for [[Stalin]]s regime.]]

I oktober 1992 overleverte han til Polens president, [[Lech Wałęsa]], dokumenter som viste at Stalin hadde beordret [[Katyn-massakren]]. Han besøkte [[Sør-Korea]] i 1992, og landene undertegnet en historisk vennskapsavtale. I januar 1993 undertegnet han [[Start-avtalene|START II]]-avtalen med USAs president.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1993|tittel=Hvem, hva, hvor|isbn=8251614449|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110448191}}</ref> Han var på offisielt besøk i Norge 25.–26. mars 1996. Det første frie presidentvalget i landets historie ble avholdt 16. juni 1996. Jeltsin fikk 34,8 % av stemmene i første valgomgang mot [[Gennadij Ziuganov]] som oppnådde 32,1 %. I andre valgomgang 3. juli fikk Jeltsin 53,7 % og Ziuganov 40,4 %.<ref>{{Kilde bok|utgivelsesår=1996|tittel=Hvem, hva, hvor|isbn=8251616107|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011030703014}}</ref>
[[File:White House-3.JPG|thumb|Det brannskadde «[[Det hvite hus (Moskva)|hvite hus]]» i Moskva etter stridighetene i oktober 1993. Bygget huset parlamentet som etter dette [[Statsdumaen|ble reformert]] av Jeltsin og flyttet til et annet bygg.]]
I september-oktober 1993 var det en konstitusjonell krise i Russland mens det pågikk tautrekking mellom presidenten og parlamentet. Jeltsin brukte hæren som skjøt med tanks mot parlamentsbygningen. Da motstanderne i parlamentsbygget ga opp innførte han unntakstilstand og forbød flere organisasjoner, blant annet kommunistpartiet. ''[[Pravda]]'' og flere andre aviser måtte innstille publiseringsvirksomheten.<ref>{{Kilde avis|tittel=Yeltsin crushes revolt|url=https://www.theguardian.com/world/1993/oct/05/russia.davidhearst|avis=The Guardian|dato=1993-10-05|besøksdato=2019-03-06|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Jonathan|etternavn=Steele|fornavn2=David|etternavn2=Hearst|side=|sitat=President Boris Yeltsin moved swiftly last night to stamp his absolute power on Russia by suspending a range of political movements and closing opposition newspapers after the surrender of his main parliamentary opponents in the wake of the assault on the Russian White House. Under a decree following the state of emergency that Mr Yeltsin imposed on Sunday, the National Salvation Front, the Russian Communist Party, the United Front of Workers and the Union of Officers were banned, while Pravda, the former organ of the Soviet Communist Party, and a number of other papers were told to cease publication.}}</ref> Det var en stund frykt for at situasjonen kunne utvikle seg til borgerkrig. Med unntak av [[Folkerepublikken Kina]] støttet andre land i praksis Jeltsin i denne situasjonen.<ref name="Stefansen"/>

Jeltsin er blitt kritisert for sin innsats som president i Russland; en innsats som omfatter flere regjeringskriser og krig i [[Tsjetsjenia]]. Den første krigen i Tsjetsjenia (1995–1996) og økonomiske problemer med ukontrollert inflasjon, økende fattigdom og oligarker som beriket seg, undergravde Jeltsins autoritet og grep om makten midt på 1990-tallet.<ref name="NYT"/><ref name="Spiegel"/> Ved valget til den nye nasjonalforsamlingen i desember 1993 gikk Jeltsins støttepartier sterkt tilbake. Jeltsin senket etter dette farten i de raske reformene ved overgangen til markedsøkonomi. I august 1994 var han i [[Berlin]] da de siste russiske styrkene forlot byen som hadde vært okkupert av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] etter [[andre verdenskrig]].<ref name="Stefansen"/>

Jeltsin annonserte i februar 1996 at han ville stille til gjenvalg. Jeltsins parti, Vårt hjem – Russland, hadde ved parlamentsvalget i desember 1995 fått 10 % av stemmene mens kommunistpartiet ledet av [[Gennadij Ziuganov]] fikk nesten en fjerdedel av stemmene. I oktober hadde Jeltsin vært innlagt på sykehus og var på den tiden nede i 3 % oppslutning på meningsmålingene. Ved presidentvalget 3. juli 1996 oppnådde han 54 % i siste valgomgang mot Ziuganov (vel 40 %).<ref>''Le Monde Diplomatique'', mars 2018, s. 20.</ref> Jeltsins valgkamp leide inn de tre amerikanske konsulentene [[George Gorton]], Dick (Richard) Dresner og Joe Shumate for å bistå i valgkampen. Dresner hadde tidligere tilrettelagt Bill Clintons valgkamp i Arkansas og Gorton arbeidet senere for [[Arnold Schwarzenegger]]s valgkamp i California. Gorton og Shumate hadde arbeidet for [[Pete Wilson]]s valgkamp i California, mens Dresner medvirket til Wilsons mislykkede forsøk på å bli nominert til presidentvalget. Det er uklart hvor avgjørende disse var for å få gjenvalgt Jeltsin som hadde et tilsynelatende håpløst utgangspunkt med 6 % oppslutning i begynnelsen av 1996. [[Roger Spottiswoode]]s film ''[[Spinning Boris]]'' (2003) mener å fortelle den sanne historien om hvordan disse «spindoktorene» sørget for at Jeltsin vant valget. Personer i Jeltsins stab avviste påstandene om at konsulentene hadde noen betydning.<ref>{{Kilde avis|tittel=Arnie's spin doctors spun for Yeltsin too|url=https://www.theguardian.com/world/2003/sep/07/film.russia|avis=The Guardian|dato=2003-09-07|besøksdato=2020-05-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Kevin|etternavn=O'Flynn|side=|sitat=Spinning Boris, starring Jeff Goldblum, will be shown in the US next year but has just been released on video in Russia. It claims to tell the 'true' story of how three American political consultants – including Schwarzenegger's current campaign manager George Gorton – were secretly hired by Yeltsin and turned him from an election no-hoper with 6 per cent support to the victor within six months.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/article/bt-b8n2v.html|tittel=Schwarzenegger satser på politikken|besøksdato=2020-05-17|forfattere=|dato=3. juni 2003|språk=nb|verk=www.bt.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0"/><ref>{{Kilde avis|tittel=RESCUING BORIS|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,984833-3,00.html|avis=Time|dato=1996-07-15|besøksdato=2020-05-17|issn=0040-781X|språk=en-US|fornavn=Michael|etternavn=Kramer|side=|sitat=The secret story of how four u.s. advisers used polls, focus groups, negative ads and all the other techniques of american campaigning to help boris yeltsin win.}}</ref> Rådene fra konsulentene skal ha blitt formidlet via Jeltsins datter Tatjana Jeltsina og de møtte aldri Jeltsin personlig. Konsulentene behersket ikke russisk og arbeidet med hjelp fra tolker og oversettere. Jeltsins valgkamp begynte å angripe kommunistene etter råd fra de amerikanske konsulentene, noe Jeltsins egne rådgiver skal ha advart mot.<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-1996-07-09-mn-22423-story.html|tittel=Americans Claim Role in Yeltsin Win|besøksdato=2020-05-17|forfattere=|dato=1996-07-09|språk=en-US|verk=Los Angeles Times|forlag=|sitat=Hired in February through a San Francisco firm with connections in Moscow, Gorton said that the team members never met Yeltsin. Instead, they sent their detailed, unsigned memos to his daughter. “We were told that we were formally retained as advisors to the Yeltsin family.”}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Moscow Journal;The Americans Who Saved Yeltsin (Or Did They?)|url=https://www.nytimes.com/1996/07/09/world/moscow-journal-the-americans-who-saved-yeltsin-or-did-they.html|avis=The New York Times|dato=1996-07-09|besøksdato=2020-05-17|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Alessandra|etternavn=Stanley}}</ref>

Han ble gjenvalgt som president i 1996 og gjennomgikk kort tid etter valget en omfattende hjerteoperasjon som gjorde ham sykmeldt i flere måneder. Hans andre periode var preget av lange fravær og fire utskiftinger av statsminister.<ref name="Stefansen">{{Kilde bok|forfatter=Stefansen, Arnt|utgivelsesår=2000|tittel=Verdens store ledere|isbn=8254002886|utgivelsessted=Oslo|forlag=Faktum Orfeus forl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071205111|side=80}}</ref> Før valget i 1996 inngikk han en avtale med «de syv [[oligark]]er» (eller «syv bankmenn») ([[Boris Berezovskij]], [[Mikhail Fridman]], Piotr Aven, [[Mikhail Khodorkovskij]], Vladimir Potanin og Aleksander Smolenski) om at de skulle få aksjer i de store selskapene dersom de støttet Jeltsin i valgkampen.<ref>{{Kilde avis|tittel=The oligarchs are gone. Long may they prosper!|avis=Financial Times|url=|etternavn=|fornavn=|dato=3. juli 2019|side=8|sitat=Most agree on the original seven: Boris Berezovsky, Mikhail Fridman, Pyotr Aven, Vladimir Gusinsky, Mikhail Khodorkovsky, Vladimir Potanin and Alexander Smolensky — young bankers who struck a deal with former president Boris Yeltsin ahead of the 1996 election. The infamous “loans for shares” deal worked thus: they agreed to fund Yeltsin’s lacklustre campaign and use media assets to trash his communist opponent in exchange for shares in some of Russia’s biggest companies. When Yeltsin won, so did the oligarchs.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://foreignpolicy.com/2019/07/24/boris-johnsons-russian-oligarch-problem/|tittel=Boris Johnson's Russian Oligarch Problem|besøksdato=2019-08-15|forfattere=|dato=24. juli 2019|fornavn=Mark|etternavn=Galeotti|språk=en-US|verk=Foreign Policy|forlag=|sitat=}}</ref>