Redigerer Borderline personlighetsforstyrrelse (avsnitt)

===Differensialdiagnoser===
Vanlige komorbide (samtidige) forhold er psykiske lidelser som rus, depresjon og andre stemningslidelser og personlighetsforstyrrelser.

Borderline personlighetsforstyrrelse og stemningslidelser  forekommer ofte samtidig.<ref name="Robinson"/> Enkelte trekk ved borderline personlighetsforstyrrelse kan overlappe med symptomer på stemningslidelsen, noe som betydelig kompliserer den differensialdiagnostiske vurderingen.<ref>{{cite journal |author=Bolton S, Gunderson JG |title=Distinguishing borderline personality disorder from bipolar disorder: differential diagnosis and implications |journal=Am J Psychiatry |volume=153 |issue=9 |pages=1202–7 |year=1996 |month=september |pmid=8780426 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=8780426}}</ref><ref name="APAguide">(2001). " [http://www.psych.org/psych_pract/treatg/pg/BPD_05-15-06.pdf Treatment of Patients With Borderline Personality Disorder] ". ''APA Practice Guidelines.''  Besøkt 21. september 2007.</ref><ref>[72] ^ " [http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/diffdx.htm Differential Diagnosis of Borderline Personality Disorder] {{Wayback|url=http://www.borderlinepersonalitytoday.com/main/diffdx.htm |date=20070205080924 }} ". ''BPD Today.''  Besøkt 21. september 2007.</ref>

Begge diagnoser involverer symptomer med "humørsvingninger". Ved borderline personlighetsforstyrrelse dreier det seg om en markert labilitet og reaktivitet i stemningsleiet, noe som ofte blir definert som emosjonell dysregulering.<ref>[https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/borderline-en-orkan-av-emosjonell-dysregulering-2 Borderline - en orkan av emosjonell dysregulering] {{Wayback|url=https://www.hjelptilhjelp.no/Personlighetsforstyrrelser/borderline-en-orkan-av-emosjonell-dysregulering-2 |date=20200220185625 }} Ove Heradstveit (2015) Hjeltilhjelp.no.</ref> Atferden er vanligvis i respons til eksterne psykososiale og intrapsykiske stressfaktorer.

Bipolar depresjon er generelt mer vedvarende, med søvn- og appetittforstyrrelser, samt en markert manglende reaktivitet i stemningsleiet. Stemningsleie og humør ved borderline personlighetsforstyrrelse, og komorbid dystymi, er typisk markert mer reaktivt, og søvnforstyrrelser ikke akutt.<ref>{{cite book |author=Jamison, Kay R.; Goodwin, Frederick Joseph |title=Manic-depressive illness |publisher=Oxford University Press |location=Oxford [Oxfordshire] |year=1990 |pages= |isbn=0-19-503934-3 }}</ref>

Forholdet mellom bipolar lidelse og borderline personlighetsforstyrrelse har vært diskutert. Noen mener at sistnevnte representerer en subterskelform for affektiv lidelse,.<ref>{{cite journal |author=Akiskal HS, Yerevanian BI, Davis GC, King D, Lemmi H |title=The nosologic status of borderline personality: clinical and polysomnographic study |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |issue=2 |pages=192–8 |year=1985 |month=februar |pmid=3970243 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=3970243}}</ref> De fleste mener at det dreier seg om ulike lidelser, men at de kan forekomme<ref>{{cite journal |author=Gunderson JG, Elliott GR |title=The interface between borderline personality disorder and affective disorder |journal=Am J Psychiatry |volume=142 |issue=3 |pages=277–88 |year=1985 |month=mars |pmid=2857532 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=2857532}}</ref> samtidig.<ref>{{cite journal |author=McGlashan TH |title=The borderline syndrome. II. Is it a variant of schizophrenia or affective disorder? |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=40 |issue=12 |pages=1319–23 |year=1983 |month=desember |pmid=6651467 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Pope HG, Jonas JM, Hudson JI, Cohen BM, Gunderson JG |title=The validity of DSM-III borderline personality disorder. A phenomenologic, family history, treatment response, and long-term follow-up study |journal=Arch Gen Psychiatry |volume=40 |issue=1 |pages=23–30 |year=1983 |month=januar |pmid=6849616 }}</ref>

Det er viktig å understreke at medisinske tilstander som forårsaker atferdsmessige funksjonsendringer kan resultere i et klinisk bilde som til en viss grad likner borderline personlighetsforstyrrelse. Hormonell dysfunksjon over en lang periode, eller hjernedysfunksjon (for eksempel encefalopati) kan resultere i identitetsforstyrrelse og humørlabilitet.   Ulike frontallappsyndrom kan resultere i manglende hemninger og impulsiv atferd.

Komorbide forhold ved borderline personlighetsforstyrrelse er vanlige. Når man sammenligner personer med diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse med dem som er diagnostisert med andre personlighetsforstyrrelser, viser de med borderline en høyere forekomst av:<ref>{{cite journal |author=Zanarini MC, Frankenburg FR, Dubo ED, ''et al.'' |title=Axis I comorbidity of borderline personality disorder |journal=Am J Psychiatry. |volume=155 |issue=12 |pages=1733–9 |year=1998 |month=desember |pmid=9842784 |doi= |url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/content/full/155/12/1733}}</ref>

* angstlidelser
* affektive lidelser (inkludert klinisk depresjon og [[Bipolar lidelse|bipolar lidelse)]]
* [[spiseforstyrrelse]]r (inkludert [[anorexia nervosa]] og bulimi)
* og, i mindre grad, somatoforme eller viljestyrte lidelser
* dissosiative lidelser
* Rus er et vanlig problem, enten på grunn av impulsivitet eller som en mestringsmekanisme, og 50 til 70 prosent av psykiatriske inneliggende pasienter med borderline viser seg å oppfylle kriteriene for en ruslidelse, særlig alkoholavhengighet eller skadelig bruk, ofte  kombinert med misbruk av andre rusmidler.<ref>Gregory, R. (2006). " [http://www.psychiatrictimes.com/showArticle.jhtml?articleID=194500290 Clinical Challenges in Co-occurring Borderline Personality and Substance Use Disorders] ". ''Psychiatric Times''  '''XXIII'''  (13). Besøkt 23. september 2007.</ref>