Redigerer Bombingen av Steinkjer (avsnitt)

== Gjenoppbygging av byen ==
[[Fil:Gjenreisningsbyen_Steinkjer,_c._1957.JPG|miniatyr|Store deler av Steinkjer måtte gjenoppbygges etter bombeangrepet. Foto fra Steinkjer sentrum omkring 1957 med ny bebyggelse.]]
De aller fleste bygningene på Steinkjer som ble ødelagt var forretningsbygninger, men det tok ikke lang tid før de første forretningene var tilbake i provisoriske lokaler.  [[Virksomhetene]] fant nye plasser i kjellere og hus, leiligheter og skur som slapp unna bombene og brannen som fulgte. Et virksomt forretningsliv ble sett på som en viktig forutsetning for at byen skulle fungere. Brakker for forretningsformål ble derfor prioritert fremfor boligbrakker til de mange som mistet sine privatboliger.<ref>[[#Koldaas|Koldaas (1955), s. 25]]</ref> På de utbombede og nedbrente tomtene som sto igjen på Steinkjer, ble det på få måneder oppført brakke etter brakke med forretninger og boliger. Allerede innen 13. juli 1940 hadde 77 forretnings- og håndverksbrakker og ti boligbrakker blitt tatt i bruk. Gjennom alle krigsårene fram til 1945 hadde det blitt oppført 225 brakker med til sammen 120 leiligheter.<ref name="Pedersen355">[[#Pedersen|Pedersen (1957), s. 355]]</ref>

Den permanente oppbyggingen av bebyggelsen på Steinkjer kom også i gang allerede i 1940. Byen mottok gjennom [[Nasjonalhjelpen]] 57 monteringsferdige hus med i alt 75 leiligheter i gave fra [[Svensk Røde Kors]]. Det ble også kjøpt inn 25 monteringsferdige tomannsboliger fra [[Sverige]]. Dessuten ble det under krigen bygget ferdig 95 leiligheter på privat initiativ. Gjenreisningsplanene for Steinkjer var klare allerede 10. september 1940, men disse krevde okkupasjonsmakten at ble trukket tilbake. Endringsforslag ble gjennomgått, og de nye planene ble endelig stadfestet av departementet 28. oktober 1942.<ref name="Pedersen355" /><ref name="PedersenS">{{ Kilde artikkel | forfatter = Pedersen, Sverre | utgivelsesår = 1943 | tittel = Regulering av det brente sentrum i Steinkjer | utgiver = Brente steders regulering }}</ref>

Den nye reguleringsplanen hadde blant annet som mål å skape en mer oversiktlig hovedgate gjennom byen, og man ønsket også å skape pene fasader mot [[Steinkjerelva]]. Kongens gate ble anlagt som hovedgate, den var 24 meter bred med allébeplantede fortau og to- og treetasjes murgårder i enkel arkitektur. Ei ny bru, som var et viktig element både trafikk- og utseendemessig, var også nødvendig. På begge sider av den nye [[Steinkjerbrua]] ble det anlagt to plasser, og på [[Sørsia]] fikk man torget ved kirka på Steinkjer slik som det er i dag. Etterhvert vokste byen fram ble flere bolig- og forretningsstrøk, samt industriområder, etablert.<ref name="PedersenS" />