Redigerer Bohrs atommodell (avsnitt)

==Klassisk grense==
Bohrs kvantiseringsbetingelse var formulert slik at for veldig store atomer, det vil si når kvantetallet ''n'' er stort, skulle frekvensen av det emitterte lyset være gitt ved den klassiske frekvensen ''f'' for elektronets rundgang i banen. Denne finnes fra den klassiske energibalansen som ga for den totale energien {{nowrap|''E'' {{=}} - ''mv''<sup>2</sup>/2}}. For en bane med radius ''r'' er den angulære vinkelfrekvensen {{nowrap|''&omega; {{=}} v/r'' {{=}} 2''&pi;&thinsp;f''&thinsp;}} som dermed blir {{nowrap|''&omega;'' {{=}} -2''E/L''}} hvor ''L'' er dreieimpulsen. Dette gir for rotasjonsfrekvensen i banen {{nowrap|''f'' {{=}} -''E/&pi;&thinsp;L''}}.

Dette kan nå sammenlignes med frekvensen ''&nu;'' for lyset som sendes ved at elektronet går fra banen med kvantetall ''n'' til nærmeste bane med  kvantetallet ''m = n'' - 1. Fra Rydbergs formel for ''Z'' = 1 følger da

:<math> h\nu =  \left({1\over (n-1)^2} - {1\over n^2}\right) \text{Ry}  = {2\over n^3}\text{Ry} </math>

etter å ha skrevet 1/(''n'' - 1)<sup>2</sup> = 1/''n''<sup>2</sup> + 2/''n''<sup>3</sup> som er riktig i denne grensen hvor ''n'' >> 1. Den kvantiserte energien i banen er {{nowrap|''E'' {{=}} - Ry/''n''<sup>2</sup>}} slik at frekvensen kan skrives som {{nowrap|''&nu;'' {{=}} - 2''E/nh''  {{=}} -''E/&pi;&thinsp;L''}} da den kvantiserte dreieimpulsen  {{nowrap|''L'' {{=}} ''nh''/2''&pi;''}}. Dermed er {{nowrap|''&nu; {{=}} f''}}, og man har overensstemmelse med klassisk fysikk. Dette var Bohrs første bruk av sitt korrespondanseprinsippet som han i de følgende årene gjorde stor bruk av i den videre utviklingen av kvantefysikken.

Når kvantetallet ''n'' >> 1, er elektronet langt utenfor atomkjernen. Atomet oppfører seg da på mange måter som et klassisk system og omtales ofte som et [[Rydbergatom|Rydberg-atom]]. Slike halv-klassiske, atomære tilstander har vist seg å være av interesse i mange sammenhenger innen moderne [[atomfysikk]].