Redigerer Bohols historie (avsnitt)

==Dagohoys oppstand, Bohol river seg løs fra spanjolene (1744&ndash;1829)==
Det andre antispanske opprøret kom i [[1744]]. Den dypere årsak var at befolkningen ikke likte å bli utkommandert til tvangsarbeid, men den utløsende faktor var en annen. Oppstanden ble ledet av [[Francisco Dagohoy|Francisco Sendrijas]] (kalt Dagohoy)<ref name="zaide"/> etter at broren hans var blitt drept. Pater Gaspar Morales S.J., sognepresten i Inabanga, hadde bedt en konstabel – Sagarino, Dagohoys bror – om å fakke en mann som hadde forlatt menigheten og tatt tilflukt i fjellene. Konstabelen fikk tak i ham, men så endte det med at Sagarino ble drept. Da da han ble bragt tilbake til landsbyen, nektet presten å gi ham en kristen begravelse. Presten mente at Sagarino hadde duellert med rømlingen. Den katolske kirke bekjempet duellering og ekskommuniserte duellanter.

Francisco Dagohoy, som var ''cabeza de barangay'' i Inabanga, ble rasende på presten, og mente at broren slett ikke hadde vært med på noen duell, men ble drept da rømlingen motsatte seg arrestasjon. Noe som kompliserte situasjonen, var at presten beordret at liket skulle få ligge å råtne i tre dager foran kirken i Inabanga. Det er imidlertid også mulig at det var Dagohoy som ordnet det slik, for å presse presten til å forandre mening om begravelsen. (Til slutt begravde Dahogoy broren sin selv.)

Han fikk mange rasende folk med seg på sin side, og den [[24. januar]] [[1744]] startet oppstanden med drapet på den italienske sognepresten i Jagna, pater Giuseppe Lamberti S.J. Kort tid etter drepte Dagohoy også pater Morales, og oppstanden spredte seg så over hele Bohol. Biskopen av Cebu, Miguel Lino de Espeleta, forsøkte forgjeves å roe ned situasjonen, og spanjolene forsøkte å gjenopprette sitt styre. Men Dahogoy nedkjempet de spansk–filippinske styrkene som ble satt inn mot ham. Han erklærte øyas uavhengighet og etablerte en egen regjering i fjellene, og var i stand til å utøve kontroll med storparten av øya.

Et særlig energisk forsøk på å få slutt på opprøret kom i [[1747]], da biskop [[Juan de Arrechederra]] var fungerende [[Liste over generalguvernører på Filippinene|generalguvernør]] på Filippinene ([[1745]]&ndash;[[1750|50]]). Han sendte en straffeekspedisjon til Bohol under kommando av Don Pedro Lechuga. Lechuga vant noen få trefninger, men maktet ikke å knuse Dagohoys styrker. Til slutt sendte han et slags commandoraid inn i fjellene for å drepe eller ta til fange Dagohoy, hans søster Gracia, og andre ledere. Men de kom tilbake med uforrettet sak; de klarte ikke å trenge gjennom til Dagohoys befestede tilholdssted.

Også etter Dahohoys død fortsatte oppstanden, og spanjolene klarte bare å holde på noen få landsbyer langs sørkysten.

I løpet av de påfølgende 85 år mislyktes ikke mindre enn 20 spanske generalguvernører, fra [[Gaspar de la Torre]] ([[1739]]&ndash;[[1745|45]]) til [[Juan Antonio Martínez]] ([[1822]]&ndash;[[1825|25]]), å få bukt med opprøret. At det tok så lang tid, skyldes ikke bare den lokale standhaftighet, men at Spania slet med andre problemer i sine kolonier. I de spanske amerikanske koloniene var det opprør mellom [[1810]] og [[1826]], noe som avbrøt [[Manillagallionen|sjøveien til Filippinene]], som gikk fra [[Acapulco]] i [[Mexico]] til Manila.

I [[1845]] ble general [[Mariano Ricafort Palacín y Ararca|Mariano Ricafort]] generalguvernør for Filippinene ([[1825]]&ndash;[[1830|30]]). Han sendte borgermester José Lazaro Cairo for å gjeninnført spansk styre på Bohol. Med en spansk–filippinsk styrke 2.200 mann stor gikk de til angrep den [[7. mai]] [[1827]]. Men det skulle ta mer enn ett års harde kamper og en by spansk ekspedisjon under kaptein Manuel Sanz (ankom i april [[1828]]) før de boholanske patrioter var nedkjempet. De siste rester av opprørsstyrkene ble tatt til fange i Caglayon-hulen. Den [[31. august]] [[1829]] markerer avslutningen av denne fasen i Bohols historie.

De fleste av Dagohoy-opprørets styrker ble benådet, og ble bosatt i nye landsbyer i lavlandet. Disse landsbyene heter idag Batuanan, Cabulao, Catigbian og Vilar (Bilar).

I mellomtiden var jesuittene blitt utvist fra Filippinene i [[1768]], og prester fra augustinerrekollektenes orden, under ledelse av deres tidligere provinsial pater Pedro de Santa Barbara, hadde overtatt ansvaret for den kirkelige betjening av Bohol. Augustinerrekollektene grunnla så innen år [[1800]] de nye landsbyene Tagbilaran, Dimiao, Guindulman, Panglao og Loon, alle i den spanskkontrollerte kystsonen i sør og vest.