Redigerer Bodøsaken (avsnitt)

=== Denovans forfalskninger ===

[[Fil:Gustaf af Wetterstedt (from Hildebrand, Sveriges historia).jpg|miniatyr|Grev [[Gustaf af Wetterstedt]] var en av de sentrale personer i saken fra svensk side]]
[[Fil:Hrabia Lars von Engeström (1751 - 1826).png|miniatyr|Bodøsaken ble en stor utfordring for den svenske utenriksminister [[Lars von Engeström]]]]

På britisk side var det Francis Garden Denovan som hevdet å ivareta interessene til John Everth, David Stead og bankierfirmaet Pole & co. Denovan bodde på den tiden i København,<ref name="Bodosagen38">Yngvar Nielsen 1897, s. 38</ref> og med stor energi reiste han rundt i [[Skandinavia]]; Stockholm, Bodø og var i juli 1819 i Christiania.<ref name="DetFrieNorge77"/> I den norske hovedstaden fikk Denovan ved bestikkelser tak i både den norske regjeringens utredning om saken og dens underliggende originaldokumenter.<ref name="DetFrieNorge78">Sverre Steen 1954, s. 78</ref>

Ved å se de norske dokumentene ble Denovan klar over hvor dårlig Everths sak var. Han begynte derfor med et storstilt falskneri så innholdet i saken dels skulle dreies over mot David Stead og dels holdes vekk fra norske domstoler.<ref name="DetFrieNorge78"/>  Til dette trengte Denovan falske [[certeparti]]er, poliser, brev med falske navn osv. for å legge frem for den britiske, svenske og norske regjering.<ref name="DetFrieNorge78"/> I Stockholm fikk Denovan også låne Strangfords originaldokumenter i saken og byttet de opprinnelige skriv med forfalskninger der det var nødvendig for å underbygge smuglernes krav om erstatning.<ref name="DetFrieNorge78"/> I september 1819 krevde så Lord Strangford at den norske regjering utleverte de varer og frigjorde de eiendommer som tilhørte David Stead, alt sammen beslaglagt i forbindelse med saken mot Everth.<ref name="DetFrieNorge79">Sverre Steen 1954, s. 79</ref>

{{sitat|gjerne navnet til mannen i månen|Denovan ber om falske dokumenter i brev til Everth<ref name="DetFrieNorge78"/>}}

Fungerende utenriksminister grev [[Gustaf af Wetterstedt]] oversendte Lord Strangfords [[diplomatisk note|note]] til fungerende norsk statsminister i Stockholm, [[Mathias Sommerhielm]]. Sommerhielm påpekte at saken måtte behandles av den norske regjeringen i Christiania før den ble lagt frem for kongen for avgjørelse.<ref name="DetFrieNorge80">Sverre Steen 1954, s. 80</ref> På tross av norsk statsskikk ble saken allikevel kun behandlet i norsk statsråd i Stockholm, hvor kongen den 25. oktober 1819 bestemte at Steads varer skulle frigis, under betingelse av at Everth ikke skulle gjøre krav på varene, noe Lord Strangford personlig gikk god for.<ref name="DetFrieNorge80"/> Von Engeström understreket overfor Lord Strangford at kongens avgjørelse var av velvilje overfor en vennligsinnet makt, ikke fordi det var rettslig grunnlag for det.<ref name="DetFrieNorge80"/>