Redigerer Bodø (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Demografi ===
[[Fil:Tettsted 7501 Bodø 2020.png|thumb|right|Tettstedet Bodø og tettstedet [[Løpsmarka]]. {{Byline|Statistisk sentralbyrå|2020|Tettstedkart over Bodø}}]]
Bodø kommune hadde 53 135 innbyggere pr. 2. kvartal 2022<ref>[https://www.ssb.no/kommunefakta/bodo Kommunefakta Bodø - Statistisk sentralbyrå]</ref> og et areal på {{formatnum:1393}}&nbsp;km², hvorav 83&nbsp;km² er [[ferskvann]].<ref name="ssb57">{{Kilde www|tittel=Statistisk årbok 2013, Tabell 57: Folkemengd og areal, etter kommune |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-057.html }}</ref> Dette gir en befolkningstetthet på 38 innbyggere per kvadratkilometer, noe som gjør Bodø til den fjerde tettest befolkede kommunen i Nordland.<ref name="ssb57" /> Tettstedet Bodø har {{Tettsted|7501}} innbyggere pr. {{Tettsted|d|ref}} og er det største i [[Nord-Norge]]. Tettstedet Bodøs areal er på {{Areal norske tettsteder|7501}}, som gir en befolkningstetthet på {{tettstedtetthet|7501}} innbyggere per kvadratkilometer. Blant [[Liste over Norges største tettsteder|Norges 50 største tettsteder]] er Bodø det åttende tettest befolkede tettstedet, etter [[Tettstedet Oslo|Oslo]], [[Tromsdalen]], [[Trondheim]] og [[Tromsø]].<ref>{{Kilde www|tittel=Tettsteders befolkning og areal |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=http://www.ssb.no/beftett }}</ref>

Befolkningen i tettbebyggelsen utgjør 91 % av kommunens innbyggertall. I tillegg til tettstedet Bodø finnes det tre andre tettsteder i kommunen. Disse er [[Løding]], [[Løpsmarka]] og [[Saltstraumen (tettsted)|Saltstraumen]] med henholdsvis {{Tettsted|Løding}}, {{Tettsted|Løpsmarka}} og {{Tettsted|Saltstraumen}} innbyggere pr. {{Tettsted|d|ref}}. Det tidligere administrasjonssenteret i [[Skjerstad|Skjerstad kommune]], [[Misvær]], var tidligere også regnet som et tettsted med 232 innbyggere (2012).

==== Sentrumsoner ====
De fem sentrumssonene i tettstedet Bodø, [[Bodø sentrum|bykjernen]], [[Flatvoll]], [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]], nord på [[Alstad bydel|Alstad]] og [[Mørkved bydelssenter]], utgjør tilsammen 0,81&nbsp;km²,<ref name="ssb-sentrum">{{Kilde www|tittel=Tabell: 09281: Sentrumssoner (K) |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/Define.asp?subjectcode=&ProductId=&MainTable=SentrumsOmrad3&nvl=&PLanguage=0&nyTmpVar=true&CMSSubjectArea=natur-og-miljo&KortNavnWeb=arealsentrum&StatVariant=&checked=true |besøksdato=17. oktober 2013 |kommentar=Velg samtlige felt i øverste boks, og velg så «1804 Bodø» i listen over kommuner }}</ref> og har et innbyggertall på {{formatnum:2084}} personer,<ref name="ssb-sentrum" /> som gir en befolkningstetthet på {{formatnum:2573}} innbyggere per kvadratkilometer. Dette ligger rett over gjennomsnittet i tettstedet Bodø som helhet, men er langt under landsgjennomsnittet på befolkningstetthet i sentrumssoner.<ref name="flere-bor-i-sentrum">{{Kilde www|tittel=Flere bor i sentrum |utgiver=Statistisk sentralbyrå |url=http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/flere-bor-i-sentrum |besøksdato=17. oktober 2013 }}</ref> Der er snittet, per 2003, {{formatnum:3548}} innbyggere per kvadratkilometer,<ref name="flere-bor-i-sentrum" /> noe som betyr at Bodø sentrum og de andre sentrumssonene i liten grad har preg av stor boligbebyggelse, og at det meste av bebyggelsen finnes i bydelene. I de samme sentrumssonene er det registrert {{formatnum:1091}} bedrifter, med tilsammen {{formatnum:7049}} sysselsatte.<ref name="ssb-sentrum" />

==== Pendling ====
[[Fil:Rognan stasjon.jpg|thumb|[[Lokaltog]] fra [[Bodø stasjon|Bodø]], her fra [[Rognan stasjon]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Bodø har både buss- og jernbaneforbindelse til de omkringliggende kommunene, samt flyforbindelse til de norske storbyene og de fleste nordnorske lufthavnene. Dette gjør at Bodø egner seg både for inn- og utpendling og for forretningsreiser. De fleste som pendler inn i kommunen, kommer fra [[Fauske|Fauske kommune]]. Videre følger [[Gildeskål]], [[Meløy]] og [[Saltdal|Saltdal kommuner]].

=== Bydeler og bylandskap ===
{{Utdypende artikkel|Bydeler i Bodø|Indre og ytre by i Bodø}}
[[Fil:Sunset.bodø.norway.jpg|thumb|[[Indre og ytre by i Bodø|Indre by i Bodø]]]]
Bodø er delt inn i 14 bydeler. To av disse ligger i [[Løpsmarka|tettstedet Løpsmarka]], men blir, på grunn av sin beliggenhet rett utenfor bygrensene, medregnet som byen. Bodø deles også inn i [[indre og ytre by i Bodø|indre og ytre by]]. Det finnes to definisjoner. Ifølge den ene definisjonen deles Bodø inn i to større geografisk avskilte deler, kalt satellitter. Da blir den vestre satellitten hvor sentrum ligger, kalt indre by, mens den østlige satellitten kalt ytre by. I denne definisjonen regnes [[Bodø sentrum|sentrum]] og de tre [[Bydeler i Bodø|bydelene]] [[Vestbyen bydel|Vestbyen]], [[Østbyen bydel|Østbyen]] og [[Rønvik bydel|Rønvik]]. Den andre definisjonen tar hensyn til hva som er forstadsområder, og hva som ikke er det. Slik blir Rønvik bydel ekskludert fra indre by, og tilhører i stedet ytre by.

Ytre by kan deles inn i tre enheter. Dette er ytre nord, ytre sør og ytre øst. Blir Rønvik medregnet i ytre by, regnes den til ytre nord, sammen med [[Skivika bydel|Skivika]] og [[Løpsmark bydel]], som ligger i tettstedet Løpsmarka. Ytre sør består av [[Bodøsjøen bydel|Bodøsjøen]], [[Alstad bydel|Alstad]], [[Grønnåsen bydel|Grønnåsen]] [[Øvre Hunstadmoen bydel|Øvre Hunstadmoen]] og [[Nedre Hunstadmoen bydel]]er, mens ytre øst er [[Hunstad bydel|Hunstad]], [[Mørkved bydel|Mørkved]] og [[Støver bydel]]er. Disse skillene er skapt etter hvilken skolekrets ungdomsskolene bruker, for eksempel følger ytre øst grensene til [[Hunstad ungdomsskole]]s skolekrets. I Ytre sør er det [[Alstad ungdomsskole]] og [[Bodøsjøen skole|Bodøsjøen barne- og ungdomsskole]], mens i ytre nord ligger det tre [[barne- og ungdomsskole]]r. Indre by, uten Rønvik, har to barneskoler og én ungdomsskole.

=== Arkitektur ===
{{Utdypende artikkel|Arkitektur i Bodø}}
[[File:Salten_damp.jpg|thumb|Bygget til tidligere [[Saltens Dampskibsselskab]] sentralt i Bodø.{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]

Mye av bebyggelsen i [[Bodø sentrum]], [[Østbyen (Bodø)|Østbyen]] og [[Vestbyen]] består av 40-, 50- og 60-tallsbebyggelse, siden hele Bodø by måtte bygges opp igjen etter bombingen under andre verdenskrig. I bykjernen er det en blanding av rekkehus av tre, til murhus og til tietasjes høyblokker. I de østre sentrumsstrøkene består gatene av rekkehus, fra tre til fem etasjer, med små butikker og boliger over. Bygårdene begynner å dominere sentrum ved [[Bodø stasjon]], som selv er et fredet murhus. Større butikkjeder finnes i strøket, og [[Gågata i Bodø|gågata]] fører med seg paviljonger, benker og over fem etasjes store bygårder. Vest for torget ligger [[Glasshuset]] og kjøpesenter som [[Koch (Bodø)|Koch]] og [[Glasshuspassasjen]].

[[File:Badeparken Vest.jpg|thumb|Karakteristisk blokkbebyggelse i [[Østbyen bydel]]]]
I bydelen [[Rønvika]], som ble omgjort fra store jordbruksområder til boligfelt på under et tiår, har mye 70- og 80-tallsbebyggelse. Enda er ikke hele [[Rønvikjordene]] oppspist av boligene, og de sørøstre delene av bydelen domineres av terrassehus og blokker. På [[Vollen (Bodø)|Vollen]] er det rekkehus og villaer, mens det lenger vestover er mer villastrøk, og enkelte leiligheter og rekkehus. På [[Reinsletta]] og i [[Myrvoll (Bodø)|Myrvoll]] er det tidlig 60-tallsvillaer, men det bygges store blokker i nyere deler. [[Flatvoll]] har blitt et bydelssentrum med butikker og restauranter, mens [[Rønvikleira]] er industri-, havn- og jernbaneområder, selv om det også er innslag butikker, varehus og blokker. Omtrent hele Rønvika er trehus, unntatt Rønvikleira, som er mer moderne i stilen.

[[Stormyra (Bodø)|Stormyra]] er et bisentrum og [[drabantby]], med varehus, kjøpesentrer og verksteder, der mye av arkitekturen i de vestlige strøkene er 90-talls, husene bygd enkle og praktiske, og mye i én eller to etasjer. I de østlige strøkene ligger mange moderne kjøpesentrer som er bygget eller oppusset det siste tiåret, og som har en moderne arkitektur, med glatt og plank veggdekke.

[[Grønnåsen]] bydel har mange rekkehus oppført på slutten av 1990-tallet eller tidlig 2000-tall. Bydelen er kjent for sine mange identiske hus i de østre strøkene, hvor det er rekkehus og villaer side om side. Alle hus har møner, er av tre og er bygget i [[sveitserstil]].

Store deler av bydelen [[Hunstad]] har identiske hus, i fargene blå, hvit, gul, grønn og rød. Husene er av tre og har flate tak, og er kubeformet, med enkle anekser. Bygningene ble oppført midt på [[1970-tallet]]. Lenger nord i bydelen er det rekkehus i en enklere 90-tallsarkitektur av tre, med enkelte villaer. På [[Mørkved]] og [[Støver (Bodø)|Støver]] er det for det meste eneboliger og rekkehus fra 90-tallet. I og rundt [[Universitetet i Nordland|universitetsområdet]], samt mange av de nyere nabolagene i disse bydelene har innslag av blokkbebyggelse.

=== Utdanning ===
[[Fil:Høgskolen i Bodø.jpg|thumb|[[Nord universitet]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
{{Se også|Liste over skoler i Bodø}}

Bodø er en av byene i [[Nord-Norge]] med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privat gymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmennlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970. Da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi/administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning.

[[Høgskolesenteret i Nordland]] ble etablert i 1986 gjennom en sammenslåing av Nordland distriktshøgskole og siviløkonomutdanningen. Det endret navn til [[Høgskolen i Bodø]] i 1994 ved en ytterligere sammenslåing av lærerutdanningen. Den 1. januar 2011 fikk høgskolen universitetsstatus, og ble til [[Universitetet i Nordland]] (UiN). Den 1. januar 2016 ble det slått sammen med [[Høgskolen i Nesna]] og [[Høgskolen i Nord-Trøndelag]] til [[Nord universitet]], med hovedsete i Bodø.

I 1997 åpnet [[Politihøgskolen]] i Bodø, som har avdelinger i [[Oslo]], [[Kongsvinger]] og [[Stavern]]. Politihøgskolen er lokalisert sammen med UiN, på Mørkved, omtrent 8&nbsp;km utenfor Bodø sentrum.

Det finnes en privat skole i Bodø, [[St. Eystein skole|St. Eystein katolske skole]], som er den eneste katolske skolen i [[Salten]], og den fjerde katolske skolen i Norge. Det er en barne- og ungdomsskole lokalisert i [[Vestbyen]], rett ved [[St. Eysteins menighet (Bodø)|St. Eysteins katolske kirke]]. Den øvrige utdannelsen i byen er drevet av kommune, fylke eller stat. I bydelen [[Bodøsjøen]] ligger [[Alberthaugen ungdomsskole]] for vanskeligstilt ungdom.

I [[2021]] var det tilsammen {{formatnum:6248}} elever i den offentlige grunnskolen i Bodø kommune.

De to fylkeskommunale videregående skolene i Bodø er [[Bodø videregående skole|Bodø]] og [[Bodin videregående skole og maritime fagskole|Bodin videregående skole]].

=== Massemedia ===
[[Fil:Avisa Nordland.jpg|thumb|AN-bygget, som rommer blant annet ''[[Avisa Nordland]]'' og [[Radio 3 Bodø]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
Bodøs største er dagsavisa ''[[Avisa Nordland]]'', som kommer seks dager i uka, og har hovedkontor i [[Sentrum Øst]] i Bodø, med eget trykkeri på [[Stormyra (Bodø)|Stormyra]]. Avisa er lokalavis for hele [[Salten]], selv om mesteparten av nyhetene kommer fra Bodøregionen. ''Avisa Nordland'', eller AN, ble stiftet 18. februar 2002 etter at ''[[Nordlands Framtid]]'' og ''[[Nordlandsposten]]'' ble slått sammen.

Andre aviser er månedsmagasinet ''[[Bodø Nu]]'', som deles ut til alle husstander. Avisas viktigste inntektskilde er annonser. Bodø Nu gir også ut nettavisen bodonu.no. ''Nor´sia'' er ei avis for bydelene i [[Ytre nord]] og [[Nordstrand]], og kommer ut hvert kvartal. ''Rønvikavisa'' har også blitt utgitt av [[Rønvik skole]] i de nordlige strøkene i bydelen [[Rønvika]], under forskjellige navn.

[[NRK Nordland]]s hovedkvarter ligger i Bodø og har egne lokaler i sentrum<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/nrk-nordland-inn-i-bodo-360-1.14179028|tittel=NRK Nordland inn i Bodø 360|besøksdato=2019-10-02|dato=2018-08-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>. NRK Nordland har lokalsendinger på TV tre ganger per dag<ref>{{Kilde www| tittel=Distriktsnyhetene i Nordland| utgiver=[[NRK Nordland]]| url=http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-nordland |besøksdato=17. november 2012| kommentar=}}</ref> og radiosendinger flere ganger om dagen<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/snakk-med-oss-1.14177348|tittel=Snakk med oss|besøksdato=2019-10-02|dato=2018-09-10|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>.

[[Radio 3 Bodø]] er den største lokalradioen i Bodø og også den eldste nåværende mediebedriften i byen. Radioen ble stiftet i 1997 etter at Radio 1 la ned sin lokalsatsing og Bodø var den første som forlot franchisekonseptet. Radio 3 Bodø eies delvis av Avisa Nordland og holder til i samme lokaler som avisen.<ref>{{Kilde www|url=https://radio3bodo.no/nyheter/aktuelt/radio-3-25-ar-i-bodo-102154/|tittel=Radio 3 – 25 år i Bodø!|besøksdato=2022-06-20|dato=2022-05-16|språk=nb-NO|verk=Radio 3 Bodø}}</ref>

=== Offentlige etater og institusjoner ===
[[File:Luftfartstilsynet.png|thumb|[[Luftfartstilsynet]]s hovedkvarter i Bodø.]]
Bodø er sete for en rekke etater og institusjoner. Byen var tidligere hovedsete for [[Bodø politidistrikt]] (1984–2002), og deretter for [[Salten politidistrikt]] (2002–2015). Siden 1. januar 2016 er det hovedsete for [[Nordland politidistrikt]].<ref name="politidistrikt" /> Også [[Salten tingrett]] er lokalisert i Bodø som også har regelmessige rettssaker for [[Hålogaland lagmannsrett]], med hovedsete i [[Tromsø]].<ref name="hålogaland-lagmannsrett-om">{{Kilde www |tittel=Om Hålogaland lagmannsrett |utgiver=domstol.no |url=http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Halogaland-lagmannsrett/Om-Halogaland-lagmannsrett/ |besøksdato=12. september 2013 |arkiv-dato=2013-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130701022353/http://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Halogaland-lagmannsrett/Om-Halogaland-lagmannsrett/ |url-status=død }}</ref> Det [[Interkommunalt selskap|interkommunale selskapet]] Salten Brann IKS, som har ansvar for beredskaps-, forebyggings- og feiertjenesten i totalt ni kommuner,<ref name="saltenbranniks-om">{{Kilde www |tittel=Organisasjon |utgiver=Salten Brann IKS |url=http://saltenbranniks.no/index.php?id=113 |besøksdato=12. september 2013 |arkiv-dato=2013-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130922104343/http://saltenbranniks.no/index.php?id=113 |url-status=yes }}</ref> og med 24 brannstasjoner.<ref name="saltenbranniks-brannstasjonene">{{Kilde www |tittel=Brannstasjonene |utgiver=Salten Brann IKS |url=http://saltenbranniks.no/index.php?id=brannstasjonene |besøksdato=12. september 2013 |url-status=yes }}</ref> Et annet interkommunalt selskap, som dekker de samme ni kommunene som Salten Brann IKS, er Iris Salten. [[renovasjon|Avfalls- og renovasjonsselskapet]] har sine fire administrasjoner lokalisert på [[Vikan]], 16 kilometer øst for Bodø sentrum.

Som fylkets største by og fylkeshovedstad huser Bodø [[Fylkeshuset i Nordland|Fylkeshuset]] og [[Fylkesmannen i Nordland]]. [[Bodø domkirke]] har administrasjonen i [[Sør-Hålogaland bispedømme]], i [[Den norske kirke]]. Bispedømmet ble opprettet i [[1952]], og dekker Nordland. Bodø har også nasjonale etater, der [[Luftfartstilsynet]] er mest kjent.<ref name="luftfartstilsynet-kontakt">{{Kilde www |tittel=Kontakt |utgiver=Luftfartstilsynet |url=http://www.luftfartstilsynet.no/kontakt/ |besøksdato=12. september 2013 |arkiv-dato=2013-09-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130902174952/http://www.luftfartstilsynet.no/kontakt/ |url-status=yes }}</ref> Det arbeider 4.500 personer i Bodø kommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/nordland/i-bodo-har-det-nye-radhuset-nettopp-apnet-_-men-eksperter-er-kritiske-til-apne-kontorlandskap-1.14725550|tittel=Han er sjef for 4500 ansatte, men har ikke eget kontor|besøksdato=2019-10-02|dato=2019-10-02|fornavn=Susanne Skjåstad|etternavn=Lysvold|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Helsevesen ===
[[Fil:Nordlandssykehuset Bodø sentrum.jpg|thumb|[[Nordlandssykehuset|Nordlandssykehuset Bodø sentrum]]{{Byline|Lars Røed Hansen}}]]
[[Nordlandssykehuset HF]] har størstedelen av sin administrasjon lokalisert i det [[somatisk]]e sykehuset, som går under navnet [[Nordlandssykehuset]], i Bodø. Byens psykiatriske sykehus, [[Rønvik sykehus]], ligger ved [[Langåsen (Bodø)|Langåsen]] i [[Rønvik bydel]], rundt tre kilometer øst for sentrum.

[[Helse Nord|Helse Nord RHF]] er [[Nord-Norge]] og [[Svalbard]]s [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetak]], og har sin administrasjon i Bodø. Helse Nord RHF er en av fire regionale helseforetak, eid av [[Helse- og omsorgsdepartementet]]. Helse Nord eier de offentlige helseforetakene og sykehusene i Nord-Norge og Svalbard, samt [[Sykehusapotek Nord]]. Bodø huser også [[Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS]],<ref name="luftambulansetjenesten-historie-og-om-oss">{{Kilde www |tittel=Historie og om oss |utgiver=Luftambulansetjenesten |url=http://www.luftambulanse.no/historie-og-om-oss |besøksdato=20. august 2013 |arkiv-dato=2013-06-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130630120618/http://www.luftambulanse.no/historie-og-om-oss |url-status=yes }}</ref> bedre kjent som Luftambulansetjenesten, som holder til i [[Jakhelln brygge]].

Tilsammen er det 12 private og offentlige legesentre og legekontorer i Bodø, i tillegg til to andre utenfor bygrensene i Bodø kommune. Legevakta i Bodø, som ikke er medregnet i listen over legesentre og legekontorer, holder til i [[Bodø Spektrum]] to kilometer sørøst for sentrum. Et interkommunalt overgrepsmottak tjener de elleve nordlandskommunene Bodø, [[Fauske]], [[Sørfold]], [[Hamarøy]], [[Steigen]], [[Saltdal]], [[Beiarn]], [[Gildeskål]], [[Meløy]], [[Værøy]] og [[Røst]].

=== Kirker og religiøse forhold ===
[[Fil:Bodø Cathedral, Southeast view 20150608 1.jpg|thumb|[[Bodø domkirke]] ligger i [[Solparken]].]]
Bodø domprosti er delt inn i åtte [[Sokn]] i Bodø kommune, [[Bodø domkirke|Bodø]], [[Bodin kirke|Bodin]], [[Rønvik kirke|Rønvik]], [[Innstranden]], [[Kjerringøy kirke|Kjerringøy]], [[Misvær kirke|Misvær]], [[Skjerstad kirke|Skjerstad]] og [[Saltstraumen kirke|Saltstraumen]]. I tillegg ligger [[Tverlandet kirke]] i Saltstraumen sokn. Hovedkirka for Bodø domprosti er [[Bodø domkirke]], som også er hovedkirka for soknet Bodø og [[Sør-Hålogaland bispedømme]].

I [[Vestbyen]] ligger [[St. Eysteins menighet (Bodø)|St. Eysteins katolske kirke]], som også har den private barne- og ungdomsskolen [[St. Eystein skole|St. Eystein katolske skole]]. Kirka ligger i [[Tromsø katolske stift]], og har ansvar for kommunene i [[Salten]], i tillegg til kommunene [[Rødøy]], [[Værøy]] og [[Røst]].

[[Metodistkirken i Bodø|Metodistkirken]] ble revet i 2006. På stedet ble det bygget et sjuetasjes leilighetskompleks hvor metodistene har eget seremonirom. Ved rivingen av kirka i 2006 hadde metodistene i Bodø kun 24 medlemmer.

Bodø Frikirke er ei kirke i bydelen [[Rønvika]]. Den har egen menighetsbarnehage, som flyttet inn i moderne lokaler på [[Flatvoll]] i [[2011]].

=== Forsvaret ===
[[File:Two F-16 at Bodø Main Air Station.jpg|thumb|[[F-16]] ved [[Bodø hovedflystasjon]]{{Byline|Rodney K. Prouty}}]]
Bodø har en sterk tilknytning til [[Forsvaret]], og da spesielt til [[Luftforsvaret]]. Byen huser flere viktige nasjonale luftfartsinstitusjoner, slik som [[Luftfartstilsynet]], som er Norges tilsynsmyndighet innen sivil luftfart. [[Bodø hovedflystasjon]] er Norges største militære flystasjon. Her finnes også [[132 Luftving]] med [[331 skvadron|331]] og [[332 skvadron]]er, samt luftvernbataljon. [[Stasjonsgruppe Banak]] ved [[Lakselv lufthavn, Banak]] tilhører også luftvingen. Stasjonen har omtrentlig 800 tilsatte. [[Avinor]] har sin kontrollsentral for [[Midt-Norge|Midt-]] og [[Nord-Norge]] lokalisert ved den [[Bodø lufthavn|sivile lufthavnen]], som også styrer [[Atlanterhavet|transatlantiske]] og [[Nordishavet|transpolare]] luftfartsbevegelse. [[Forsvarets operative hovedkvarter]] er å finne i kommunen og som har ansvar for å beskytte norske interesser og å planlegge militære operasjoner.<ref name="forsvarets-operative-hovedkvarter">{{Kilde www |tittel=Forsvarets operative hovedkvarter |utgiver=Forsvaret |språk=Nynorsk |url=http://forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/operativt-hovedkvarter/Sider/operativt-hovedkvarter.aspx |besøksdato=1. november 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131006012548/http://forsvaret.no/om-forsvaret/organisasjon/operativt-hovedkvarter/Sider/operativt-hovedkvarter.aspx |arkivdato=2013-10-06 }}</ref> I 2012 ble det vedtatt at også Luftforsvarets øverste ledelse og Generalinspektøren skal samlokaliseres med det operative hovedkvarteret.<ref name="an-luftforsvarets-øverste-ledelse">{{Kilde www|tittel=Null kampfly i Bodø |utgiver=Avisa Nordland |url=http://www.an.no/nyheter/article6090533.ece |besøksdato=1. november 2013 }}</ref> [[Bodin leir]] er forsvarets leir i Bodø, ved siden av hovedflystasjonen.

Ved [[Bodø videregående skole]] finnes den nasjonale flylinja, som er internasjonalt godkjent. Det er 36 studieplasser for Vg2 og Vg3, og søkerne kommer fra hele landet.<ref name="flyfag">{{Kilde www |tittel=Bodø VGS |utgiver=Flylinja |url=http://flyfag.no/2012/01/bodo-vgs/ |besøksdato=1. november 2013 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131103125910/http://flyfag.no/2012/01/bodo-vgs/ |arkivdato=2013-11-03 }}</ref> Utdanningen finner sted ved [[Norsk Luftfartsmuseum|luftforsvarsmuseet]],<ref name="flyfag" /><ref name="luftfartsmuseum">{{Kilde www|tittel=Norsk luftfartsmuseum |url=http://luftfartsmuseum.no/ |besøksdato=1. november 2013 }}</ref>