Redigerer Blod (avsnitt)

== Humoralpatologi ==
De ulike kroppsvæskene hadde sin spesielle plass i kroppen, hvor de også ble oppbevart og dannet. Blodet befant seg i hjertet, flegmaet i [[ryggmarg]]en med kanaler som gjorde at [[slim]]et sto i forbindelse med så vel hjernen som med [[penis]]. Herav tanken om at [[onani]] ville gå til hodet på en og forårsake galskap, eller den fatale vrangforestillingen om at samleie kunne helbrede slike sykdommer som en mente skyldtes flegmaet (for eksempel [[syfilis]]), hvilket førte til en hyppigere spredning av kjønnssykdommen. Den svarte gallen hørte hjemme i [[milt]]en og den gule gallen i [[lever]]en.{{tr}}

[[Antikken]]s leger mente kroppsvæskene, de fire ''humores'', påvirket menneskets temperament. Ordet ''humores'' (= væsker) danner da også det etymologiske utgangspunktet for begrepene; humor og (godt eller dårlig) humør.{{tr}}

Den muntre, oppstemte sangvinikeren ble behersket av blodet (sanguis). Slim eller flegma (fibrin) var fremtredende hos den flegmatisk trege og ettertenksomme person. Svart galle (melancholia) fremkalte melankoli og hypokondri og førte til mørke tanker og depresjoner, mens gul galle eller blodserum (cholera) ble kjennetegnet ved den oppfarende kolerikerens væremåte.{{tr}}

Kroppen som mikrokosmos sto videre i forbindelse med allnaturen som uttrykk for makrokosmos, slik at blodet hadde forbindelse med elementet luft, svart galle med jord, gul galle med ild, mens flegmaet sto i sammenheng med vann. Slik som innslaget av tørrhet, fuktighet, hete og kulde kunne variere innenfor hvert av de fire elementene, påvirket disse også i sin tur kroppsvæskene.{{tr}} Det var derfor en utbredt forestilling, inntil omkring år 1900, at den syke ved forkjølelse hadde fått tilfrosset blodårene som forårsaket at flegmaet fløt ut av nese og munn.{{tr}}