Redigerer Blasco Núñez Vela (avsnitt)

== Borgerkrigen ==

Núñez beordret skipet til å seile til Tumbes, der han gikk i land i midten av oktober. Han samlet en hær og ledet den sørover for å kjempe mot conquistadorene. Pizarro gjorde en høytidelig ankomst i Lima [[28. oktober]] i spissen for en hær bestående av 1&nbsp;200 veltrente soldater, med artilleri, som fløy det spanske flagget. Begge sider hevdet å være kongens forsvarer. Pizarro hadde blitt tatt i ed av Audienciaen som midlertidig guvernør og general-kaptein av Peru, fram til en erstatning kunne oppnevnes av kongen.

Núñez og hans lille styrke forlot San Miguel (i nærheten av Quito) rett i forkant av Pizarros soldater. Håpet var å slå seg sammen med den lojale kommandøren ved Popayan oppe i høylandet ved Benalcazar. Langs ruten kom det til små trefninger mellom de to styrkene. Núñez mistenkte flere offiserer for forræderi og fikk tre av disse henrettet. Núñez ankom Popayan, og Pizarro okkuperte på samme tid Quito som var tidligere vennligsinnet territorium for visekongen. Med krigslist lurte Pizarro Núñez ut av Popayan. De to hærstyrkene møttes [[18. januar]] [[1546]] ved [[Slaget ved Añaquito|Añaquito]].

Syv hundre soldater fra Pizarros hær kjempet mot Núñez' underlegne styrke på noen få hundre ved Añaquito. Núñez kjempet tappert, på tross av sin alder, men ble drept i kampene og deretter halshugget. Hodet ble plassert på en stake, og paradert rundt for å klart demonstrere at conquistadorene hadde vunnet og nå hadde kontrollen. I frykt for å miste de amerikanske koloniene valgte kronen å utvanne de nye lovene og gjeninnføre encomienda-systemet.

Kong Karl anerkjente den falne visekongen og sønnene hans, og ga beskjed om at Núñez skulle hedres årlig. Karl slo to av sønnene hans til ridder &ndash; en i Santiago-ordenene og en i Alcántara-ordenen. Sønnene ble ambassadører til Frankrike, general-kaptein av artilleriet, og erkebiskop av Burgos.