Redigerer Bjølsen (avsnitt)

== Bjølsen blir en del av Oslo ==
[[Fil:Bjølsen kart 1887.jpg|thumb|left|Kart over Bjølsen i 1887.]]
[[Fil:Søndre Bjølsen gård OB.F04837b.jpg|thumb|left|Søndre Bjølsen gård fotografert fra syd (1906). Da bildet ble tatt levde fortsatt eieren [[Jørgen Meinich]], som bodde her fra 1852 til sin død i 1911. Her bodde også nevøen i en periode - den senere statsminister [[Jens Bratlie]]. Rett bak hestene, tvers over bildet, går i dag Sarpsborggata.{{Foto|Hulda Szacinski / [[Oslo Museum]]}}]]
Navnet Bjølsen refererer i utgangspunktet til en gård på vestsida av Akerselva, sør om Ellendalen (som den sørlige delen av Nydalen het frem til ca 1900). Gården Bjølsen er nevnt for første gang i 1351.<ref name="SNLBjoelsen" /> Det gikk en jordvei gjennom dette området som forbandt Akerselva med Ullevål.<ref name="ElveforumToennessen">[http://www.osloelveforum.no/htdocs/joomla15/attachments/082_Elver-aker.pdf Akerselva – Oslos byelv og landets travleste] {{Wayback|url=http://www.osloelveforum.no/htdocs/joomla15/attachments/082_Elver-aker.pdf |date=20160305022037 }} av [[Ida Fossum Tønnessen]]</ref> Gården ble delt opp etterhvert, midlertidig samla på en hånd igjen i 1765 av en Karen Elieson, og så nok en gang delt opp igjen på 1800-tallet. Hovedbølet var Søndre Bjølsen, en storgård som blant anna disponerte en herregård til bruk for områdets overklasse - dagens Bjølsenparken.<ref name="Sollied">[http://norsk.nordreisavgs.net/lokhist/Akersg%C3%A5rder%20s%C3%B8kbar%20liten%20fil%20(1947).pdf Akersgårder]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} av Henning Sollied</ref> Hovedhusene på Søndre Bjølsen lå i det som i dag er vestre Sarpsborggata, nord av veien.
 
Akerselva ble tidlig industrialisert, spesielt langs elvestrekket rett nord for Christiania som etterhvert fikk navnet Sagene. Bjølsen gård var drivende i denne prosessen. Gården hadde allerede fra 1600-tallet sagbruk og mølledrift på elva, og på 1700-tallet anla gårdeier [[Gerhard Treschow]]  sagbruk, oljemølle og såpekokeri på odden mot Bjølsenfossen.<ref name="ElveforumToennessen" /> Allerede i 1636 hadde den mindre bemidlede del av byens befolkning fått ordre av myndighetene å flytte fra Vaterland og [[Pipervika]], og heller bosette seg oppover «Aggershuses elv» <ref>http://books.google.no/books?id=UPgnAQAAMAAJ&q=aggershuses#search_anchor</ref>. Det vokste etterhvert fram stadig flere hus for arbeidere og kremmere langs Maridalsveien.<ref>http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1857/images/003_002.jpg</ref><ref>http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1860/generalkart/index.html</ref> Bjølsenområdet var like fullt administrativt utenfor byen, noe [[Ole Bentsen]], «papirindustriens far» i Norge, fikk merke da han skulle anlegge [[Bentse Brug]] i 1696 - han måtte søke om spesialtillatelse fordi tomta ble ansett ligge i [[Bymarken|Bymarka]].<ref name="NBLBentsen">[http://nbl.snl.no/Ole_Bentsen Ole Bentsen] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Tekstilproduksjon og granittbrudd kom til på midten av 1800-tallet.<ref name="OstkantnettetHist">[http://home.online.no/~anitat/oslo4/byhistorie.htm Bydelshistorie] {{Wayback|url=http://home.online.no/~anitat/oslo4/byhistorie.htm |date=20151030003510 }} fra Østkantnettet</ref>

Bykommunen Christiania trengte etterhvert mer plass, og ekspanderte inn i de nærliggende områdene av landkommunen Aker som allerede var sosialt og økonomisk sammenvevd med byen. Slike områder på Bjølsen var bebyggelsen på Maridslsveien, og på det såkalte "Bjølsenjordet" som var navnet på området mellom Maridalsveien og herregårdshagen (dagens Bjølsenparken) og på nedsiden av dagens Sarpsborggata. På Bjølsenjordet hadde det i løpet av 1870-tallet oppstått et tettbebygd felt av trehus for industriarbeidere, spesielt svenske arbeidsinnvandrere. Mesteparten av dagens Bjølsen kom inn under Oslo i 1878. Dette medførte at Bjølsen Søndres daværende eier, [[Jørgen Henrik Meinich]], måtte gå av som ordfører i [[Aker kommune]]. Samme år ble store deler av Aker inkorporert, slik at byen fra og med 1878 inneholdt mesteparten av hva vi i dag kaller Indre By.<ref>[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article1455-961.html Oslo/Kristiania og Aker - en administrasjonshistorisk oversikt] fra Byarkivet</ref>
Urbaniseringa av Bjølsen tiltok raskt, og på Kristianiakartet av 1887 ser vi at den grunnleggende gatestrukturen på Bjølsen allerede er på plass -  Bergensgata som en sentral akse med tversgående gater oppkalt etter andre norske byer<ref>http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1887/images/Kristiania%20oppm%C3%A5lingsvesen_1887_2%20kopi.jpg</ref>

Oslo kommune overtok hele Bjølsens gårdsgrunn i 1916. Den vestligste delen av Voldsløkka ble imidlertid ikke en del av Oslo før Aker kommune ble endelig sammenslått med hovedstadskommunen i 1948.<ref>http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/Kart/1938/images/Blad_2.jpg</ref>