Redigerer Biologisk krigføring (avsnitt)

==Helsevesenets rolle==
Det er verdt å merke seg at mange klassiske og moderne smittestoffer i biologiske våpen er hentet fra syke dyr (dyresykdommer), med unntak av kopper. Sånn sett er det sannsynlig at husdyr vil vise tegn på smitte samtidig som, eller til og med før, mennesker.

I forbindelse med det største «uhellet» som hittil er kjent, miltbrann-utbruddet i [[Jekaterinaburg|Sverdlovsk]] (Jekaterinaburg), 1979, ble sauer som befant seg så langt unna som {{nowrap|200 km}} fra utslippstedet (kjent som ''Område 15''), smittet av sykdommen. Anlegget er den dag i dag fremdeles avstengt for utenforstående.

Sett i lys av dette kan muligens et velutviklet overvåkingssystem, hvor medisinske personell og veterinærer deltar, identifisere et biologisk angrep i starten av en epidemi og forhindre utbrudd blant den delen av befolkningen og/eller buskapen som er blitt smittet, men ennå ikke har utviklet sykdommen. For eksempel vil det ved et utbrudd av miltbrann være sannsynlig at en liten del av befolkningen (de med nedsatt immunforsvar eller som befant seg nære utslippstedet ) innen 24–36 timer vil fremvise klassiske symptomer på smitte. Ved gjentatte [[modell (vitenskap)|modelleringer]] har det vist seg at hvis disse opplysningene blir gjort tilgjengelig for lokalt helsepersonell i sanntid, vil mer enn 80 % av de som er blitt smittet kunne behandles med antibiotika, og slik forhindre nye utbrudd av sykdommen og dermed redusere dødeligheten.