Redigerer Białowieżaskogen (avsnitt)

=== I det 20. århundre ===
Under [[første verdenskrig]] led Białowieżaskogen store tap. Under tre og et halvt år med tysk okkupasjon gikk den gjennom en tid med omfattende eksploateringsplyndring (av 32 millioner&nbsp;km³ trær ble 5&nbsp;km³ felt) og dyrejakting (200 [[visent]]er ble drept). I samme tid ble over 300 kilometer skogjernbaner bygd av tyskerne. Mot slutten av okkupasjonstiden, den 25. september 1918, ble det innført forbud mot jakt. Imidlertid fortsatte tyske soldater, krypskyttere og sovjetiske maroderer slaktjaktingen uten måtehold frem til februar 1919, da områdene ble gjenerobret og anarkiet stanset av den polske hær. Men den siste visenten hadde allerede falt én måned før, og elgbestanden var likeledes utryddet (før krigen fantes 700 visenter i skogen). Skogen kom for godt under polsk administrasjon i 1920 etter [[den polsk-sovjetiske krig]], og ble omdannet til et naturreservat. 

I 1923 ble det oppdaget at kun 54 visenter hadde overlevd krigen i en rekke dyrehager rundt om i verden – ingen av dem i Polen. Visentrestitueringen begynte i 1929, da den polske stat kjøpte 4 visenter fra dyrehager i [[Tyskland]], [[Sverige]] og Pszczyna. For å beskytte dem ble mesteparten av skogen gjort om til et nasjonalreservat i 1932 (''Białowieski Park Narodowy'' – Nasjonalparken Białowieża). Restitusjonen viste seg å virke, og i 1939 fantes 16 visenter i nasjonalparken. To av disse hadde kommet fra dyrehagen i Pszczyna og var direkte etterkommere etter visentene fra Białowieżaskogen, gitt som gave til Hertugen av Pszczyna av tsar [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]] i 1865.

Visentene overlevde [[andre verdenskrig]], men krigen førte med seg lignende skader i skogen som den første verdenskrigen. I 1939 ble etniske polakker i området deportert til fjerntliggende deler av [[Sovjetunionen]], og erstattet med sovjetiske skogarbeidere. I 1941 ble skogen imidlertid okkupert av tyskerne, og de sovjetiske innbyggerne ble også fordrevet. [[Hermann Göring]] planla å skape verdens største jaktreservat her. Fra juli 1941 ble skogen et gjemmested for polske og sovjetiske partisaner. De tyske myndighetene organiserte massemord på folk som ble mistenkt for samarbeid med motstandsbevegelsen. I juli 1944 ble området befridd av [[Den røde armé]], men tyskerne rakk å sprenge den historiske Białowieża-herregården i luften.

Etter krigen ble om lag to tredjedeler av skogen innlemmet i [[Sovjetunionen]] etter [[Stalin]]s ordre. Den nå noe mindre polske nasjonalparken ble gjenåpnet i 1947. Det finnes i dag 350 visenter i den polske delen av skogen, og om lag 3000 over hele verden – alle disse stammer nettopp fra Nasjonalparken Białowieża.