Redigerer Berserk (avsnitt)

== Norrøne kongers forhold til berserker ==
Kong Harald Hårfagre benyttet berserker som en form for spydspiss i midten av hæren. Andre nordiske konger holdt berserker som en del av hæren som [[hirdmenn]] og noen ganger rangerte dem som tilsvarende kongelige [[livvakt]]. Det kan synes rimelig at disse krigere kun adopterte ritualene til berserkene eller benyttet navnet som et avskrekkingsmiddel. Ingen konge vil ønske ukontrollerbare sinnssyke med skarpe våpen i sin nærmeste omgang.
[[Fil:MELLIN(1850) p1.210 BERSERK.jpg|thumb|upright|«Berserk», fantasifull tegning av villmann i lendeklede av pels, fra ''Den Skandinavska Nordens Historia'' av Gustaf Henrik Mellin, utgitt 1850.]]
At berserker ble sett på som et uønsket element, kan man slutte seg til av det faktum at i [[1015]] gjorde jarlen [[Eirik Håkonsson]] berserker [[fredløs]]e i Norge, samtidig som [[holmgang]] ble forbudt.<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie/2/50] [[P.A. Munch]]: ''Det norske folks historie</ref> Også den [[island]]ske loven ''[[Grágás|Grågås]]'' gjorde berserker lovløse. [[Straff]]et ble også andre tilstedeværende da berserkergangen fant sted, med mindre de hadde klart å forhindre den.<ref>[https://core.ac.uk/download/pdf/225912899.pdf Gunhild Kværness: ''Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd (s. 149)]</ref>

I kapittel 7 av ''Grågås'' behandles temaene [[hedenskap]] og trolldom: 1. Trolldom, 2. [[Spådom]]skunst, 3. [[Blot]]ing, 4. Berserkergang. Da presten [[Tangbrand]] ankom Island for å kristne befolkningen, ble han utfordret av berserken. Denne døde under slagsmålet, og dette skal ha fått flere islendinger til å omvende seg. I norske lover kom det ikke noe forbud mot berserkergang.<ref>[https://core.ac.uk/download/pdf/225912899.pdf Gunhild Kværness: ''Blote kan ein gjere om det berre skjer i løynd (s. 150)]</ref> Rundt [[1100]] synes ikke berserker lenger å være en offisiell del av noen hær.