Redigerer Berliet (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
[[Fil:Berliet GLR Viehtransporter.jpg|thumb|Berliet GLR.]]
[[Fil:Berliet tr.jpg|thumb|Berliet TR semitrailer.]]
[[Fil:Berliet Stradair.JPG|thumb|Berliet Stradair]]
====Lastebilene====
Etter firmaet var returnert til eierne, begynte produksjonen å ta seg opp på nytt, blant annet ble Berliet GLR med en totalvekt på 13 tonn presentert under Paris-motorutstillingen i oktober 1949. Denne lastebilen var i produksjon fram til 1977 med over 100,000 eksempler - de tyngste variantene hadde en totalvekt på 19 tonn.<ref>Monique Chapelle " Berliet " Éditions Le Télégramme, [[2005]],s. 53</ref> Dette var etterfulgt av Berliet GLG i 1951, Berliet GLM og Berliet GLA i 1953 - sistnevnt var den siste lastebil med bensinmotor, med en 5-liters bensinmotor på 100 hestekrefter, med en totalvekt på 7,75 tonn (4-5 tonns nyttelast). Den kunne også ha dieselmotor, og var et populært valg for distribusjonsoppdrag.<ref name=Miller95/><ref>Monique Chapelle " Berliet " Éditions Le Télégramme, [[2005]], s. 48.</ref>.

Berliets eksport var rettet østover og sørover, med Kina, Afrika og Sør-Amerika som satsingsområder for selgerne som også hadde hellet med seg i Spania og Portugal. I Spania ble ''SA de Vehicules Automoviles'' i [[Valladolid]] åpnet for lisensproduksjon av Berliet-kjøretøyer i 1957, og var i full produksjon blant annet av GCW GPS-modell på 38 tonn, fram til 1965.<ref name=Miller95/> I 1964 hadde Berliet fått i stand en avtale med Alvis Ltd. om gjensidige støtte - de franskbygde 6x6 kjøretøyene vil bli tilgjengelig for det britiske markedet som ''Alvis-Berliet'', mens Berliet vil åpne opp markedet på Vest-Europa for Alvis Stalwart 6x6 kjøretøyer. Men denne avtalen ble avbrutt da Leyland Motor Corps. kjøpt Alvis mens SA Andre Citroen overtok Berliet i 1967.<ref name=Miller95/>

Som spesialsbestilling for oljeleting i [[Sahara]] utviklet Berliet «verdens største lastevogn» i 1957, et stort 6x6 kjøretøy med 30-liters Cummins V12 tolvsylindersmotor på 600 hestekrefter i ytelse og totalvekt på 100 tonn. Bare fire eksempler var bygget av Berliet som ''Berliet T100''. Med dette innledet lastebilprodusenten produksjonen av en rekke typer ment for forholdene i Afrika, blant annet Berliet GBC 6x6 lastebiler i 1957 som var kalt «Gazelle», 32,000 eksempler var produsert. Man hadde også Berliet GBO og Berliet TBO for de afrikanske forholdene.

Utover årene utvidet Berliet seg inn i nisjemarkedene inkludert anleggsmaskin og dumperkjøretøyer, og deretter satset på sterk teknisk improvisering, noe som førte dem inn i et samarbeid med den progressive [[Citroën]]. I 1965 ble Berliet Stradair introdusert som en revolusjonær frambygd lastevogn med [[luftfjæring]], hydropneumatiske bremser, avansert girsystem og firesylindersmotor på 80 til 120 hestekrefter, med en nyttelast på 4 til 6 tonn. Dette var reklamert under navnet ''Citroën-Berliet'' fram til 1968 med sitt spesielle fjæringssystem.<ref name=Miller95/>

I [[1967]] ble Berliet kjøpt av [[Citroën]]. Dette avsluttet ikke lastebilproduksjonen, «G»-serien utvides med nye modeller som GBH og GLM i 1967 (disse vil få nytt navn, Renault CBH og var tatt ut av produksjon i 1987), fra GVW på 6 tonn til GBH på 32 tonn. De fleste nyvinninger innenfor lastebilteknologi var blitt en del av hverdagslivet, blant annet KB 2400 med tippeførerhus i 1970, den forbli i produksjonen fram til 1996. «KB»-serien var om mellomtunge lastebiler for mellom 10 og 20 tonn, mens «TR»-serien var om trekkvogn med trekkraft for opptil 120 tonn. Det fleksible og komfortable tippeførerhuset (etter datidens standard) var adoptert av [[Ford]] for sin tungvekterlastebilen «Transcontinental» for markedet i Europa.<ref name=Miller95/>

Etter Renault oppkjøpte seg aksjemajoriteten klarte man å bringe Berliet under egne kontroll fra 1974. Da hadde Citroen-Berliet i 1967 overtatt 58 % av det franske markedet for kommersielle kjøretøyer på over 6 tonn. Men [[oljekrisen]] i 1973 kastet Michelin-konsernet ut i krise, og det var besluttet å legge ut aksjene i begge firmaene ut for salg. Mens Citroen var overtatt av Peugeot, ble Berliet underlagt rivalen Saviems kontroll gjennom Renault. I 1978 ble Berliet og Saviem slått sammen under navnet Renault Véhicules Industriels.

====Busser====
Med basis i GLA-lastebilchassiset ble PLA-bussen med 28 til 33 seter lansert i 1951 som den første Berliet-buss siden 1930-tallet, og etter hvert ble en rekke ulike bussvarianter for forskjellige spesifikasjoner som setekapasitet, størrelse, rekkevidde og annet presentert av Berliet i løpet av 1950-tallet.

I 1960-tallet bygget Berliet sin største buss, PH-180, en [[leddbuss]] på 18 meter lengde med kapasitet for opptil 180 passasjerer ved å ha en lang leddvogn med to dobbeltdør på den ene siden. Man hadde også ulike busser med kapasitet for mellom 80 og 100 passasjerer, som PH-100, PR-100 og trolleybuss av type ER100. I Polen ble PR100 produsert under lisens av bussprodusenten Jelcz under egne merkenavn.<ref name=Miller95/>