Redigerer Bergens Turnforening (avsnitt)

=== Lokaler og idrettsarenaer ===
I starten fikk Bergens Turnforening trene i gymnastikksalen i [[Bergen Skolemuseum|Latinskolen]] mot at lærer og kaptein Oscar Lunde fikk være instruktør. Med støtte fra kommunale myndigheter og næringslivet i byen bygget foreningen sin første egne turnhall ved hjelp av innsamlede midler i 1890. Det ble tatt i bruk i 1891, og var tegnet av arkitekt [[Schak Bull]]. Bygget lå i det sørlige hjørnet av dagens Jernbanestasjon med adresse Kaigaten 40. Den velutstyrte turnsalen målte 390 m², og var ideell også når det handlet om lys og ventilasjonsforhold. I kjelleren var det salonggeværbane, og utenfor var det opparbeidet plass til turn i det fri. Bygget kostet 72 000 kroner.<ref>Egil Ertresvaag ''Bergens Turnforening 100 år 1882 - 1982'', side 31</ref>) Hallen ble ekspropriert og revet etter at myndighetene  bestemte at Bergensbanens endestasjon måtte ligge på eiendommen, og turnforeningen flyttet ut i 1908.

Etter nøye overveielse kjøpte foreningen tomt til ny turnhall på den såkalte Sukkerhusengen, eller Paulsenmarken som den også ble kalt. Bygget sto ferdig i 1910, og var tegnet av arkitekt [[Egill Reimers]]. Den nye Turnhallen fikk adressen Sigurdsgate 6, og hadde tre turnsaler. Hallen kom til å bli et samlingspunkt for turnidretten i Bergen i nesten åtti år. Foreningen leide ut lokaler til både Lagmannsretten, Heibergs gutteskole og en av byens første kinoer. Dessuten kom det inntekter fra utleie til stevner, møter og forsamlinger. Etter at bosetningsmønsteret i storkommunen Bergen endret seg på syttitallet, søkte mange unge til idrettsklubbene utenfor byen. Bydelene fikk også moderne idrettsanlegg etter hvert. I 1989 ble bygget solgt, da foreningen flyttet til den nye Turnhallen på Slettebakken.
 
Idretten i Bergen har gjennom tidene slitt med å finne egnet plass for utendørs trening. Den 25. mai 1890 holdt Bergens Turnforening landets andre nasjonale turnfest på [[Bergenhus festning]]. [[Studentenes gymnastikk- og fekteforening]] vant, mens [[Trondhjems Turnforening]] kom som nummer to. Under denne turnfesten ble det stiftet et nasjonalt turnforbund som etter kort tid samlet foreningene i de store byene.
 
Hverken anlegget på Møhlenpris eller Skansemyren holdt mål. I mars 1911 ble det holdt et møte der 600 idrettsfolk møtte opp for å diskutere forholdene. Man diskuterte mulighetene for baner både på Grønneviksøren og Haukelandsmyren, men ingen av dem ble realisert den gang. I 1915 kunne ikke det Vestlandske turnstevnet avholdes på grunn av baneforholdene<ref>Egil Ertresvaag ''Bergens Turnforening 100 år 1882 - 1982'', side 79</ref>. På tyvetallet ble både Skansemyren idrettsplass og idrettsplassen på Møhlenpris opprustet, slik at store arrangementer igjen kunne holdes i Bergen.