Redigerer Bergen Telefonkompani (avsnitt)

==Staten overtar==
31. desember 1945 utløp den siste konsesjonsperioden, og [[Telegrafverket]] skulle overta alle aktiva og passiva og betale ut kjøpesummen for Bergen Telefonkompani.<ref name="Martens"/>{{tr}} Forhandlingene mellom Bergen Telefonkompani og myndighetene (Finansdepartementet) hadde imidlertid ført til en avtale med [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]] om at Bergen Telefonkompani skulle bruke deler av kjøpesummen til å overta de norske filialene av de tre tyske selskapene [[Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft|AEG]], [[Siemens]] og [[Telefunken]].

Saken ble imidlertid utsatt i påvente av en stortingsbehandling om overtagelsen av de tyske selskapene, og i årsberetningen for Bergen Telefonkompagni for 1946 ble det opplyst at stortingsvedtaket først ble fattet nesten ett år senere, den 12. desember 1946. 

I juli 1946 sendte Bergen Telefonkompagni (BT) et memorandum til [[statsråd]]ene Evensen og [[Nils Langhelle]]. Her ble det opplyst at Siemens, Rosenkrantzgaten 11, måtte flyttes til større lokaler: AEG likeså, kanskje et stort moderne bygg på selskapets tomt i [[Øvre Vollgate (Oslo)|Øvre Vollgate]]. Norsk Akkumulator A/S forhandlet [[akkumulator]]er fra [[marinen]]s fabrikk i [[Horten]], og et nytt fabrikkbygg var planlagt på dertil innkjøpt tomt på [[Kjelsås]]. Telefunken trengte også utvidelse og modernisering. Telekompagniets plan var å overta og drive Siemens, AEG, Telefunken, Norsk Akkumulator og eventuelt Bosch A/S. BTs anlegg i Bergen bestod av 4 større og 3 mindre automatsentraler i egne bygg. Antall telefonnummer pr 30. juni 1946: 14.600. Tilknyttet sentralene: 22.315 telefonapparater, 234 hussentraler, 162 serieanlegg. Når det gjaldt den økonomiske siden av statens overtakelse, forelå to alternativer. Nr 1: «''BT får en sum på 15 mill.kr. skattefritt. Skattetap for staten vil andra til kr 2.250.000 og til kommunen kr 2.100.000.''» Nr 2: «''BT utbetales 20 mill. kr. Herfra skatt til stat, kommune, alders- og krigspensjonering, ialt 7 mill. kr. Våre udekkede krav på staten fra krigen for telefoninstallasjoner og telefonabonnementer, samt udekkede krav for telefoner til [[de allierte (andre verdenskrig)|allierte]] og norske militære etter krigen, ca 2 mill. kr, avsettes til pensjonsfond for de i de fire firmaer ansatte.''»<ref>Mappe 2187/1946, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Diskusjoner om overdragelseskontrakten med Telegrafverket ble påbegynt umiddelbart, men ikke undertegnet før 10. januar 1947, med virkning fra 1. januar 1947.<ref name="Martens"/>{{tr}} Samtidig ble også kontrakten mellom Bergen Telefonkompagni og Handelsdepartementet om overtagelse av de tyske selskapene undertegnet. Styret i Bergen Telefonkompagni administrerte overtagelsen av de tyske [[krigsbytte]]selskapene under eget navn, etter hvert som ''Bergen Telefonkompagni Investeringsselskap'', senere ''Bergen Industri Investering''. Dette selskapet opptrådte som konsernselskap for alle de tidligere tyske selskapene ved regnskapene frem til 1952.<ref name="ReferenceA">«En orientering om Bergen Industri Investering A/S, og et bedriftsbesøk hos A/S NERA BERGEN», artikkel i ''Elektroteknisk Tidsskrift'' Nr.5, 1953</ref> Samtidig ble telefonivirksomheten i Bergen overført Telegrafverket under navnet ''Bergen Telefonanlegg''.

I oktober 1949 sendte Bergens Telefonkompagni brev om kommunens nedskrivningsbidrag til Bergen Telefonkompagnis og datterselskapers planlagte verksteds- og industrivirksomhet på [[Mindemyren holdeplass|Mindemyren]]. For det totale beløp på kr 1.300.000 som telefonkompaniet søkte kommunen om, skulle kommunen få for kr 300.000 andel eller aksjer i det eller de av kompagniets datterselskaper med anleggsvirksomhet i Bergen eller på Minde. Kommunens andel i det enkelte selskap skulle begrenses til 25 % av samlet kapital. «''Det moment som synes å veie tyngst, er at kommunen ved statens overtakelse av Bergens Telefonkompagni har tapt en stor skattyter. Selskapets byskatt ville uten salgsgevinsten ha beløpet seg til ca kr 120.000 pr år. Det gis ingen framtidig kompensasjon herfor...Kommunens interesser ligger i at man søker å tilføre byen en bedrift.''»<ref>2954/1949, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

I mai 1951 diskuterte man skattelettelsen for en maskinfabrikk planlagt på Mindemyren. Etter senere konferanser med industridepartementet ble planen frafalt. Likevel søkte telefonkompaniet kommunen om å få beholde skattelettelse, ettersom kompaniet aktet å starte andre bedrifter på Mindemyren.<ref>Mappe 1662/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

I desember 1951 fremla Bergens Telefonkompagni en utredning om planer for produksjon i Bergen. Aage Figenshou, telefonkompaniet: «''I 1947 etter at våre telefonanlegg var overtatt av staten, kjøpte vi de fire selskaper: A/S Prokon (tidligere Siemens Norsk A/S), Elektro-Generator Aksjeselskap (tidl. AEG), aksjeselskapet Nera (tidl. Norsk Telefunken), og A/S National industri.''» De tre første var registrert i Bergen, virksomhetene i Oslo drevet som filaler av selskaper hjemmehørende i Bergen. Proton og EGA hadde egne aksjeselskaper med virksomhet i Bergen. Industridepartementet forbeholdt seg 20 % av aksjekapitalen i de overdradde selskaper samt nye virksomheter startet av Bergens Telefonkompagni.<ref>Mappe 3640/1951, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv</ref>

Direktør Figenschou holdt en orientering for journalister i 1953:
{{sitat|I kontrakten om overtakelsen av de tidligere tyske selskaper forbeholdt Staten seg 20 % av aksjekapitalen i disse og andre selskaper BT måtte starte eller erverve. En annen betingelse var at BT måtte forplikte seg til å skifte navn, hvis det skulle bli vanskeligheter ved forveksling med det nuværende Bergen Telefonanlegg (Telegrafverket). Dette måtte begge parter snart erkjenne var aktuelt, og BT tok derfor etter beslutning på generalforsamlingen i 1952 navnet Bergen Industri Investering A/S.}}<ref name="ReferenceA"/>

Den 20. november [[1946]] ble det holdt avskjedsfest for 210 ansatte i forbindelse med forhandlingene om statliggjøringen av telefonivirksomheten. Mange ansatte ble med over til Televerket (Bergen Telefonanlegg), noen fortsatte i Telefonkompagniet og noen begynte å arbeide på [[Nera]] i Bergen.