Redigerer Benjamin Wegner (avsnitt)

== Familie ==
[[Fil:Henriette Seyler 1822 (cropped).jpeg|thumb|Benjamin Wegners ektefelle [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875), tegnet av søsteren Molly i 1822]]
Benjamin Wegner ble gift 15. mai 1824<ref>{{cite journal |date=1824 |title=Unsere am 15sten May 1824 vollzogene eheliche Verbindung |url=https://books.google.com/books?id=BZApAAAAYAAJ&pg=PA61-IA102 |journal=Staats und gelehrte zeitung des hamburgischen unpartheyischen correspondenten}}</ref> i [[Nikolaikirken i Hamburg|Nikolaikirken]] i [[Hamburg]] med [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–75), datter av [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] (1758–1836){{efn|Noen eldre norske fremstillinger har feilaktig oppgitt farens navn som Heinrich. Det var Henriettes morfar [[Johann Hinrich Gossler]], bror (Johann) Heinrich Seyler og onkel [[Johann Heinrich Gossler]] som hadde dette fornavnet.}} og Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836). Svigerfaren var medeier og leder for handels- og bankhuset [[Berenberg Bank|Joh. Berenberg, Gossler & Co.]] (Berenberg Bank), president for Hamburgs [[Hamburgs handelskammer|Commerz-Depution]], et av de tre politiske hovedorganene i bystaten, og medlem av parlamentet i Hamburg. På farssiden var Henriette barnebarn av den sveitsiskfødte bankieren og senere berømte «teaterprinsipalen» [[Abel Seyler]]; hennes (inngiftede) onkel var dramatikeren [[Johann Anton Leisewitz]]. På morssiden tilhørte hun bankierfamilien [[Berenberg]]/[[Gossler]], en av Hamburgs aller fremste [[hanseater (samfunnsklasse)|hanseatiske]] familier, av delvis [[Nederlandene|nederlandsk]] herkomst. Henriette Seylers mormor [[Elisabeth Berenberg]] var svært velutdannet og ble partner i familiens bank i 1790; Henriette var selv en kort periode medeier i Berenberg Bank fra 1836.<ref>''Hamburger Nachrichten'', 19. april 1837 s. 5</ref> Ingerid Hagen skriver at «Benjamin Wegner synes å ha hatt et nært forhold til sin svigerfar Ludwig Erdwin Seyler. Det er helt på det rene at svigerfarens store kontaktnett og innflytelse i handelsmiljøer både i og utenfor Hamburg var til stor hjelp for svigersønnens senere forretningsmessige suksess. Navnet på bankierfirmaet Joh. Berenberg, Gossler & Co. dukker også hyppig opp i Blaafarveværkets arkiv.»<ref>Hagen (2022) s. 277</ref>

[[File:Ludwig Erdwin Seyler (1758-1836).jpg|thumb|left|Wegners svigerfar [[Ludwig Erdwin Seyler]], leder og medeier i handels- og bankierfirmaet [[Berenberg Bank|Joh. Berenberg, Gossler & Co.]] i Hamburg]]
Benjamin og Henriette Wegner var foreldre til seks barn, hvorav fem vokste opp. Den eldste sønnen [[Johan Ludwig Wegner|Johan ''Ludwig'' Wegner]] (1830–1893) var trelasthandler og senere [[byfogd]] i [[Larvik]], og var gift med Blanca [[Le Normand de Bretteville|Bretteville]], datter av statsminister [[Christian Zetlitz Bretteville]]; den andre sønnen ''Heinrich'' Benjamin Wegner (1833–1911) var trelasthandler og gift med Henriette Vibe, datter av professor [[Frederik Ludvig Vibe]]; den tredje sønnen Egmont Wegner (1835–1843) døde som barn; den eldste datteren Sophie Wegner (1838–1906) var gift med [[oberst]] og adjutant for kong Karl IV [[Hans Jacob Nørregaard]]; den yngste datteren [[Henriette Pauss|Anna ''Henriette'' Wegner]] (1841–1918) var gift med skolemannen [[Bernhard Pauss]]; den yngste sønnen [[George Wegner]] (1847–1881) var høyesterettsadvokat og døde 33 år gammel av tuberkulose i Australia.

Augusta (el. Auguste) Helene Margaretha Calmeyer (1824–1837) bodde som pleiedatter hos familien fra hun var tre år. Hun var født i Fet i 1824<!-- 31. aug. 1824 --> som datter av den nettopp avdøde kjøpmannen Henrich Calmeyer, og ble foreldreløs da også moren døde i 1827. Hun ble da pleiedatter hos det unge ekteparet Henriette (da 22) og Benjamin Wegner (da 32), som da bodde på herregården Fossum og ikke fikk egne barn før tre år senere. Augusta døde som trettenåring av «[[Tyfoidfeber|nervefeber]]» under et opphold i Hamburg i 1837.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gløersen, Jørgen | utgivelsesår = 1970 | tittel = Dødsfall i Norge 1826–1840 | utgivelsessted = no | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948004 | side = 73 }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1837-07-03 | tittel = Dødsfald | avis = Christiania Intelligentssedler | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18370703_75_151_1 | side = 1 |sitat=At vor inderlig elskede Pleiedatter, Auguste Helene Margaretha Calmeyer, døde i Hamburg af en heftig Nervefeber den 11te Juni i en Alder af 13 Aar, hvoraf hun tilbragte de 10 sidste i vort Huus, bekjendtgjøres herved sørgeligst for hendes fraværende Slægtninge. Christiania den 29de Juni 1837. Henriette Wegner, født Seyler; Benj. Wegner.}}</ref> Henriette Cathrine Bidenkap (1823–1894), som tilhørte en gammel forvalterfamilie på Blaafarveværket,{{efn|Henriette Cathrine Bidenkap (1823–1894) var født i Drammen som datter av Johan Jacob Bidenkap (1787–1864) og Inger Bolette Wilhelmine Schive (1802–1858), som ble gift på Fossum på Modum 27. desember 1821. Faren var skipskaptein og siden undertollbetjent i Drammen. Johan Jacob Bidenkap var sønn av Jacob Henrich Günther Daniel Bidenkap (død 1807), som var forvalter på Blaafarveværket i perioden 1785–1807, i tiden som kongelig verk. Henriette var søster av legen [[Johan Lauritz Bidenkap]]. I familien Wegner ble hun kalt «jomfru Bidenkap». Hun ble boende hos familien til [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] giftet seg i 1876, året etter [[Henriette Wegner]]s død.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01052055032876 Folketelling 1875 for Henriette Kathrine Bidenkap]</ref>}} bodde i familien fra rundt 1837 til 1876 som pleiedatter, «husjomfru» og selskapsdame.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Rolf B. Wegner]] | utgivelsesår = 2010 | tittel = Oldefar Heinrich Wegner forteller | utgivelsessted = | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070608013 | side = }}</ref>

[[Fil:Aase and Harald Nørregaard.jpeg|thumb|Barnebarnet, høyesterettsadvokat [[Harald Nørregaard]], malt av [[Edvard Munch]] i 1899. Nørregaard var formann i [[Den Norske Advokatforening|Advokatforeningen]] og grunnla det nåværende [[Advokatfirmaet Hjort]]]]
Benjamin Wegner er stamfar for den norske slekten [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]]. Han var farfar til [[amtmann]] og politimester [[Benjamin Wegner d.y.|Benjamin Wegner]] (1868–1949) og til kvinnesakskvinnen [[Olga Thinn|Olga Wegner]], gift med høyesterettsjustitiarius [[Karenus Kristofer Thinn]], og morfar til bl.a. den internasjonalt kjente krigskorrespondenten [[Benjamin Wegner Nørregaard]] (som var arbeidsminister i den internasjonale provisoriske regjering i [[Kina]] under [[Bokseropprøret]]), til høyesterettsadvokat [[Harald Nørregaard]] (som var formann i [[Den Norske Advokatforening|Advokatforeningen]] og i 1893 grunnla det som nå er [[Advokatfirmaet Hjort]]), til vinhandler og konsul i Tarragona [[Ludvig Nørregaard]], til kirurg og president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]], til advokat og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] og til ingeniør og industrileder [[Augustin Thoresen Paus]]. Blant hans oldebarn er bl.a. høyesterettsadvokat [[Jakob Thinn]], sorenskriver [[Rolf B. Wegner (1898–1986)|Rolf Benjamin Wegner]], fjellklatreren og motstandsmannen [[Egmont Nørregaard]], stormester i Den Norske Frimurerorden [[Bernhard Paus]] og motstandskvinnen [[Henriette Bie Lorentzen]]. Benjamin Wegner er tippoldefar til bl.a. tidligere politimester i Bergen [[Rolf B. Wegner]], tingrettsdommer [[Jens-Sveinung Wegner]] og arbeids- og velferdsdirektør [[Joakim Lystad]].<ref name="Wegner1963">[[Rolf B. Wegner (1898–1986)|Rolf B. Wegner]] (d.e.): ''Familien Wegner'', Halden, 1963</ref>