Redigerer Benjamin Disraeli (avsnitt)

=== I regjeringen ===
[[Fil:Gladstone.jpg|thumb|William Ewart Gladstone var statsminister fire ganger.]]
I 1852 utnevnte Derby Disraeli til finansminister (''[[Chancellor of the Exchequer]]'') og underhusleder (''[[Leader of the House of Commons]]'') i sin kortlivede regjering som skulle bli kalt «''Who? Who? Ministry''». På grunn av en kombinasjon av dårlig valgt tidspunkt og lite erfaring ble Disraelis første budsjett mislykket. Disraelis duell mot Gladstone om budsjettet ble imidlertid starten på tretti år med fiendtligheter mellom de to i parlamentet. Derbys regjering falt etter noen måneder og Disraeli havnet i opposisjon og Gladstone tok over som finansminister. I 1858 kom Derby tilbake som statsminister og utnevnte igjen Disraeli til finansminister og underhusleder (statsministeren satt selv i [[Overhuset]]) med ansvar for å gjennomføre parlamentsreformer, men hans reformer skulle ha fratatt visse velgere i byene stemmeretten, og ble motarbeidet av liberalerne og ble nedstemt. Regjeringen falt i 1859 og Disraeli vendte tilbake til opposisjonssiden til 1866 da han for tredje gang ble finansminister og underhusleder.

Etter at de klarte å beseire en liberal reformproposisjon foreslått av Gladstone i 1866, innførte Disraeli og Derby et eget reformtiltak i 1867. Dette var en politisk strategi i det forå gi de konservative kontroll over reformprosessen og få langsiktige fordeler i underhuset. [[Reformakten 1867]] utvidet stemmeretten til ytterligere 1,5 millioner personer ved at mannlige huseiere og mannlige inneboende som betalte minst 10 pund for rom fikk stemmerett, avskaffet ''[[rotten borough]]s'' med færre enn 10 000 innbyggere og innførte valgkretser i femten større byer som [[Liverpool]] og [[Manchester]], som hadde vært underrepresenterte i parlamentet. Dette ble mislikt av det konservative partis høyrefløy, av blant andre [[Robert Gascoyne-Cecil]] (senere marki av Salisbury), som forlot regjeringen og talte mot loven.