Redigerer Belize (avsnitt)

== Historie ==
[[File:Xunantunich09.jpg|thumb|"El Castillo" ved [[Xunantunich]]]]
[[Mayasivilisasjonen]] vokste ut fra det som idag kalles Belize fra ca. 1500 f.Kr. og blomstret til rundt 800 e.Kr. De historiske nedtegnelsene er senterte rundt [[Caracol]]-området, hvor innskrifter på monumenter finnes.<ref>{{cite journal |author=Houston, Stephen D. |authorlink=Stephen D. Houston |year=2000 |title=The Language of Classic Maya Inscriptions |url=https://archive.org/details/sim_current-anthropology_2000-06_41_3/page/321 |journal=Current Anthropology |volume=41 |issue=3 |pages=321–356 |oclc=820492061 |pmid=10768879 |last2=Robertson |first2=J |last3=Stuart |first3=D}}</ref> Det finnes også innskrifter i andre språk. I den sene klassiske perioden av mayasivilisasjonen (ca. 1000 e.Kr.) fantes det kanskje så mange som 400&nbsp;000 innbyggere i det området som nå er Belize. Da europeerne ankom i det [[16. århundre]], var det fortsatt noen [[maya]]er som levde der. De tidlige forsøk på å kolonisere området ble møtt med motstand fra de innfødte.

Engelskmenn og skotter etablerte seg på kysten av Belize i 1638. I tillegg til piratvirksomhet, drev de med hogst av edle tresorter. Spania tillot britene å etablere seg der mot at de avsto fra piratvirksomhet, og heller bedrev annen næring.<ref name="cs">Bolland, Nigel. "Belize: Historical Setting". In [http://lcweb2.loc.gov/frd/cs/bztoc.html ''A Country Study: Belize''] (Tim Merrill, editor). [[Library of Congress]] [[Federal Research Division]] (January 1992). ''This article incorporates text from this source, which is in the [[public domain]].''</ref> Uansett var Belize en avkrok i det større spillet om koloniene. Britene utpekte først i 1786 en administrator for området. Dette ledet til en tilstand av lovløshet og manglende sentralmakt, hvor noen utvalgte rikmenn i realiteten tok avgjørelsene.

Tidlig på 1800-tallet søkte britene større kontroll over innbyggerne og forlangte at [[slaveri]]et skulle avskaffes og at andre institusjoner skulle innføres. Slaveri ble avskaffet i [[det britiske imperiet]] i 1838, men ting ble ikke endret i Belize. Grunnet den lokale treindustrien var slavehold meget lukrativt.<ref name="Johnson2003">{{cite journal |last=Johnson |first=Melissa A. |title=The Making of Race and Place in Nineteenth-Century British Honduras |journal=Environmental History |volume=8 |number=4 |month=oktober |year=2003 |pages=598–617 |jstor=3985885 |issue=4 |doi=10.2307/3985885 |issn=1084-5453 }}</ref> Etter påtrykk fra metropolen ble de gamle slavene lønnsarbeidere, men hadde få andre alternativer enn å fortsette med det samme arbeidet.<ref name="Johnson2003" />

I 1836, etter frigjøringen av Mellom-Amerika fra spansk herredømme, gjorde britene krav på retten til å administrere Belize. I 1862 ble området formelt sett en [[kronkoloni]], underordnet [[Jamaica]], og ble kalt Britisk Honduras.<ref>[http://books.google.com.ph/books?id=AneYREkUJecC&pg=PA279&dq=british+legacy+miles&hl=en&ei=EovBTLrLAoKKvQOwvLW-CA&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=10&ved=0CFUQ6AEwCQ#v=onepage&q=british%20legacy%20miles&f=false Frommer's Belize] by Eliot Greenspan, page 279</ref> Som koloni begynte Belize å tiltrekke seg investorer. Et dominerende selskap var ''Belize Estate and Produce Company'', som til slutt eide halvparten av alt privat eiendom i landet. Belize Estate-selskapets innfyltelse var meget sterk og førte til at kolonien ble dominert av handel med [[mahogni]] gjennom hele [[det 19. århundre]] og første halvdel av [[det 20. århundre]].

[[Den store depresjonen]] førte til kollaps i mahogniprisene og store økonomiske vansker for Belize med stor arbeidsledighet. Tilstandene ble verre etter at en sterk orkan rammet kolonien i 1931. Samtidig nektet styresmaktene å legalisere [[minimumslønn]] eller [[fagforening]]er. Demonstrasjoner og opprør 1934 markerte begynnelsen på en uavhengighetsbevegelse. Økonomien tok seg opp under [[andre verdenskrig]] ettersom mange ble med i militære styrker eller bidro med annet arbeid. Etter krigen opplevde landet stagnasjon, og Storbritannias avgjørelse om å devaluere valutaen i 1949.

En reform av grunnloven ble påbegynt i 1954 og resulterte i en ny grunnlov 10 år senere. Storbritannia ga Britisk Honduras selvstyre i 1964, og opposisjonslederen ble den første statsminister. Britisk Honduras fikk offisielt navnet Belize i 1973. Veien mot full uavhengighet ble forhindret av grensestridigheter med [[Guatemala]]. Da Belize ble fullt uavhengig den 21. september 1981, nektet Guatemala å anerkjenne den nye nasjonen; anerkjennelse skjedde først i 1992. Britiske soldater ble i landet fram til 1994, men bidro etter dette også til opplæringen av de nye styrkene. Grensen til Guatemala er fortsatt et stridsspørsmål, og på en del kart fra Guatemala presenteres Belize som den 23. provinsen i landet.<ref>{{cite web |url=http://www.nationnews.com/life/314888747749224.php |title=Nation News 2006 |publisher=Nationnews.com |date=15. mai 2010 |accessdate=29. august 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080805165609/http://www.nationnews.com/life/314888747749224.php |archivedate=2008-08-05 }} {{Kilde www |url=http://www.nationnews.com/life/314888747749224.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-15 |arkiv-dato=2008-08-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080805165609/http://www.nationnews.com/life/314888747749224.php |url-status=yes }}</ref><ref>{{cite web|url=http://www.hartford-hwp.com/archives/47/185.html |title=ACP-EU summit 2000 |publisher=Hartford-hwp.com |accessdate=29. august 2010}}</ref>

Etter uavhengigheten er en britisk garnison stasjonert i Belize etter ønske fra Belizes regjering. Det britiske militære nærværet omfatter også [[Hawker Siddeley Harrier]]-fly.