Redigerer Beite i Norge (avsnitt)

== Beiting og lovverk ==
Allerede i [[Gulatingsloven]] av ca. 950 omtales beite, setring og gjerding. Senere har blant annet [[Magnus Lagabøtes landslov]], vedtatt på tingene mellom [[1274]] og [[1276]], og [[Christian IVs Norske Lov|Christian IV]]'s lover gitt regler innen dette feltet, først og fremst for å skape fred mellom naboer og bygdelag, og for å kunne utnytte de viktige beiteressursene. 

I de lovene som gjaldt frem til 1860-loven om Jords Fredning<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NLO/lov/1860-05-16-2|tittel=Lov om Jords Fredning - Lovdata|besøksdato=2017-03-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> var gjeldende prinsipp at hver enkelt grunneier måtte sørge for å verne egen jord mot annen manns husdyr. Etter 1860 gikk dette ansvaret over til husdyreieren, som selv måtte vakte sine dyr. Samtidig ble det innført et prinsipp om deling av gjerdekostnader. 

I dag er det mer enn 30 ulike lover som regulerer området. I tillegg til Beiteloven (Lov om ymse beitespørsmål) av 16.juni 1961 <ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-06-16-12|tittel=Lov om ymse beitespørsmål [beitelova] - Lovdata|besøksdato=2017-03-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> er Lov om grannegjerde<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-05|tittel=Lov om grannegjerde [grannegjerdelova] - Lovdata|besøksdato=2017-03-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> [Gjerdeloven] av 5.mai 1961, Plan- og bygningsloven<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2008-06-27-71?q=plan-%20og%20bygningslova|tittel=Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) - Lovdata|besøksdato=2017-03-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> av 27.juni 2008 og Jordskifteloven<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2013-06-21-100?q=jordskiftelova|tittel=Lov om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m. (jordskiftelova) - Lovdata|besøksdato=2017-03-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> (ny og gammel) blant de viktigste. 

Beiteloven (1961) har regler for ansvar for hold av [[husdyr]] ([[hest]], [[storfe]], [[gris]], [[Tamsau|sau]], [[geit]] og [[fjærfe]]), og omhandler blant annet vokterplikten i §6. Eier eller innehaver er, uten hensyn til skyld, ansvarlig for skade som husdyr volder på avling og annen eiendom når disse kommer inn på et område hvor de ikke har rett til å være. Ansvaret kan reduseres eller falle bort dersom skadelidte har medvirket til skaden, især ved å vanskjøtte gjerdeplikt. Husdyr som kommer inn på fremmed område, kan grunneieren ta i forvaring («innsette») og holde tilbake inntil utgifter ved innsetting og eventuelt erstatningsansvar for skade er dekket. Loven gir også adgang til å regulere eller forby beiting i skogsmark.<ref>{{Kilde avis|tittel=beitelova – Store norske leksikon|avis=Store norske leksikon|url=https://snl.no/beitelova|besøksdato=2017-03-26|språk=no}}</ref>

Også §10 i Forskrift om hold av storfe av 22.april 2004<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-04-22-665|tittel=Forskrift om hold av storfe - Lovdata|besøksdato=2017-03-26|språk=no|verk=lovdata.no}}</ref> omhandler beiting, der storfes rettigheter til "fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret" slås fast. Sammen med Sverige<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksdagen.se/sv/dokument-lagar/dokument/svensk-forfattningssamling/djurskyddsforordning-1988539_sfs-1988-539|tittel=Djurskyddsförordning|besøksdato=2017-03-26|forfattere=|dato=|etternavn=Riksdagsförvaltningen|språk=sv|verk=www.riksdagen.se|forlag=|sitat=}}</ref> er Norge enestående i denne lovfestede retten til et uteliv for storfe.