Redigerer Barbra Streisand (avsnitt)

=== 1963–1967: Debutalbum, ''Funny Girl'' og TV-spesialer ===
I januar 1963 spilte Barbra Streisand inn låtene som utgjorde debutalbumet ''[[The Barbra Streisand Album]]''.{{Sfn|Spada|1995|s=117-118}} Albumet ble utgitt 25. februar 1963 av [[Columbia Records]]. Den inneholdt artistens egne tolkninger av elleve klassiske poplåter, stort sett hentet fra [[Repertoar|nattklubbrepertoaret]].{{Sfn|Spada|1995|s=117-118}} [[AllMusic]] roser kvaliteten, renheten og styrken i Streisands sangstemme.<ref name="allmusic1">{{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/the-barbra-streisand-album-mw0000201700 |title=The Barbra Streisand Album |publisher=[[AllMusic]] |author=Ruhlmann, William |accessdate=7. februar 2016}}</ref> Streisand vant to [[Grammy Award]]s for albumet, henholdsvis årets beste plate og beste kvinnelige sangprestasjon.{{Sfn|Spada|1995|s=158}} Hun var for en lang tid den yngste vinneren av disse prisene.{{Sfn|Spada|1995|s=158}} Grammy-seirene løftet salget av platen, og hun ble den bestselgende kvinnelige artisten i USA.{{Sfn|Spada|1995|s=158}}{{Sfn|Spada|1995|s=125}} Det året slapp hun også andrealbumet ''[[The Second Barbra Streisand Album]]'' med elleve nye sanger fra repertoaret.{{Sfn|Spada|1995|s=126-127}} Hun ble omtalt som den «mest spennende nye stjerna siden [[Elvis Presley]]», og 1963 ble døpt «Barbra Streisands år».{{Sfn|Spada|1995|s=126-127}}{{Sfn|Nickens og Swensen|2000|s=11}} Streisand fikk begrenset med studiotid på debutplaten og foretrakk å synge live:

{{Sitat|Det som er spennende med å være sanger, den virkelig kreative delen, er å gå på en scene eller å stå foran en mikrofon i en nattklubb og skape noe for folkemengden som er der. Du gjør det kanskje bra, eller så gjør du det kanskje dårlig, men det er spennende å skape den stemningen på nytt hver gang. Men når du går inn i et musikkstudio, har du tre timer på deg… Du kan aldri yte ditt beste under disse forholdene. Måten jeg vil spille inn musikk på, er ved å ha en ubegrenset innspillingstid.{{Sfn|Spada|1995|s=117-118}}}}

[[Bilde:Barbra Streisand My Name is Barbra television special 1965.JPG|miniatyr|Promobilde for TV-spesialen ''[[My Name Is Barbra (TV-spesial)|My Name Is Barbra]].'' {{Byline|[[CBS|CBS Television]]}}]]

I 1964 hadde hun hovedrollen i scenemusikalen ''[[Funny Girl (musikal)|Funny Girl]]'', som var løst basert på livet og karrieren til den amerikanske film- og teaterstjernen [[Fanny Brice]] og forholdet hennes med entreprenøren og gambleren Nicky Arnstein.{{Sfn|Santopietro|2007|s=155}} To av Streisands signaturlåter, «[[People (sang)|People]]» og «[[Don't Rain on My Parade]]», er fra denne musikalen. Hun fikk god kritikk for rolletolkningen og ble nominert til en ny [[Tony-prisen for beste kvinnelige hovedrolle i en musikal|Tony Award]] for innsatsen.{{Sfn|Spada|1995|s=158}}{{Sfn|Santopietro|2007|s=192}} Det året slapp hun også albumene ''[[The Third Album]]'' og ''[[People (album)|People]]'', som også ble salgsuksesser i USA. ''People'' nådde førsteplassen på [[Billboard 200|''Billboard'' 200]] og ble nominert til en Grammy Award for årets plate.{{Sfn|Santopietro|2007|s=20}} Streisand vant selv sin tredje Grammy for stemmearbeidet på albumet.{{Sfn|Santopietro|2007|s=192}} AllMusic skriver at hun var tilbake i form med ''People'', og at den brakte tilbake «noe av fantasien fra debutalbumet».<ref>{{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/people-mw0000650839 |title=People |publisher=[[AllMusic]] |author=Ruhlmann, William |accessdate=8. februar 2016}}</ref> Biografen James Spada skrev at «''People'' inneholdt låter med en uvanlig musikalsk og narrativ dybde som satte lys på fylden stemmen hennes fortsatte å tilegne seg».{{Sfn|Spada|1995|s=159}} 4. oktober 1964 var hun gjest på ''[[The Judy Garland Show]]'' og sang «[[Happy Days Are Here Again]]» sammen med [[Judy Garland]] i en [[mashup]] med Garlands «Get Happy».{{Sfn|Spada|1995|s=131-132}} Streisand ble nominert til en [[Primetime Emmy Award]] for gjesterollen.{{Sfn|Spada|1995|s=133}}{{Sfn|Santopietro|2007|s=192}}

Mot slutten av 1964 underskrev hun en kontrakt med TV-kanalen [[CBS]] om fem TV-spesialer med henne i hovedrollen.{{Sfn|Spada|1995|s=160}} I mai 1965 slapp hun det sjette studioalbumet ''[[My Name Is Barbra]]'' i forbindelse med TV-spesialen ''[[My Name Is Barbra (TV-episode)|My Name Is Barbra]]''. TV-episoden ble vist på CBS 28. april 1965 og var en konsert med Streisand fordelt på tre akter.{{Sfn|Spada|1995|s=165}} Den vant fem Primetime Emmy Awards, og Streisand vant en egen pris for arbeidet.{{Sfn|Santopietro|2007|s=192}} Rick DuBrow fra [[United Press International]] kalte TV-spesialen «et høydepunkt i amerikansk showbusiness. Hun er så god at det er sjokkerende. (…) Hun er kanskje den mest talentfulle og mest populære underholdningsartisten som dette landet noen gang har hatt.»{{Sfn|Spada|1995|s=165}} Musikkalbumet fikk også god kritikk, og Streisand vant en ny Grammy Award for innsatsen.{{Sfn|Santopietro|2007|s=192}} Det året slapp hun også oppfølgeralbumet ''[[My Name Is Barbra, Two…]]'' i forbindelse med reprisen til programmet.<ref name="mynametv">{{Cite web |url=http://barbra-archives.com/tv/60s/mynameisbarbra_streisand.html |title=My Name is Barbra (1965) |publisher=Barbra Streisand Archives |accessdate=10. februar 2016 |archive-date=2016-03-05 |archive-url=https://web.archive.org/web/20160305091011/http://barbra-archives.com/tv/60s/mynameisbarbra_streisand.html |url-status=yes }}</ref> Den fikk blandet kritikk.<ref>{{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/my-name-is-barbra-two-mw0000192504 |title=My Name Is Barbra, Two... |publisher=[[AllMusic]] |author=Ruhlmann, William |accessdate=5. februar 2016}}</ref>

I 1966 ga hun ut studioalbumene ''[[Color Me Barbra]]'' og ''[[Je m'appelle Barbra]]'', begge til lunken mottakelse.{{tr}} Utgivelsene lå imidlertid høyt på albumlisten i USA, og ''Color Me Barbra'' ble Streisands første album på [[VG-lista]] i Norge.<ref>{{Cite web|url=http://lista.vg.no/artist/barbra-streisand/album/color-me-barbra/3647 |title=Color Me Barbra |publisher=[[VG-lista]] |accessdate=5. februar 2016}}</ref> ''Je m'appelle Barbra'' inneholdt franske sanger sunget på fransk og engelsk og inkluderte dessuten Streisands første selvkomponerte låt, «Ma Première Chanson».{{Sfn|Spada|1995|s=179}}{{Sfn|Santopietro|2007|s=24}} I forbindelse med ''Color Me Barbra'' spilte hun inn sin andre TV-spesial, ''[[Color Me Barbra (TV-spesial)|Color Me Barbra]]'', som skulle bli sendt på [[Fjernsyn#Farge-TV|farge-TV]].{{Sfn|Spada|1995|s=171}} Episoden ble sendt på CBS 30. mars 1966 og fikk generelt god kritikk.{{Sfn|Spada|1995|s=173}} I 1966 bidro hun på [[Harold Arlen]]s studioalbum ''Harold Sings Arlen (with Friend)''. Hun sang duetten «[[Ding-Dong! The Witch Is Dead]]» og sololåten «House of Flowers».{{Sfn|Spada|1995|s=529}}

Det året gjentok hun også rollen i ''Funny Girl'' for oppsetninger i [[London]].{{Sfn|Santopietro|2007|s=195}}{{Sfn|Pohly|2000|s=6}} 12. juni 1966, i løpet av oppholdet i London, holdt hun veldedighetskonserten «A Very Informal History of the American Musical Theater: 1926–1966» ved USAs [[ambassade]].{{Sfn|Spada|1995|s=178}} Etter dette bega hun seg ut på sin første konsertturné i USA, [[An Evening with Barbra Streisand]]. Hun hadde planlagt å holde 20 konserter fordelt på 20 byer i USA, men 16 av konsertene ble avlyst da hun ble gravid.{{Sfn|Pohly|2000|s=41}}{{Sfn|Spada|1995|s=179}} Streisand holdt fire konserter i henholdsvis [[Newport (Rhode Island)|Newport]], [[Philadelphia]], [[Atlanta]] og [[Chicago]].{{Sfn|Spada|1995|s=179}}

I 1967 slapp Streisand to studioalbum på et relativt kort tidsrom, ''[[Simply Streisand]]'' og ''[[A Christmas Album]]''. ''Simply Streisand'' er en samling av amerikanske [[Standardrepertoar|standardlåter]], mens juleplaten ''A Christmas Album'' var en samling av klassiske julesanger.{{Sfn|Spada|1995|s=225-226}} Den sistnevnte ble den mest populære av de to og solgte til fem platinaplater i USA.{{Sfn|Santopietro|2007|s=193}} Den er i dag sett på som en av hennes mest populære utgivelser.{{Sfn|Santopietro|2007|s=26}} William Ruhlmann fra [[AllMusic]] skriver at «Streisand ga sangstemmen sin nok personlighet uten å gjøre låtene ugjenkjennbare. De forsøkte å lage en tidløs klassiker, og det fikk de til.»<ref>{{Cite web|url=http://www.allmusic.com/album/a-christmas-album-mw0000191933 |title=A Christmas Album |publisher=[[AllMusic]] |author=Ruhlmann, William |accessdate=6. februar 2016}}</ref>

I april det året spilte hun inn sin tredje TV-spesial, ''[[The Belle of 14th Street]]''.{{Sfn|Spada|1995|s=203}} Denne spesialen skulle skille seg fra de to forrige, og hun forsøkte å gjenskape en klassisk [[vaudeville]]revy med sanger, sketsjer og kostymer fra den epoken. «Vi skulle ikke gjøre narr av det eller lage [[Kitsch|camp]] ut av det, men gjøre det slik som de gjorde det.»{{Sfn|Spada|1995|s=204}} ''The Belle of 14th Street'' skulle også bli et ensembleprosjekt i stedet for enmannsshowet de andre episodene var.{{Sfn|Spada|1995|s=204}} TV-spesialen fikk dårlig kritikk, og ''Newsday'' kalte det «et rystende, stilistisk virvar».{{Sfn|Spada|1995|s=206}} 17. juni 1967 holdt hun en konsert i [[Central Park]] i [[New York]], hvor hun sang flere av hitlåtene sine.{{Sfn|Spada|1995|s=196}} Sangene ble utgitt på Streisands første konsertalbum ''[[A Happening in Central Park]]'' i 1968, som solgte til gull i USA.{{Sfn|Spada|1995|s=529}} Konserten ble sendt på CBS som en av Streisands TV-spesialer i 1968.{{Sfn|Spada|1995|s=199}}