Redigerer
Balsampoppel
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultivarer == Balsampoppel har en rekke [[kultivar]]er. Den ville formen er ikke plantet i Norge, og de norske balsampoplene tilhører kultivarene i lista nedenfor:<ref name="vf" /><ref>{{Kilde bok | forfatter=J. Lid og D. Tande | utgivelsesår=2007 | tittel=Norsk flora | forlag=Samlaget | isbn=978-82-521-6029-1}}</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter=B. Mossberg og L. Stenberg | utgivelsesår=2016 | tittel=Gyldendals store nordiske flora | side=82 | forlag=Gyldendal | isbn=978-82-05-42485-2}}</ref><ref name="fremmedart" /> * '''''Ekte balsampoppel''''' 'Hortensis' har glatte årskvister. Bladene er tilspissede med avrundet grunn, og bladskaftet er glatt. I Norge er den plantet ut på [[Østlandet]], i [[Kristiansand]] og spredt oppover kysten av [[Vestlandet]]. Alle trær er hanntrær. * '''''Trønderpoppel''''' 'Elongata' har mindre og smalere blader. Bladplaten har kileformet grunn og spiss ende, slik at bladet framstår ruteformet. Både årskvister og bladskaft er håret, og treet er meget hardført. Denne kultivaren plantes gjerne i [[Nord-Norge]] og i fjellstrøk i Norge, nord til [[Bodø]] samt i [[Harstad]]. I Sverige kalles den ''jämtlandspoppel''. * '''''Ontariopoppel''''' 'Gileadensis' har tett hårete årskvister. Bladets grunn er hjerteformet, og bladplaten er inntil 15 cm lang og framstår som nyre-/hjerteformet med hår langs kanten og på nervene på undersiden. Bladskaftet er glatt. Den er mye plantet på [[Østlandet]] og spredt langs kysten nord til [[Levanger]]. Alle trær er hunntrær. * '''''Sørgepoppel''''' 'Tristis' har også hårete årskvister, og kjennetegnes av tjukke og mørkegrønne bladplater, som er langt tilspisset og trekantede med hjerteformet grunn.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon