Redigerer Badeanstalt (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Roman Baths in Bath Spa, England - July 2006.jpg|thumb|Antikkens [[Romersk bad|romerske bad]] i den engelske byen [[Bath]].]]

Praksisen med å reise til varme eller kalde kilder i håp om en helsebringende effekt på en del lidelser eller sykdom går tilbake til forhistorisk tid. [[Arkeologi]]ske undersøkelser i nærheten av varme kilder i [[Frankrike]] og [[Tsjekkia]] har avdekket våpen og ofringer datert til [[bronsealderen]]. I [[Storbritannia]] har legender fra oldtiden kreditert tidlige [[Britonere|britonske]] konger med oppdagelsen av [[Varm kilde|de varme kildene]] i byen [[Bath]].<ref name="Paige1987">Paige, John C; Laura Woulliere Harrison (1987): [http://www.nps.gov/history/history/online_books/hosp/bathhouse_row.pdf ''Out of the Vapors: A Social and Architectural History of Bathhouse Row, Hot Springs National Park''] (PDF). U.S. Department of the Interior.</ref>

Mange mennesker rundt om i verden har hatt forestillingen om at å bade i en særskilt kilde, brønn eller elv kunne resultere i fysisk eller åndelig renselse. Former for rituelle renselser eksisterte blant [[Amerikanske urfolk og stammefolk|innfødte amerikanere]] (indianere), [[Babylonia|babylonere]], [[Oldtidens Egypt|oldtidens egyptere]], [[Antikkens Hellas|antikkens grekere]], og [[Romerriket|romere]]. I dag kan rituelle renselser via vann bli funnet i religiøse seremonier hos [[Jødedom|jødene]], [[Kristendom|kristne]], [[muslim]]er, [[Buddhisme|buddhister]], og [[hindu]]er. Disse seremonier reflekterer den gamle troen eller håpet på helbredelse og vannets rensende egenskaper. Komplekse baderitualer ble også praktisert i [[oldtidens Egypt]], i forhistoriske byer i [[Indusdalen]], og i [[Egeisk kultur|de egeiske sivilisasjonene]]. Som regel bygde disse oldtidsfolkene få konstruksjoner rundt det hellige eller legende vannet, og hva de eventuelt bygde var oftest av provisorisk vesen.<ref name="Paige1987"/>

=== Bad i gresk tid ===
[[Fil:Diocletianopolis The Southern Gate at Night.jpg|thumb|Spabyen [[Hisarya]] i [[Bulgaria]]: en romersk by ble bygd på 100-tallet e.Kr. grunnet mineralkildene på stedet.]]
[[Fil:2006-05 Archeon binnenhof badhuis-2.JPG|thumb|Coriovallum, romersk bad [[Heerlen]], Nederland (rekonstruert)]]
En del av de eldste beskrivelser av praksis med bad i [[Vesten]] kommer fra [[antikkens Hellas]]. Grekere begynte med badkurer som utgjorde grunnlaget for de moderne prosedyrer med spa. De egeiske folkene rundt [[Egeerhavet]] benyttet små badestamper, vaskebassenger, og forbad for sin egen personlige renslighet. De eldste av slik funn er badene i palasskomplekset ved [[Knossos]] på [[Kreta]] innenfor den [[minoisk kultur]]. Luksuriøse badestamper av [[alabast]] er utgravd i minoiske [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]] på øya [[Santorini]]; begge datert fra midten av 1000-tallet f.Kr. Grekerne etablerte offentlige bad og dusjer innenfor sine [[gymnasion]], flertall ''gymnasia'', som fungerte i antikkens Hellas som en offentlig idrettsplass og treningssted for atleter og idrettsfolk. Her slappet de av, bedrev personlig hygiene, og skrapte seg rene med særskilte badeskraper.<ref>Greenhalgh, Michael: [http://rubens.anu.edu.au/raider4/turkey/turkeybook/civic4.html «Gymnasium, Palaestra and Bath»], [http://rubens.anu.edu.au/raider4/turkey/turkeybook/toc.html ''The Greek & Roman Cities Of Western Turkey'']</ref>

[[Gresk mytologi]] spesifiserer at særskilte naturlige kilder eller tidevannsbassenger var velsignet av gudene for helbrede sykdommer. Rundt disse hellige bassengene etablerte grekerne badefasiliteter for de som kom for denne hensikt. De besøkende etterlot seg ofringer til de helbrede gudene ved disse stedene og badet med håp om kur og helbredelse. [[Sparta]]nerne utviklet en form for primitiv [[dampbad]]. Ved Serangeum<ref>Pausanias, Frazer, James George (2012): [https://books.google.no/books?id=OIv5iPVMyC0C&pg=PA478&lpg=PA478&dq=Serangeum&source=bl&ots=x7Ic8RUIb1&sig=Av7g-wQpjsoU1kE3T27vQ1QXqYQ&hl=no&sa=X&ved=0CC8Q6AEwBWoVChMIpKO44vupyAIVxgwsCh0icAAo#v=onepage&q=Serangeum&f=false ''Pausanias's Description of Greece''], Cambridge University Press, s. 478</ref> ble et tidlig gresk ''balaneîon'' eller ''balneum''<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/balneum «balneum»], ''Wiktionary''</ref>, som kan oversettes til badehus (et bad, et sted for å bade),<ref>Lewis, Charlton T.; Short, Charles: [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0059:entry=balneum «balnĕum»], ''A Latin Dictionary''</ref> men her forstått som badekamre, hogd ut i fjellsiden hvor det var varme kilder. En rekke av nisjer ble også hogd inn i fjellet over kamrene hvor de badende kunne oppbevare sine klær. Et av badekamrene hadde dekorative gulv av [[mosaikk]] som viste en vognkjører, en hestedrevet vogn, fire hester, en kvinne fulgt av to hunder og nedenfor en [[Gulflankedelfin|delfin]]. De gamle grekere benyttet naturens egenskaper, men utvidet dem og la til egne bekvemmeligheter som dekorasjoner og hyller. Ved senere gresk sivilisasjon ble badehus som regel bygd i forlengelsen av [[gymnasion]] og atletiske områder.<ref name="Paige1987"/>

Den mest utviklede og forfinede bruken av vann for avslapning og helbredelse kommer fra tyrkiske ''hamam'' ([[tyrkisk bad]]), en form for dampbad, og arabiske bad.<ref>Geerts, Erlend: [http://www.wittistanbul.com/magazine/what-to-expect-when-visiting-a-turkish-bath-or-hamam/ «What To Expect When Visiting a Turkish Bath or Hamam?»] {{Wayback|url=http://www.wittistanbul.com/magazine/what-to-expect-when-visiting-a-turkish-bath-or-hamam/ |date=20151012071020 }}, ''Wittistanbul''</ref> Denne terapeutisk bruken av varmt vann ble innført av muslimer i den europeiske [[middelalderen]] via [[Spania]] ([[al-Andalus]]). De største arabiske bad i verden utenfor et muslimsk land er lokalisert i den spanske byen [[Jaén]] og er datert til [[1100-tallet]].<ref>[http://www.medievalhistories.com/arab-baths-jaen/ «Arab Baths in Jaén»], ''Medieval Histories'', 26. januar 2014</ref>

=== Bad i romersk tid ===
[[Fil:Bath of Caracalla Rome 2011 8.jpg|thumb|Ruinene av de enorme badene i [[Caracallas termer]] i [[Roma]], fullført i år [[216]] på sted utgjørende 25 hektar (33 [[Acre (måleenhet)|acre]]).]]
* ''Se hovedartikkel, [[Romersk bad]]''
Romerne etterlignet mange av grekernes badevaner, og overgikk dem i bygging av større og mer komplekse bad. Årsaken var flere: de romerske byene var større i utstrekning og med større befolkning, tilgjengeligheten av rennende vann som følge av bygging av [[akvedukt]]er, og oppfinnelsen av [[sement]] som gjorde det lettere, tryggere og billigere å bygge store byggverk. Som i Hellas ble romerske bad det fremste senter for avslapning og sosiale aktiviteter. Med utbredelsen av [[Romerriket]] spredte også ideen om offentlige bad seg til alle land rundt Middelhavet, og inn i regioner i Europa og i Nord-Afrika. Med byggingen av akvedukter fikk romerne nok vann ikke bare jordbruket og industrien, men også for sine fritidssysler. Vannet ble oppvarmet for bruk i badene. I dag er utstrekningen av romerske bad avdekket i [[ruiner]] og i [[arkeologi]]ske undersøkelser i [[Europa]], [[Nord-Afrika]] og i [[Midtøsten]].<ref name="Paige1987"/>

Romerne utviklet også bad i sine kolonier ved å dra nytte av naturlige varme kilder, eksempelvis i [[Aix-en-Provence|Aix]]<ref>Coolidge, Carrie (25. mars 2013): [http://blogs.barrons.com/penta/2013/03/25/a-working-roman-spa/ «A Working Roman Spa»], ''Penta Daily''</ref> og [[Vichy]]<ref>Florian, Charlene (16. juli 2012): [http://www.kerstinflorianusa.com/blog/2012/07/16/healing-power-thermal-water/ «The Healing Power of Thermal Water»] {{Wayback|url=http://www.kerstinflorianusa.com/blog/2012/07/16/healing-power-thermal-water/ |date=20150918233053 }}, ''Kerstin Florian''</ref> i dagens [[Frankrike]]; [[Bath]]<ref>[http://visitbath.co.uk/things-to-do/roman-baths-p25681 «Roman Baths, Bath»] {{Wayback|url=http://visitbath.co.uk/things-to-do/roman-baths-p25681 |date=20151006075550 }}, ''Visit Bath''</ref> og [[Buxton]]<ref>[http://www.roman-britain.org/places/aquae_arnemetiae.htm «Aqvae Arnemetiae, Roman Spa Town»] {{Wayback|url=http://www.roman-britain.org/places/aquae_arnemetiae.htm |date=20090617031809 }}, ''Roman-britain.org''</ref> i [[England]]; [[Aachen]]<ref>[http://www.aachen.de/EN/ts/100_taking_a_cure/100_99/index.html «History of bathing»], ''Aachen.de''</ref> og [[Wiesbaden]]<ref>Dougherty, Carter (22. oktober 2007): [http://intransit.blogs.nytimes.com/2007/10/22/taking-the-waters-in-wiesbaden/ «Taking the Waters in Wiesbaden»], ''The New York Times''</ref> i [[Tyskland]]; [[Baden bei Wien|Baden]]<ref>[https://www.roemertherme.at/en/ «Doing something good for body and health»] {{Wayback|url=https://www.roemertherme.at/en/ |date=20151007073320 }}, ''Römertherme''</ref> i [[Østerrike]]; og Aquincum (dagens [[Budapest]]) i Ungarn,<ref>[http://theculturetrip.com/europe/hungary/articles/bathing-in-former-glory-budapest-s-famous-thermal-baths/ «Bathing in Former Glory: Budapest’s Famous Thermal Baths»], ''The Culture Trip''</ref> og andre steder. Disse badene ble senter og sosiale møtesteder i de romerske samfunnene. [[Bibliotek]], spisesteder, [[gymnastikk]]haller, og hageanlegg ble en del av noen badekomplekser. I tillegg benyttet romerne varmt termisk vann for å lette lidelser fra [[reumatisme]], leddbetennelse, og fra fråtsing i mat og drikke. Nedgangen for Romerriket som begynte i [[337]] etter at keiser [[Konstantin den store|Konstantin]] døde, førte til at romerske legioner gradvis oppga deres fjernliggende provinser og etterlot sin bad til å bli overtatt av lokalbefolkningen eller bli ødelagt.<ref name="Paige1987"/>

Romerne hadde opphøyet bading til en bedre kunstart, og deres badehus reflekterte fysisk disse framskrittene. Romerske bad omfattet et langt mer komplekst ritual enn ganske enkelt nedsenking i vann eller fjerne svette. De ulike delene av baderitualet, — avkledning, bading, svetting, motta massasje, og hvile ut, — krevde adskilte rom som romerne bygde for disse funksjonene. Kjønnene var adskilte, kvinnene hadde egne bad,<ref>[http://www.dl.ket.org/latin2/mores/baths/history/page02.htm «History of Ancient Roman Baths»] {{Wayback|url=http://www.dl.ket.org/latin2/mores/baths/history/page02.htm |date=20150625014505 }}, KET</ref><ref>Fryer, Jane (4. august 2006): [http://www.dailymail.co.uk/news/article-399017/The-steamy-truth-Roman-Bath.html «The steamy truth about the Roman Bath»], ''Daily Mail''</ref> og utvidelser som ikke direkte var tilknyttet baderutinene fikk betydning for formen og utviklingen av badehusene. De detaljerte romerske baderutinene og den påfølgende arkitekturen tjente som forløper for senere europeiske og amerikanske badeanlegg. Hageanlegg, åpne rom og overdådig arkitektonisk arrangementer lik de fremste romerske ble gjenskapt i Europa på slutten av 1700-tallet. Framstående amerikanske spa fulgte opp et århundre senere.<ref name="Paige1987"/>

=== Bad i middelalderen ===
[[Fil:Aachen Kaiserbad 1682.jpg|thumb|Varme kilder i [[Aachen]], Tyskland, 1682]]
[[Fil:Joaquín Sorolla y Bastida - The Pink Robe. After the Bath - Google Art Project.jpg|thumb|«Etter badet». maleri av Joaquín Sorolla, 1916.]]
Med Romerrikets nedgang ble offentlige bad ofte steder for uanstendige oppførsel, og slik bruk var ansvarlig for spredning framfor helbredelse av sykdommer. En vanlig tro utviklet seg i befolkningen i Europa at hyppige bad fremmet, ikke minsket sykdommer. [[Middelalderen]]s kirkeautoriteter oppmuntret denne overtroen og gjorde hva de kunne for å få stengt offentlige bad. Kirkeledere mente at offentlige bad skapte et miljø for umoral og sykdom. [[Den katolske kirke]] bannlyste offentlige bad i mislykket forsøk på å stoppe spredning av [[syfilis]] i Europa. Generelt representerte denne perioden en nedgangstid for offentlig bading.<ref name="Paige1987"/>

Folk fortsatte dog å oppsøke noen få utvalgte varme og kalde kilder som de trodde var hellige brønner for å helbrede ulike plager. I en tidsalder av religiøs inderlighet eksisterte det en tro at vann kunne være tilknyttet Gud eller en av helgenene. I [[1326]] oppdaget Collin le Loup, en jernvarehandler fra [[Liège]] i [[Belgia]], kilder med [[jernoksider]] i den belgiske byen [[Spa (Belgia)|Spa]].<ref>Osterer, Melissa (2005): [http://iml.jou.ufl.edu/projects/Spring05/Osterer/history.html «History of Resorts»] {{Wayback|url=http://iml.jou.ufl.edu/projects/Spring05/Osterer/history.html |date=20160326083048 }}, ''University of Florida''</ref> Rundt disse kildene utviklet et berømt kursted og begrepet «spa» kom til referere til enhver form for kursted lokalisert i nærheten av naturlige vannkilder. I løpet av denne perioden ble enkeltstående kilder assosiert med særskilte sykdommer og plager som det ble hevdet de kunne helbrede eller ha helsebringende effekt for.<ref name="Paige1987"/>

Badeprosedyrene i denne perioden varierte meget. På [[1500-tallet]] forordnet leget ved [[Karlovy Vary|Karlsbad]] i [[Böhmen]] (dagens [[Karlovy Vary]] i [[Tsjekkia]]) mineralvann tatt innvortes som utvendig. Pasienter badet periodisk i varmt vann for opp til 10 eller 11 timer mens de drakk glass etter glass med mineralvann. De første badesesjonene skjedde om morgenen, de andre om ettermiddagen. Denne behandlingen varte i flere dager inntil det dannet seg kviser i huden som svulmet opp, noe som førte til at «gift» ble drenert fra disse, og som ble oppfattet som kilden til sykdommen. Deretter fulgte en rekke av varme, men kortere bad for å vaske bort infeksjoner og lukke kviseutbruddene.<ref name="Paige1987"/>

I den engelske kystbyen [[Scarborough (North Yorkshire)|Scarborough]] i [[1626]] oppdaget en fru Elizabeth Farrow en elv med surt vann som rant fra en av klippene sør for byen. Det ble vurdert for å ha helsebringende effekt og førte til utviklingen av Scarborough Spa. Doktor Robert Witties bok om spavann som ble utgitt i [[1660]]<ref>Binns, Jack (3. juni 2011): [http://www.thescarboroughnews.co.uk/what-s-on/dr-robert-wittie-1-3443663 «Dr Robert Wittie»] {{Wayback|url=http://www.thescarboroughnews.co.uk/what-s-on/dr-robert-wittie-1-3443663 |date=20151008132428 }}, ''The Scarbourough News''</ref> førte til en strøm av besøkende til byen. Sjøbad ble også en behandlingsmetode, og Scarborough ble Storbritannias første kystferiested.<ref>Eddy, Matthew (2008): [https://books.google.no/books?id=rwPvjXPK00UC&pg=PA70&lpg=PA70&dq=Dr+Wittie's+book+about+the+spa+waters&source=bl&ots=Ca3gnsIfRg&sig=HidD763LJVPWBh5nK_7yR5xcOpg&hl=no&sa=X&ved=0CBgQ6AEwAWoVChMIr7rO3a2syAIVBXVyCh2kWQUH#v=onepage&q=Dr%20Wittie's%20book%20about%20the%20spa%20waters&f=false ''The Language of Mineralogy: John Walker, Chemistry and the Edinburgh Medical School, 1750-1800''], Ashgate Publishing, Ltd., s. 70</ref> De første rullende "bademaskiner", et lite hus med hjul hvor de badende kunne skifte klær i, er dokumentert i 1775.<ref>{{Kilde www |url=http://www.scarboroughspa.co.uk/centuries |tittel=«A Brief History of Scarborough Spa» |besøksdato=2015-10-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151006132822/http://www.scarboroughspa.co.uk/centuries |arkivdato=2015-10-06 |url-status=død }}</ref>

=== Bad på 1700-tallet ===
[[Fil:Vigier%27s_baths,_Year_V_-_1797.jpg|thumb|left|Poster for Pierre Vigiers bad ved breddene av elven [[Seine]] i Paris (1797)]]
På [[1700-tallet]] fikk de fleste i den europeiske overklassen sine klær vasket med vann, men selv tørket de kun sine ansikter med håndklær og litt vann da det å bade hele kroppen var en aktivitet for de nedre samfunnsklasser. Overklassen begynte først å endre sine holdninger til bading som en måte for å oppnå helbred først senere i århundret. De velstående flokket til kursteder for å drikke og bade i vann. I [[1702]] reiste dronning [[Anne av Storbritannia]] til [[Bath]], et tidlige romersk bad, for å bade.<ref>[http://www.bath.co.uk/they-came-to-bath/queen-anne «Queen Anne 1665-1714»], ''Bath.uk''</ref> En tid senere kom [[Beau Nash]] til Bath, og i kraft sin personlighet ble han en dommer av den gode smak og oppførsel i England. Sammen med finansmannen Ralph Allen og arkitekten John Wood omformet han Bath fra å være et landsens spa til det fremste fasjonable kursted i England.<ref>Eglin, John (2005): ''The Imaginary Autocrat: Beau Nash and the invention of Bath'', Profile, ISBN 1-86197-302-0</ref> Bath satte tonen for andre spa i Europa. Tilsynelatende kom de velstående og berømte dit på sesongmessig basis for å bade og drikke vannet, men de kom også for vise fram sin rikdom for andre likesinnede. De sosiale aktivitetene i Bath omfattet dans, konserter, kortspilling, forelesninger og promenere i gatene.<ref name="Paige1987"/>

Tilsvarende overklasseaktiviteter eksisterte ved kursteder over hele Europa. Spaene ble steder hvor overklassen viste fram sin pomp og prakt. Disse kurstedene ble beryktede for steder preget av sladder og skandaler. De ulike samfunnsklassene valgte særskilte årstider for sin opphold som kunne vare fra noen uker til flere måneder. En sesong okkuperte aristokrater kurstedet, ved andre tider var det rike godseiere og pensjonerte militære offiserer som tok bad.<ref name="Paige1987"/>

I løpet av [[1700-tallet]] kom det en fornyelse for medisinsk bruk av kildevann i Europa, fremmet av leger som var preget av [[opplysningstiden]].<ref name="Eddy">Eddy, Matthew Daniel (2010): [https://www.academia.edu/1114266/The_Sparkling_Nectar_of_Spas_The_Medical_and_Commercial_Relevance_of_Mineral_Water_in_Ursula_Klein_and_Emma_Spary_eds._Materials_and_Expertise_in_Early_Modern_Europe_Between_Market_and_Laboratory_Chicago_The_University_of_Chicago_Press_2010_198-226 «The Sparkling Nectar of Spas: The Medical and Commercial Relevance of Mineral Water»] i: Klein, Ursula & Spary, E. C. (red.): ''Materials and Expertise in Early Modern Europe'', s. 198–226.</ref> Denne fornyelsen endret måten man fikk spabehandling på. Eksempelvis var den aksepterte metoden i Karlsbad for å drikke mineralvann at store tønner ble sendt til de enkelte hotellene hvor pasientene drakk legens tilskrevne doser for seg selv i sine rom. Doktor David Beecher anbefalte i [[1777]] at pasientene kom til vannets kilder og at hver pasient først skulle utføre tilskrevne øvelser. Denne nyvinningen økte den medisinske nytten og gradvis ble fysisk aktivitet en del av kurbadene i Europa. I [[1767]] publiserte doktor James Currie boken ''The Effects of Water, Cold and Warm, as a Remedy in Fever and other Diseases''<ref>Currie, James (1808): [http://collections.nlm.nih.gov/catalog/nlm:nlmuid-2548020R-bk ''Medical reports, on the effects of water, cold and warm, as a remedy in fever and other diseases...''], Philadelphia, fra den 4. engelske utgaven, U.S. National Library of Medicine</ref> Denne boken, sammen med tallrike lokale pamfletter om sammensetningen av spavann, stimulerte økte interesse i «vannkur» og fremmet utvortes og innvortes bruk av vann som et helsebringende virkemiddel.<ref name="Eddy"/> Den dag i dag er inntak av vann som medisin fortsatt populært innenfor [[alternativ medisin]], selv om både det [[vitenskap]]elig grunnlaget og den helsemessige effekten er tvilsom eller ikke-eksisterende.<ref>Barrett, Stephen: [http://www.quackwatch.org/11Ind/batman.html «Some Notes on Dr. Batmanghelidj's Silly "Water Cure"»], ''Quackwatch''</ref><ref>Ferre, Madeleine (22. september 2012): [http://www.dagbladet.no/2012/09/22/tema/helse/sykdom/klikk/23537141/ «Homeopatisk medisin er bare vann»], ''Dagbladet''</ref>

=== Bad på 1800- og 1900-tallet ===
[[Fil:Széchenyi Gyógyfürdő thermal spa in Budapest 008.JPG|thumb|Et termisk spa i [[Budapest]], Ungarn.]]
[[Fil:Turkish spa Sina (Hammam).jpg|thumb|right|Tyrkisk spa Sina (''hamam'') i [[Trenčianske Teplice]], Slovakia.]]
[[Fil:Franzensbad.jpg|thumb|right|Spa i Franzensbad (Františkovy Lázně).]]
[[Fil:CarolusThermen01.JPG|thumb|Kunstig vannfall ved kurstedet Carolus Thermen, Aachen, Tyskland.]]
På [[1800-tallet]] ble bading en mer akseptert praksis da legestanden innså en del av fordelene ved renhet og renhold. En [[kolera]]epidemi i [[Liverpool]] i England i [[1842]] førte til en renessanse for hygiene og sanitære forhold, lettet av en overlappende bevegelse for [[Hydroterapi|hydropati]] (vannkur) og hygiene. Det førte til bestemmelsen av rekke lover kollektivt kjent som «The Baths and Wash-houses Acts 1846 to 1896».<ref>Metcalfe, Richard (1877): [http://www.archive.org/details/sanitassanitatu00metcgoog ''Sanitus Sanitum et omnia Sanitus'']. Bind 1. London: The Co-operative Printing Co (Internet Archive)</ref><ref>[http://www.parliament.uk/about/living-heritage/transformingsociety/towncountry/towns/tyne-and-wear-case-study/about-the-group/baths-and-washhouses/baths-and-washhouses-act/ «Baths and Washhouses Act»], ''Parliament.uk''</ref> Resultatet var økte fasiliteter for å bade og vaske klær, og flere mennesker deltok i disse aktivitetene.

I [[1842]] fikk et hus i [[Cincinnati]] i [[Ohio]] det første innendørs badekar i [[USA]]. Å bade var imidlertid ennå ikke en universal skikk. Kun et år senere, i [[1843]], var bading mellom 1. november og 15. mars forbudt i [[Philadelphia]] i [[Pennsylvania]] av helseårsaker, og i [[1845]] var bading forbudt i [[Boston]] i [[Massachusetts]], så sant det ikke var beordret av en lege. Imidlertid endret denne situasjonen seg, og ved [[1867]] hadde de fleste velstående hus i Philadelphia badekar og innendørs sanitæranlegg. I England ble dusjer med varmt vann installert i militære brakker og i skolene på 1880-tallet. Tabuet mot bading forsvant med framgangen i medisinsk vitenskap, legestanden over hele verden fremmet fordelene med bading og hygiene. I tillegg kom den viktorianske smaken for det eksotiske bidro til å søke ut de helsebringende effektene av var termisk vann.<ref name="Paige1987"/>

I de fleste tilfeller skjedde den formelle utformingen av den arkitektoniske utviklingene av spaene i Europa i løpet av 1700- og 1800-tallet. Arkitekturen i engelske Bath, utviklet langs [[Georgiansk arkitektur|georgianske]] og [[Nyklassisistisk arkitektur|nyklassisistisk]] linjer, fulgte generelt [[Palladiansk arkitektur|palladianske]] strukturer. Den viktigste arkitektoniske form som oppsto var «halvmånen» — et delvis elliptisk gateplan som er benyttet i mange områder i England. Spa-arkitekturen i [[Karlovy Vary|Karlsbad]], [[Mariánské Lázně|Marienbad]] (dagens [[Mariánské Lázně]]), [[Františkovy Lázně|Franzensbad)]] (dagens [[Františkovy Lázně ]]) og [[Baden-Baden]] var hovedsakelig nyklassisistisk, men litteraturen synes å indikere at store badehus ikke ble bygget før godt inn i [[1800-tallet]]. Vektleggingen på å drikke vann framfor å bade i det førte til utviklingen av adskilte strukturer kjent som ''trinkhallen'' («drikkehall») og hvor de som tok kuren tilbrakte timer med å drikke vann fra vannkildene.<ref name="Paige1987"/>

Ved midten av 1800-tallet hadde situasjonen endret seg dramatisk. Besøkende til europeiske spa begynte å vektlegge bading i tillegg til å drikke vann. Foruten fontener, paviljonger, og «drikkehaller», ble badehus i skala av de antikke romerske bad gjenoppvekket. Fotografier av et slikt spakompleks som ble tatt på [[1930-tallet]] viser detaljer av den tidligere arkitekturen. Det viser stort bruk av mosaikkgulv, marmorvegger, klassiske statuer, bueåpninger, kuppelformet tak, delte hvelv, triangulære [[Fronton|gavler]], [[Korintisk søyleorden|korintiske søyler]], og alle andre staffasjer fra nyklassisistisk arkitektur. Bygningene var gjerne delt ved funksjon — som med «drikkehallen», badehuset, ''inhalatorium'' (inhalering av damp), og ''conversationhaus'' («samtalehuset») som var senteret for sosiale sammenkomster. Baden-Baden hadde golf- og tennisbaner, «fortrinnlige veier for biler, og kjøre langs gammeldags veier hvor ville dådyr er like vanlige som kyr er hos oss, og bortimot like fryktløse.»<ref name="Paige1987"/>

Ved begynnelsen av 1800-tallet besto kurstedene i Europa av tallrike akkumulerte tradisjoner. Baderutinene omfattet nedsenkning i varmt vann, drikke vann, puste damp, og slappe av i nedkjølingsrom. I tillegg beordret legene at pasientene ble dusjet med varmt eller kaldt vann og gitt en særskilt diett for fremme helbredelse. Forfattere begynte å skrive reisehåndbøker til kursteder og spa i Europa hvor de forklarte de medisinske fordelene og sosiale bekvemmelighetene for hvert sted. Rike europeere og amerikanere reiste til disse stedene for deres kulturelle aktiviteter og bad. Disse spaene tilbød lignende kurer mens de forsøkte å opprettholde egne særpreg. Ved Karlsbad sto gjestene opp ved 6-tiden for å drikke vann mens et lite orkester spilte. Deretter kom en lett frokost, bad og siden lunsj. Legene ved kurstedet begrenset hva de enkelte gjestene/pasientene kunne spise for de enkelte måltider. Om ettermiddagen kunne gjestene gå på utflukter eller være tilstede ved en konsert. Nattlige teaterframføringer fulgte kveldsmaten. Dagen endte rundt klokken 21 med at gjestene vendt tilbake til sine rom for å sove til neste morgen. Denne kuren kunne holde på så lenge som en måneds tid før gjestene reiste hjem og kom tilbake året etter. Andre europeiske spa fulgte lignende opplegg.<ref name="Paige1987"/>

På begynnelsen av [[1900-tallet]] kombinerte europeiske spa en streng diett med mosjon og en komplett badeprosedyre for å oppnå helseeffekt for den enkelte pasient. Et eksempel på denne endringen var pasienter ved Baden-Baden, som hadde spesialisert seg på behandling av [[leddgikt]], ved at de ble dirigert til å se en lege før de kunne ta bad. Straks det hadde skjedd fortsatte pasientene til hovedbadehuset hvor de betalte for sine bad og oppbevarte sine verdisaker før de ble dirigert til et avkledningsrom. Badehuset tilbød håndklær og badesko. Prosedyrene begynte med en varm dusj, deretter et rom for sirkulerende varmluft på 140 grader for 20 minutter, deretter ytterligere 10 minutter i et rom på 150 grader, før et dampbad på 154 grader, før man dusjet og fikk såpemassasje. Etter massasjen svømte pasienten i et basseng som var oppvarmet til kroppstemperatur. Etter svømmeturen hvilte pasienten i 15 til 20 minutter i et rom med et varmt og grunt boblebasseng («Sprudel»). Bassenget inneholdt et lag med sand hvor naturlig kullsyrebehandlet vann boblet opp. Dette ble fulgt opp av en rekke med gradvis kjøligere dusjer og basseng. Etter dette ble pasienten skrubbet med varme håndklær og deretter tullet inn i laken og dekket med tepper for å hvile i 20 minutter. Det avsluttet badedelen av behandlingen. Resten av behandlingen besto av obligatorisk diett, mosjon og et program for å drikke vann.<ref name="Paige1987"/>

Europeiske spa hadde ulike andre aktiviteter for gjestene etter badet, blant annet [[gambling]], hesteveddeløp, fiske, jakt, [[tennis]], dans, golf og ri på hest. Utflukter og teateraktiviteter var andre drivkrefter for å folk til å reise på spa. En del myndigheter anerkjente de medisinske fordelene ved spaterapi og betalte tidvis en del av pasientenes utgifter. I slutten av 1900-tallet har elegansen og luksusen fra tidligere århundrer minsket, men folk reiser fortsatt til naturlige varme kilder for avslapning, massasje og helsegrunner. Mange luksushoteller har spa på hotellet som en del av tilbudet til gjestene. I Tyskland er tradisjonen med at deler eller hele av utgiftene dekker av offentlige eller privat helseforsikring. Vanligvis vil en lege forordne noe få ukers opphold ved et spa eller kursted, sjelden færre enn to uker, men vanligvis fire til seks uker. Her vil pasienten bli behandlet med kildevann og naturterapi. I tillegg til behandlingen og oppholdet er måltidene foruten også underholdningen betalt av forsikringen.<ref>Kurlovene for Nordrhein-Westfalen er definert som følgende: «Eine Kur dient durch wiederholte Anwendung vorwiegend natürlicher Heilmittel nach einem ärztlichen Plan der Gesunderhaltung oder Genesung des Menschen; in der Regel ist sie mit einem Ortswechsel verbunden.» (Gesetz über Kurorte im Lande Nordrhein-Westfalen (''Kurortegesetz - KOG''), aufgehoben durch Art. I des Gesetzes vom 11. Dezember 2007; GV. NRW. 2008 s. 8, in Kraft getreten am 8. Januar 2008.)</ref>