Redigerer Babylonia (avsnitt)

==== Det kassittiske dynasti, 1595–1155 f.Kr ====
Det kassittiske dynasti ble grunnlagt av Gandaš av [[Mari (oldtidsby)|Mari]]. Kassittene, i likhet med de amorittiske herskerne som hadde gått foran dem, var opprinnelig ikke hjemmehørende i Mesopotamia. Snarere hadde de først dukket opp i Zagrosfjellene i det som i dag er nordvest i Iran. På tidspunktet for Babylons fall hadde kassittene allerede vært en del av regionen i halvannet århundre allerede.<ref>van Koppen, Frans (2010): «The Old To Middle Babylonian Transition: History and Chronology of The Mesopotamian Dark Age», ''Ägypten Und Levante / Egypt and the Levant'', '''20''', s. 453–463</ref>

Den etniske tilhørigheten til kassittene er uklar. Språket deres var likevel ikke semittisk eller indoeuropeisk, og antas å ha vært enten et isolert språk eller muligens beslektet til den [[hurro-urartiske språk]]familien i Anatolia,<ref>Schneider, Thomas (2003): «Kassitisch und Hurro-Urartäisch. Ein Diskussionsbeitrag zu möglichen lexikalischen Isoglossen», ''Altorientalische Forschungen'' (30), s. 372–381.</ref> selv om bevisene for dens [[Genetikk|genetiske]] tilknytning er sparsomme på grunn av mangel på eksisterende tekster. Når det er sagt, kan flere kassittiske ledere ha båret indoeuropeiske navn, og de kan ha hatt en indoeuropeisk elite som ligner på [[Mitanni]]eliten som senere hersket over [[Hurritter|hurritterne]] i sentrale og østlige Anatolia, mens andre hadde semittiske navn.<ref>[https://www.britannica.com/EBchecked/topic/293553/Iranian-art-and-architecture/37848/Median-period «Iranian art and architecture»], ''Encyclopædia Britannica Online''</ref>

Kassittene ga nytt navn til Babylon: Karduniaš og deres styre varte i 576 år, det lengste dynastiet i babylonsk historie. Deres styreperiode, kjent som den kassittiske perioden, var så langvarig at den praktisk talt er synonym med den mellombabylonske perioden.<ref> Knott, Elizabeth (juni 206): [https://www.metmuseum.org/toah/hd/kass/hd_kass.htm «The Middle Babylonian / Kassite Period (ca. 1595–1155 B.C.) in Mesopotamia»], ''The Metropolitan Museum of Art''</ref>

Dette nye utenlandske herredømmet var på mange måter en slående [[analogi]] til det omtrent samtidige styret til de semittiske [[Hyksos]] i [[oldtidens Egypt]]. De fleste guddommelige egenskaper som ble tilskrevet de amorittiske kongene i Babylonia, forsvant på denne tiden; tittelen «gud» ble aldri gitt til en kassittisk hersker. Babylon fortsatte å være hovedstaden i riket og en av de hellige byene i det vestlige Asia, hvor prestene i den gamle mesopotamiske religionen var allmektig.<ref>Sayce (1911), s. 104.</ref>

Babylonia hadde korte perioder med relativ makt, men viste seg generelt å være relativt svakt under kassittenes lange styre, og tilbrakte lange perioder under assyrisk og elamittisk dominans og innblanding. Kassittene ble snart «babylonisert», men kassittenes styre medførte en nedgang som varte i nesten et årtusen hvor Babylon ble overskygget av andre nasjoner.<ref name="livius"/>

«Sjølandsdynastiet» i det sørlige Mesopotamia forble uavhengig av Babylonia og var i likhet med Assyria underlagt innfødte akkadisktalende folk. Ulamburiasj klarte å angripe det og erobret deler av landet fra ''Ea-gamil'', en konge med et utpreget sumerisk navn, rundt 1450 f.Kr., hvorpå denne flyktet til sine allierte i Elam. Sjølandsdynastiets region forble fortsatt uavhengig, og kassittkongene ser ut til å ikke ha klart å endelig erobre den. Ulamburiasj begynte å inngå traktater med oldtidens Egypt, som da regjerte i det sørlige Kanaan, og Assyria i nord. Agum III aksjonerte også mot Sjølandsdynastiet,<ref>Brinkman, J.A. (1976): «Agum», ''Materials for the Study of Kassite History, Vol. I (MSKH I)''. Oriental Institute of the University of Chicago; s. 98–99.</ref> og erobret til slutt helt sør i Mesopotamia for Babylon, og ødela hovedstaden Dur-Enlil i prosessen. Derfra strakte Agum III seg lenger sør, og invaderte de østlige områdene av [[Den arabiske halvøy]], og erobret den før-arabiske, [[Østsemittiske språk|østsemittisktalende]] riket [[Dilmun]] (i det moderne [[Bahrain]]). Landet var en viktig del av handelsruten mellom Mesopotamia og [[Induskulturen]].<ref> Eidema, Jesper; Højlund, Flemming (1993): «Trade or diplomacy? Assyria and Dilmun in the eighteenth century BC», ''World Archaeology''. '''24''' (3), s. 441–448. doi:[https://doi.org/10.1080%2F00438243.1993.9980218 10.1080/00438243.1993.9980218].</ref>
<ref>Larson, Curtis E. (1983): [https://archive.org/details/lifelanduseon00curt/page/50 ''Life and land use on the Bahrain Islands: The geoarcheology of an ancient society'']. Chicago: University of Chicago Press. ISBN 978-0-226-46905-8; s. 50–51.</ref>

Den nordlige delen av Mesopotamia var dominert av [[Mitanni]]riket, en [[hurrittisk språk|hurrittisktalende]] stat i nordlige [[Syria]] og sørøstlige [[Anatolia]].<ref>Shaw, Ian; Jameson, Robert (15. april 2008): [https://books.google.com/books?id=8HKDtlPuM2oC&pg=PA402 ''A Dictionary of Archaeology'']. John Wiley & Sons. ISBN 978-0-470-75196-1; s. 402.</ref> Da [[hettittene]] og [[Assyria|assyrerne]] forente sine militære styrker mot dem fikk mitanniene en nedgang. Deretter ble det mellomassyriske riket (det tredje stadiet av Assyria) mektige, og herskerne i Babylonia måtte underkaste seg krav fra assyriske konger som [[Salmanassar I]] og [[Tukulti-Ninurta I]]. Sistnevnte, en første som tok tittelen «konge av konger»,<ref>[http://melammu-project.eu/database/gen_html/a0000720.html «King of kings in Media and Urartu»], ''Melammu-project.eu''</ref><ref>[https://odbu.org/topic/ot248-01-behind-king-of-kings/ «Behind | King of Kings»], ''Our Daily Bread University''</ref> erobret Babylon og stjal kultstatuen av [[Marduk]].<ref name="livius"/> Okkupasjonen av Babylonia og gudens eksil varte ikke lenge. En annen lokal makt var [[Elam]]. På det tolvte århundre f.Kr. plyndret dets hærer Babylon. De tok ikke bare Marduk, men plyndret blant mange andre ting også den berømte stelaen med ''[[Hammurabis lover]]'' som siden ble gravd ut i Elams hovedstad [[Susa]].<ref name="livius"/>

Til tross for tap av territorium, generell militær svakhet og tydelig reduksjon i leseferdighet og kultur, var kassittdynastiet det lengstlevende dynastiet i Babylon, som varte til 1155 f.Kr., da Babylon ble erobret av Shutruk-Nakhunte av Elam, og gjenerobret noen få år senere av [[Nebukadnesar I]] (1124–1103 f.Kr.), den mest kjente herskeren som drev krig mot elamittene og fordrev dem fra babylonsk territorium, invaderte selve Elam, plyndret elamittenes hovedstad Susa og gjenopprettet den hellige statuen av Marduk som ble fraktet vekk fra Babylon under kassittenes fall.<ref>Nielsen, John (2012): [https://www.academia.edu/21927092 «Nebuchadnezzar I's Eastern Front»], ''The Ancient Near East in the 12th-10th Centuries BCE: Culture and History'', AOAT. '''392''', s. 401–411.</ref> Kort tid etter ble kongen av Elam myrdet og riket hans gikk i oppløsning i borgerkrig som del av systemoppløsningene under [[Bronsealderens sammenbrudd|den større kollapsen i sen bronsealder]].<ref>[https://www.unseenhistories.com/fall-of-civilizations-paul-cooper-excerpt «The Late Bronze Age Collapse: One of history’s great mysteries»], ''Unseen Histories''</ref>

På 1100-tallet f.Kr. infiltrerte [[arameere]] Babylonia, og de sentrale myndighet forsvant en stund. Byene ble selvstendige igjen. Det er noe få indikasjoner som tyder på at landet ikke var i stand til å betale for skriftlærde. Dette er ikke ulikt situasjonen i Assyria, som led av tilbakegang etter myndigheten til [[Tiglat-Pileser I]] (1114-1076 f.Kr.) da Assyria den ledende statsmakten i vestlige Asia, eller de mer vestlige delene av den antikke verden, hvor århundrene mellom 1100 og 800 f.Kr. ofte kalles «det mørke tidsalder», som følge av [[bronsealderens sammenbrudd]].<ref name="livius"/> Babylonia fikk snart å lide av ytterligere gjentatte inngrep fra vestsemittiske [[Nomade|nomadiske folk]] som migrerte fra Levanten under bronsealderens kollaps, og i løpet av 1000-tallet f.Kr. ble store deler av den babylonske landsbygda tilegnet og okkupert av disse nyankomne arameerne og suteerne. Arameere bosatte seg store deler av landsbygda i det østlige og sentrale Babylonia og suteerne i de vestlige ørkenene, mens de svake babylonske kongene ikke var i stand til å stoppe disse migrasjonene.