Redigerer Babij Jar (avsnitt)

== Ettertiden ==
{{sitat|«Babij Jar»<br>
Villgras susar over Babij Jar.<br>
Trea står som strenge dommarar.<br>
Alt skrik lydlaust her.<br>
Eg står med blotta hovud<br>
og kjener at eg sakte grånar.<br>
Eg stivnar sjølv i dette stumme skriket<br>
frå fleire hundretusen nedi jorda her.<br>
Eg er kvar gamling som dei skaut.<br>
Eg er kvart barn dei slepte hit.<br>
Eg kjenner det til inste trevl<br>
at dette aldri sig i gløymsle.<br>
- [[Jevgenij Jevtusjenko]] (1961)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Sovjetlyrikk: frå Majakovskij til Jevtusjenko | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042501037 | side =45 }}</ref>|align=right}}
[[File:President Nixon meets with Russian poet Yevheny Yevtushenko - NARA - 194753.tif|thumb|[[Jevgenij Jevtusjenko]]s mest kjente dikt, «Babij Jar», brøt et [[tabu]] i sovjetisk offentlighet ved å omtale de jødiske ofrene. Her sammen med [[Richard Nixon|president Nixon]] (til venstre) i [[1972]].]]
Sovjetiske styrker frigjorde Kyiv 6. november. Da [[Nikita Krusjtsjov]], partisjef i den ukrainske delrepublikken, spaserte på hovedgaten skal ha han blitt møtt av en ung mann som ropte: «Jeg er den eneste jøden igjen! Jeg er den eneste levende jøde i Kyiv!» Mannen skal ha overlevd fordi han ble skjult av sin slaviske kone.{{Sfn|Salisbury|1979|s=160}}

=== Sovjetiske myndigheters håndtering ===
Etter krigen forsøkte sovjetisk myndigheter å tilsløre minnet om hva som skjedde i Babij Jar. Sovjetiske myndigheter skilte ikke mellom ulike kategorier ofre for nazistene, alle var «sovjetiske borgere», og holocaust var [[tabu]] som tema i sovjetisk historieskriving. I Ukraina hadde samarbeidet med okkupasjonsmakten vært så omfattende at sentralmyndighetene valgte en forsonlig linje som kan ha innbefattet aksept for antisemittiske holdninger. Massakren ble for ettertiden kjent gjennom tyske [[arkiv]]er og sovjetiske øyenvitner. Jødiske grupper ble hindret i å avholde minneseremonier på stedet.<ref name=":1" /><ref name=":3" />

Sovjetiske myndigheter utnyttet antisemittiske holdninger i befolkningen for politiske formål blant annet i forbindelse med Sovjetunionens anti-israelske politikk (spesielt under [[Leonid Bresjnev]]s styre) og beskyldte til dels sionistene i å ha samarbeidet med nazistene om Babij Jar. Da [[Nikita Khrusjtsjov]] rett etter krigen ble partisjef i Ukraina avslo han ønske om å sette opp holocaustminnesmerke..<ref name=":4" /> <ref name=":5" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":6" /><ref name=":7" /> 

I 1957 kom spørsmålet om et minnesmerke ved Babij Jar opp på nytt: Da sovjetiske myndigheter oppdaget at nesten alle de døde i Babij Jar var jøder, ville de ikke sette opp noe minnesmerke, men satte i stedet opp et idrettsanlegg. Selve kløften ble gjort om til en innsjø ved hjelp av en [[demning]] i seks etasjers høyde. I mars 1961 brøt demningen sammen, og en flodbølge av gjørme strømmet inn i Kyiv og drepte over 100 personer. I 1972 ble 27 jøder arrestert for å ha lagt ned blomster ved Babij Jar. Først i 1976 tillot myndighetene oppføringen av et monument i sovjetisk stil som ikke nevner jøder spesifikt.<ref name=":4" /> <ref name=":5" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":6" /><ref name=":7" /> 

Sovjetiske myndigheter la etter krigen til grunn at alle ofrene for den tyske krigføringen var «sovjetiske», og ville ikke skjelne mellom folkegrupper. Etter oppløsningen av Sovjetunionen har Ukraina gått gjennom en lignende utvikling, der holocaust ikke har noen spesiell plass i nasjonens historie.<ref name=":2" /> ''The Atlantic'' rapporterte i 2016 at det sto et sovjetisk monument til minne om borgere av Kyiv som ble drept på stedet.<ref name="Atlantic" />

=== Kunstnerisk fremstilling ===
I 1961 år publiserte [[Jevgenij Jevtusjenko]] diktet «Babij Jar» i ''Literaturnaja Gazeta'', Sovjetunionens ledende litteraturtidsskrift. Diktet brøt et tabu i sovjetisk offentlighet. Han la i siste [[strofe]] inn setningen «Når siste jødehataren er lagd i grav, først då kan ''[[Internasjonalen]]'' klinge som ein glad fanfare.» [[Jevgenij Jevtusjenko]] skrev [[dikt]]et ''Babij Jar'' i protest mot opprettelsen av et sportssenter på stedet. Dette førte til at han ble anklaget for å være [[sionist]], og han reiste siden til [[USA]]. [[Dmitrij Sjostakovitj]]s [[symfoni]] nr 13 ''Babij Jar'' har også massakren som tema, i likhet med Anatolij Kuznetsovs [[roman]] fra 1966.[[Dmitrij Sjostakovitsj]] komponerte sin 13. symfoni med utgangspunkt i dette diktet og fire andre av Jevtusjenko.<ref name=":4">http://www.novelguide.com/a/discover/rghl_01/rghl_01_00259.html</ref> <ref name=":5">http://encyclopedia.farlex.com/Babij+jar{{Død lenke}}</ref><ref name=":1" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/ukraina-og-det-historiske-hatet-1.11594959|tittel=Ukraina og det historiske hatet|besøksdato=2020-06-11|forfattere=|dato=2014-03-10|fornavn=Hans-Wilhelm|etternavn=Steinfeld|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=I hele sovjettiden ble det fortiet på minnesmerket i Kyiv at det var jøder som ble drept der i 1941. For en nyere skildring av dette kan interesserte fordype seg i et verk som på norsk heter «De velvillige» i 2008, skrevet av Jonathan Littell.}}</ref><ref name=":6">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Sovjetlyrikk: frå Majakovskij til Jevtusjenko | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042501037 | side = 47}}</ref><ref name=":7">{{Kilde avis|tittel=Poet of the Soviet thaw dies aged 84|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-39467270|avis=BBC News|dato=2017-04-01|besøksdato=2020-05-29|språk=en-GB|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=The poem broke taboos by also exposing anti-Semitism in the Soviet Union and was later set to music by Dmitri Shostakovich in his Symphony No 13.}}</ref>