Redigerer Børskrakket i 1929 (avsnitt)

==Tiltak==
Flere tiltak ble satt i gang for å korrigere nedgangen. Under selve krisen ble kortsiktige løsninger fra private aktører utprøvd, men det offentlige kom på banen senere under den store depresjonen for å dempe fallet.
 
===Tiltak fra private aktører===
Aksjemarkedet hadde tidligere opplevd relativt store svingninger på kort tid som følge av usikkerhet. [[Panikken i 1907]] hadde vært et slikt tilfelle. Man opplevde da en tillitskrise i finansindustrien og mangelen på tilgangen til penger gjorde det vanskelig for bedrifter å holde seg levedyktige. Den kjente bankmannen [[J.P. Morgan]] var en stor  aktør på denne tiden. Han gikk inn med mye kapital for å bedre soliditeten til bankene noe som sørget for at tilliten på lånemarkedet bedret seg. Lignende tiltak ble satt i gang ganske tidlig i 1929. 25. oktober 1929 samlet representanter fra flere banker seg for å finne en løsning på krisen. De som var på møtet var: [[Thomas W. Lamont]] ([[Morgan Bank]]), [[Albert Wiggin]] ([[Chase National Bank]]), [[Charles E. Mitchell]] ([[National City Bank]]). Disse samlet kapital for å gjennomføre et stort oppkjøp av såkalte bluechip-selskaper, selskaper som regnes som veldig trygge. Dette skulle gjenopprette tilliten i aksjemarkedet.

Rockefeller-familien og grunnleggeren av General Motors og Chevrolet, William C. Durant gjorde det samme tirsdag 28. oktober. Disse tiltakene hadde liten virkning utover noen timer disse dagene.

===Herbert Hoover===
Herbert Hoover var den sittende presidenten under krakket i 1929 til Franklin Delano Roosevelt overtok i 1933.

Hoover ble ansett som tiltaksløs i forhold til krisen. Han mente krisen ikke kunne knyttes til USA økonomi. To tiltak som ble satt i gang i hans presidentperiode var opprettelsen av [[Pecora kommisjonen]] og [[Smoot-Hawley Tariffvedtaket]].

Målet med Smoot-Hawley vedtaket var redde amerikansk industri ved å øke avgiften på importvarer. På denne måten skulle man få amerikanere til å kjøpe amerikanske varer istedenfor utenlandske. Dette vedtaket var svært kontroversielt og Herbert Hoover ble oppfordret av både økonomer og nære handelspartnere i utlandet til å gå imot  forslaget. Vedtaket førte til et mer anstrengt forhold mellom land i og med at alle land etterhvert fulgte samme linjen med en proteksjonistisk politikk. Smoot-Hawley er blitt omtalt som en mulig årsak til den store depresjonen.

===Franklin Delano Roosevelt og New Deal===
[[Franklin Delano Roosevelt]] (FDR) tok over som president etter Herbert Hoover 4. mars 1933. Roosevelt var svært populær, men hadde store utfordringer fremfor seg. Hans New Deal program skulle få økonomien på fote igjen.
[[New Deal]] var en pakke bestående av vedtak og offentlige programmer laget for å få økonomien i gang igjen. New Deal ble satt i verk i 1933 når FDR tok over som president. New Deal brukte [[motkonjunkturpolitikk]] for å dempe fallet under depresjonen. Den britiske økonomen [[John Maynard Keynes]] var den som først snakket om dette politiske virkemiddelet. Man ønsker da å bruke [[finanspolitikk]] ved å enten øke de offentlige utgifter eller senke de offentlige inntektene ([[skatt]]er). På denne måten ville man stabilisere økonomien. Dette var en drastisk måte å håndtere nedgangstider på. Dette førte til underskudd på [[handelsbalanse]]n, noe som på den tiden var utenkelig. Politikken som hovedsakelig ble brukt før var [[proteksjonisme]], et land ville da øke sine tollbarrierer ved for eksempel øke avgiftene på import. Problemet var at når et land begynte med dette så fulgte fort alle andre land etter og dette førte til en forverring av krisene. Herbert Hoovers Smoot Hawley vedtak var et typisk eksempel på proteksjonistisk politikk.