Redigerer Avis (avsnitt)

== Historie ==
{{Utdypende|Avishistorie}}
Nyheter hadde både kommersiell og underholdningsmessig verdi, og de store [[handelshus]]ene sendte ut detaljerte beskrivelser av nye varer som kom i omløp, av aktuelle politiske spørsmål og årets [[avling]]er. På 1500-tallet avkrevde styret i [[Venezia]] borgerne en liten [[avgift]] for å få høre offisielle kunngjøringer om kamper mot erkefienden, [[ottomanske rike|tyrkerne]].<ref>Jean L. Woy: ''Western civilization 1300-1815'' (s. 614), forlaget Houghton Mifflin, ISBN 0-618-10213-2</ref> Denne avgiften ble kalt ''gazetta'' (= lille [[skjærer|skjære]]), egentlig den lokale [[mynt]]en (verd to ''[[solidus|soldi]]'') som tjenesten ble betalt med, og opphav til ''gazette'' som navn på mange aviser rundt om i verden. I England først brukt i 1665 om en avis utgitt i [[Oxford]], dit [[hoff]]et hadde flyktet fra pestutbruddet i [[London]]. En av Europas store aviser var den franskspråklige ''la Gazette'', utgitt i [[Leiden]]. Dette minsket [[sensur]]ens makt over befolkningslag som hadde lært fremmedspråk og kunne betale for å få tilsendt utenlandske aviser.<Ref>[https://www.etymonline.com/word/gazette Ordet ''gazette'' brukt i betydningen «avis»]</ref>

På 1700-tallet økte behovet for nyhetsoppdateringer, etter hvert som europeiske handelsruter strakte seg over det meste av kloden. Men selve avisene var beskjedne - vanligvis på fire sider, illustrasjoner var sjeldne, og overskrifter ennå ikke oppfunnet. Viktige nyvinninger var leserbrev som ble satt på trykk, og annonser som skaffet avisene inntekter og gjorde annonsørene kjent for en større kundekrets.<ref>Jean L. Woy: ''Western civilization 1300-1815'' (s. 615)</ref>  
[[Fil:Trondhjems Adresseavis 17. mai 1905 - framside.JPG|thumb|Forsiden på Trondhjems Adresseavis, i dag [[Adresseavisen]], 17. mai 1905.]]