Redigerer Austråttborgen (avsnitt)

== Bygningen ==
[[Fil:Austråtborgen Østraat Herregaard i Fosens Fogderi.jpg|thumb|325px|Bilde fra 1857. Austrått har spor fra mange århundrer. Ladegården på nordsiden er for lengst borte, men hovedbygningen, gravkapellet og borggården med sidebygninger, porttårnet og portalen mot sør står igjen.]]
Borgen har vært gjennom flere bygge- og omformingsstadier i løpet av de kanskje 800 år den har eksistert. De av eierne som særlig antas å ha satt sitt preg på Austrått er [[Ingerd Ottesdatter]], kansler [[Ove Bjelke]], lagmann [[Abraham Dreyer]], slekten [[Holtermann]] og godseier [[Johannes Heftye (1849–1907)|Johannes Heftye]]. Borgen er siden helt bygget rundt en kirke som antas å være eldre enn resten av steinbygningen. Forut for denne steinkirken fra ca. 1150 til 1210 må det antagelig ha stått et gudshus av tre her i ca. 150 år.<ref>Som apropos til tanken om en tidligere trekirke: Gårdsnavnet ''Hov'' finnes ca. 3 km nordvest for Austrått</ref> Kirken fikk senere nytt interiør i barokk stil, men flere skulpturer helt tilbake fra 1200-tallet er bevart. Borgens sentraltårn var i sin tid kirkens vestlige tårn.

Det var tidligere vanlig å tro at Austråttborgen sto «ferdig» fra Ove Bjelkes hånd ca. 1656, men i nyere fremstillinger legges det vekt på at Austrått alltid har blitt forandret og endringsprosessene aldri har vært sluttført. (En seiglivet legende<ref>Legenden gjengis hos Ree & Wallem, s 28. Merk at Regitze Gedde var oppvokst på '''Sem'''. I noen gjengivelser av denne anekdoten nevnes feilaktig "Fjøsene på Elingård". Elingård var imidlertid Ove Bjelkes oppvekststed</ref> vil ha det til at Ove Bjelkes annen hustru [[Regitze Gedde]] var lite fornøyd med de daværende bygningene på Austrått, og at hun egget ham til byggearbeider med bemerkninger som «Fjøsene på [[Sem (setegård)|Sem]] er finere enn husene her».)

De bygningene som fremdeles står, sammenbygget med sperremurene til et hele, utgjør bare en del av det tidligere anlegget. 

I dag er det bare representasjonsenhetene av herregården som er bevart, men bygninger som ivaretok eiendommens økonomi er fjernet, trolig på slutten av 1800-tallet. Noen økonomirom finnes også i nedre bordgård. Både nord og vest for dagens hovedbygg fantes det bolighus og driftsbygninger, jf. tegningen fra 1857. 

Borgen (og hovedporten) er bygget i [[renessanse]]stil, men utsmykningen er [[barokk]]. [[Austråttborgens heraldikk|Våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans to første hustruer]] er preget i kleberstein over porten, og ned langs sidene finnes skjoldene fra flere generasjoner av formødre.<ref>Ettersom Ove Bjelke førte samme våpen som sin far og farfar, er tidligere generasjoner for variasjonens skyld identifisert med nettopp ''formødrenes'' våpenskjold; på Ove Bjelkes side først hans mor ''Sophie Brockenhuus'', deretter hans farmor ''Margrethe Thott''</ref>

Bygningen er utpreget [[symmetri]]sk, det er 33 meter fra foten av hovedtrappen til tårnet, og 33 meter fra foten av hovedtrappen til hovedporten. 

=== Kapellet og dets inventar ===
{{Utdypende|Austrått borgkapell}}
[[Fil:Austratt grunnplantegning.JPG|thumb|Tegninger av borgens grunnplan]]
[[Fil:Austrattborgen8.JPG|thumb|Omvisning i borgkapellet under kongefamiliens besøk i 2006]]
[[Fil:Austrattborgen9.jpg|thumb|Borgen med pyramiden i forgrunnen]]
Kapellet, med sine merkbart tykkere murer, utgjør høyre fløy av hovedbygningen. Før det ble lagt inn en sal i annen etasje, var det om lag 13 meter opp til mønet. I vestenden fantes det smalere tårnet som i dag er sentralaksen i hovedbygningen. Dagens lave himling i kapellet skriver seg fra den ombyggingen som ble gjennomført på 1600-tallet. I tårnet kan det tidligere ha vært et privat kapell for slottsherren i etasjen over grunnplanet. Bak i kapellet står en skillevegg, trolig oppført som kor-skranke ca. 1620, men senere flyttet bakover i kirken. Kapellets benker har utskårede vanger, og én av benkedørene er bevart. 

Altertavlen i 1650-tallets barokkstil er malt og skåret ut av anonyme kunstnere. Maleriet viser korsfestelsen, mens de utskårede englene på rammen viser fram pasjonsredskaper som nagler og [[tornekrone]]. Nederst på altertavlen, under bildet, er Bjelkes, Juuls og Lindenows våpenskjold utskåret. Kalk og alterdisk i sølv fra 1655 er bevart på Austrått. En messehagel fra 1662 er bevart i [[Vitenskapsmuseet]]s kirkesamling. Den utskårede prekestolen er fra tidlig 1600-tall.

Foruten altertavlen er bevart 4 av 7 malerier med bibelske motiv som Ove Bjelke anskaffet til kapellet. 7 av i alt 10 skulpturer fra middelalderen ble reddet under brannen i 1916. Den viktigste av disse er [[Austråttmadonnaen]], en av fire skulpturer i kapellet som skriver seg fra perioden 1220–1260, og som enten er importert fra Nord-England, eller er skåret i Trondheim av en engelsk håndverker. Her finnes også to [[Olav den hellige|Olavs]]-skulpturer, fra 1300- og 1400-tallet.

I et gravkammer bak kirkerommet, med inngang bak alteret, finnes kistene til [[Ove Bjelke]], hans tre hustruer Maren Juul, Regitze Giedde og Hedvig Lindenow, og borgens senere eier, sorenskriver Søren Dass (død 1757). Gravkammeret ble bygget i 1667 av Ove Bjelke. Kistene var nedgravd på [[Ørland kirke]]gård fra 1859 til 1928. De ble tilbakeført til borgen på [[olsok]]dagen 1928, under en stor seremoni med 3000 tilskuere.

=== Hovedbygningen ===
Hovedbygningen er bygget rundt kapellet, uvisst når, men sannsynligvis sluttført av Ove Bjelke i 1665/66. Over kapellet, og i hovedbygningens høyre del, finnes slottets store sal, nå kalt ''Riddersalen''. Salen har antagelig vært brukt til representasjonsoppgaver og formelle anledninger. Den var på Ove Bjelkes tid prydet med 11 malerier, hvorav det viktigste var et portrett av kong [[Christian IV]]. I sin restaurerte stand inneholder salen legemsstore portretter av Ove Bjelke og hans tre brødre [[Jørgen Bjelke|Jørgen]], [[Henrik Bjelke|Henrik]] og ''Christian''. Salen har eikegulv med innleggsarbeider etter mønster fra salens gulv fra 1700-tallet. Kaminen fra 1625–50 i hollandsk renessansestil «er blant det fornemste på Austrått».<ref>Sitat Bratberg/Andersen</ref> På vestveggen, mot forstuen/tårnaksen, finnes to eikedører, rekonstruert etter opprinnelige fra 1600-tallet.

Vest for tårnet finnes i annen etasje to rom, hvor det første er større enn det andre. Det første har blitt brukt som oppholdsrom, og inneholder både en kamin og en kakkelovn. I Ove Bjelkes tid fantes en våpensamling her. En tinntallerken, laget i Hamburg i 1666, med Ove Bjelkes og Hedvig Lindenows våpenskjold, finnes i dag i rommet. Den innerste, mindre rommet var inntil ca. 1800 delt i to separate rom: Herrens og Fruens soverom.

Første etasje i hovedbygningens venstre del var fra slutten av 1800-tallet kjøkken og anretning. I dag er det en kafé for besøkende, kombinert med kunstutstillinger.

Tårnspiret har initialene ''E.H.'' og årstallet 1781, etter det året da Eiler Holtermann overtok Austrått fra sin far.

=== Borggården og sidefløyer ===
[[Fil:Austrattborgen karyatide.jpg|thumb|left|90px|En av de fem kloke brudepikene (jomfruene)]]
[[Fil:Austrattborgen2.JPG|thumb|Bygget fikk sin nåværende, innebygde form i 1656]]
På 1600-tallet ble hovedbygningen supplert med støttemurer, to sidefløyer med beboelsesrom og et porttårn med portal og et beboelsesrom. Ytre sett fremstår borgen med dette tilnærmet kvadratisk. Det er en vesentlig nivåforskjell inne i borggården, slik at terrenget i øvre del av borggården ligger på nivå med svalgangen og andre etasje i sidefløyene. Grunnfjellet er synlig både i grunnen i nedre borggård, og i overgangen. Både øvre og nedre borggård er hellelagt. Trappen mellom nivåene er fra 1950. 

Inne i borggården er det svalganger utenfor andre etasje i sidefløyene, og søylene som holder taket til sidefløyene er utskårne trefigurer. På langsidene er det ti brudepiker, fem kloke og fem uforstandige, kjent fra Jesu lignelse i [[Matteusevangeliet|Matteus kap. 25]]. På vestenden av borggården står to små engler, og fire mannsfigurer fra Det gamle testamente: [[Moses]], [[Josva]], [[Elia]] og sannsynligvis [[Gideon]]. De opprinnelige figurene fra 1600-tallet var barokkpreget, mens rekonstruksjonene fra 1950-tallet er utført i et strammere formspråk.

Sentralt på hovedbygningen, som et dominerende trekk både ved bygningen og ved borggården er en trapp med autentisk smijernsgitter, dobbelt løp og en [[loggia]] med tre buer. Over loggiaens buer står våpenskjold og bibelvers som bekrefter borgherren Ove Bjelkes herkomst og status. Sett fra borgherrens posisjon øverst i trappen gir de ti brudepikene symbolsk mening der de fordeler seg med de dårlige til venstre og de gode til høyre. 

Lignelsen om brudepikene står i Matteusevangeliet,<ref>Matteus 25:34ff, jf. [http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=MAT&chapter=25 bibelen.no] {{Wayback|url=http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=MAT&chapter=25 |date=20070208134203 }}</ref> og følges av en billedlig framstilling av Guds dom: «Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far’». Motsatt dømmes de som står på hans venstre side: «Så skal han si til dem på venstre side: ‘Gå bort fra meg, dere som er forbannet’» Slik er byggets utforming med på å understreke borgherrens rolle som dommer, Kongens representant og derved indirekte Guds stedfortreder i landet og på herregården. Utvalget av [[karyatide]]figurer fra Det gamle testamentet er også med på å vise hvem borgherren ser som sine likemenn: lovgiveren, hærføreren og profeten.<ref>Daniel Johansen. [http://www.adressa.no/meninger/article1652394.ece Austråttborgen, adelsmannens selvbilde] {{Wayback|url=http://www.adressa.no/meninger/article1652394.ece |date=20110627094836 }}. Adresseavisen, 24.6.2011</ref> 

Over hoveddøren, inne i loggiaen står i latin, på en kobberplate: «Dette byggverk har Ove Bjelke overgitt etterslekten å bevare med Guds hjelp».

=== Pyramiden ===
En firkantet, murt steinpyramide sørvest for borgen bærer en minnetavle med innskriften
:''«Her bær den Sted nu Korn som fordum haffuer baaren den dyre Rigens Mand af Herren sielff udkaaren Jens Bielcke, som i Fem og Fyrretiuffe aar Rett Landsens Fader och To Kongers Kandtzler waar»
Minnetavlen bærer dertil våpenskjoldene til Ove Bjelke og hans tre hustruer, og en latinsk tekst som forteller at Bjelke, «en elsket fars første sønn og etterfølger i embetet», satte opp minnesmerket anno 1665. Stilhistorisk sett er det ikke sannsynlig at pyramiden ble reist i 1665,<ref>«pyramider som reiser seg rett opp av bakken var ikke i bruk på 1600-tallet. Man hadde pyramider på sokkel ("obelisk-pyramider"), mens egentlige pyramider kan ses først i løpet av 1700-tallet», sitat Bratberg/Andersen</ref> og det kan derfor tenkes at minnetavlen har stått et annet sted tidligere, og har blitt flyttet til pyramiden da den ble reist en gang på 1700-tallet, før 1774.<ref>Pyramiden er beskrevet i [[Gerhard Schøning]]s ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven'', som vier flere sider til Austrått. Dateringen kan da passe med Søren Dass' engasjerte eierskapsperiode 1736-1760.</ref>