Redigerer Audun Hugleiksson (avsnitt)

== Krig med Danmark ==
I 1283 styrket [[hansaby]]ene seg da [[Lübeck]] og danskekongen [[Erik Klipping]] inngikk et forbund, og vinteren 1283/84 innledet de forhandlinger om [[blokade]] av Norge. Våren 1284 sendte det norske riksstyret et brev til hansabyene i kong Eiriks navn: Tyskerne skulle få tilbake sine gamel rettigheter i Norge, mot at nordmenn ble behandlet likedan i tyske byer, og det skulle gis oppreisning for påviste overgrep mot tyskere i Norge som ikke hadde vært hjemlet i norsk lov og rett. Så da seilingssesongen begynte, sendte hansabyene som vanlig sine skip til Norge, men underveis ble de bordet og plyndret av norske [[kaper]]e som [[Alv Erlingsson]] hadde utrustet fra sin base [[Isegran]] ved [[Glomma]]s munning. Selv herjet han [[Skagen]] og [[Skanör]]. Det er sagt at Alv handlet i hemmelig forståelse med en krets rundt kong Eiriks mor, den danskfødte [[Ingeborg Eriksdatter|enkedronning Ingeborg]], men saken om hennes arv var gått i orden våren 1284, ettersom den var avgjort i hennes favør ved et [[danehoff]] i [[Nyborg]] i mai.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 255), Universitetsforlaget 1974, ISBN 82-00-01323-5</ref>

Alv Erlingssons krigsføring sommeren 1284 førte til at de vendiske byene vedtok å iverksette [[blokade]] av Norge med tilslutning fra hansabyene. Bare [[Bremen]] holdt seg utenfor og ble dermed ramt av [[sanksjon]]er. Kong Erik Klipping sluttet seg i november til det [[rostock]]ske landefredsforbundet og blokaden av Norge. I seilingssesongen 1285 sperret Lübeck, Rostock, [[Wismar]], [[Stralsund]] og [[Greifswald]] av [[Øresund]]. Tyskerne prøvde å få England med, mens den norske regjeringen våren 1285 ba kong Edvard om å hindre tyskerne i å avskjære trafikk over [[Nordsjøen]]. [[Midtsommer]]s kom det til våpenstillstand. Høsten 1284 påla en dom i [[Kalmar]] Norge å betale tyskerne {{formatnum:6000}} mark sølv i erstatning. Tyskerne fikk også rett til fritt kjøp i norske byer og markedsplasser på linje med innbyggerne der. Kalmar-dommen gjenopprettet bylovens likestilling av innfødte og fremmede; særrettighetene fra 1278 ble gjenopprettet, og begrensningen på vintersitternes oppkjøpsvirksomhet i de bergenske vedtektene fra 1282 var dermed ugyldige. Tilbakebetalingen av sølvet gikk det tregt med, men til gjengjeld slapp de vendiske byene å betale [[toll]] på [[sild]] fra [[Bornholm]].<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 256)</ref>

I november 1286 ble Erik Kipping myrdet, og i juni 1287 satte Audun Hugleiksson i [[Tønsberg]] seglet sitt under avtalen med de påståtte danske kongemorderne. I virkeligheten er det verken sannsynlig eller dokumentert at noen av de som ble dømt for drapet, hadde hatt noen andel i det.<ref>Hørby, Kai: «Stig Andersen Hvide» i ''Dansk Biografisk Leksikon'' på lex.dk. Hentet 13. mars 2024 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Stig_Andersen_Hvide]</ref> Dette var heller en gjenopptagelse av den tidligere anti-danske politikken. 

Sommeren 1289 herjet kong Eirik danske [[farvann]] med den norske leidangsflåten og de danske fredløse i følget sitt. På et nytt krigstog i 1290 satte [[marskalk|marsk]] Stig Andersen Hvide seg fast på [[Hjelm (øy)|Hjelm]] og lot oppføre en borg der. Imens reiste grev Jakob borgen [[Hunehals]] i [[Halland]]. Begge borgene ble regnet for norske kronbesittelser og tjente som baser for angrep på dansk område. De lå ytterst strategisk plassert for kontroll med skipsfarten over [[Østersjøen]]. Grev Jakob bygget også [[Varberg slott|Varberg festning]] og fikk tildelt Ragnhildarholm ved [[Konghelle]]. Et krysningspunkt mellom de nordiske rikene var dermed kontrollert av fredløse.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 258)</ref>
[[Fil:Hindsgavl_Voldsted_set_fra_Hakenør.JPG|thumb|Hindsgavl voldsted på [[Fyn]], sett fra [[Jylland]] på andre siden av [[Lillebælt]].]]
Først i september 1295 ble det lyst fred på Hindsgavl på [[Fyn]] med gunstige vilkår sett fra Norge, som fikk beholde Hjelm og i tillegg Hunehals. Kong Eirik og hertug Håkon fikk også [[bruksrett]] til sin mors gods i Danmark.<ref>Knut Helle: ''Norge blir en stat 1130-1319'' (s. 259)</ref>