Redigerer Assyria (avsnitt)

===Det nyassyriske riket===
[[Det nyassyriske rike|Den nyassyriske tid]] var en tid med fremgang for riket. På denne tiden utviklet Assyria seg antagelig til det mektigste riket i verden i sin samtid. [[Adad-Nirari II]] og [[Tukulti-Ninurta II]] kjempet mot arameerne og sørget for at babylonerne tapte et stort territorium. Det ble allikevel stiftet fredsavtaler mellom assyrerne og babylonerne som skulle vare i en periode fremover. Kong [[Asurnasirpal II]] (800-tallet f.kr.) førte en rekke kriger. Mange innskrifter forteller om hans gjerninger og den grusomme behandlingen han gav fienden. Han gjorde Kala til sin hovedstad. Hans sønn og etterfølger [[Salmanassar III]] fortsatte krigene og gjorde flere riker tributtpliktige. Han kjempet mye mot arameerne og kongene [[Ben Hadad II]] og [[Hasael]]. Han hevder i en innskrift å ha mottatt en tributt fra kong [[Jehu]] i nordriket i Israel. Salmanassar inngikk også en traktat med Babylonia.

Etter ham fulgte hans sønn [[Shamshi-Adad V]]. Da Shamshi-Adad døde, virket hans kone [[Shammu-Ramat]] som regent i en periode fordi sønnen [[Adad-Nirari III]] fortsatt var veldig ung. Adad-Nirari rettet i sin regjeringstid et angrep mot [[Damaskus]] og gjorde Syria tributtpliktig. Han ble etterfulgt av tre sønner i tur og orden, [[Salmanassar IV]], [[Assur-Dan III]] og [[Assur-Nirari V]]. I deres regjeringstid måtte assyrerne hanskes med indre stridigheter. 

Assyrerne kom sterkt tilbake igjen under [[Tiglat-Pileser III]]. Både han og hans etterfølger [[Salmanassar V]] kontrollerte store landområder og spilte en viktig rolle i begivenheter i området. I denne tidsperioden ødela assyrerne nordriket i Israel.<ref>2 Kongebok k. 17</ref>

Deretter fulgte [[Sargon II]] og hans etterkommere. Sargon hadde vekslende hell med sin krigføring, men han klarte i høy grad å holde tilbake trusselen fra Urartu. Han fikk endog perserne til å betale tributt. Med tiden kontrollerte han så å si hele Midtøsten. Den babylonske kong [[Merodak-Baladan II]] kjempet imot assyrerne på denne tiden.<ref>Nemet-Nejat (2002), s. 39</ref>

[[Fil:Assurbanipal_op_jacht.jpg|thumb|Kong Assurbanipal ute på jakt]]
Sargon ble etterfulgt av sønnen [[Sankerib]]. Sankerib gjorde mye for å opprettholde det riket hans far hadde grunnlagt. Han utkjempet en rekke kriger, også mot Egypt. Bibelen forteller om det angrepet Sankerib rettet mot sørrikets konge [[Hiskia]].<ref>''[[Andre Kongebok]]''  18 og 19; ''[[Andre Krønikebok]]'' 32: 1-23; ''[[Jesajaboken]]'' 36 og 37</ref> Sankerib sørget for at Merodak-Baladan til sist ble sendt i landflyktighet.

Sankerib ble til sist myrdet og etterfulgt av sønnen [[Asarhaddon]]. Asarhaddon var mye plaget av sykdom, men han utførte viktige ting i løpet av sin regjeringstid. Han sørget for å gjenoppbygge Babylon. Han bekjempet skyterne i øst og kimmerne i nord. Han oppnådde også å få innflytelse over Egypt. 

Asarhaddon døde mens han var på reise og sønnen [[Assurbanipal]] etterfulgte ham. Assurbanipal regnes for den største av assyrerkongene. Selv holdt han seg stort sett i ro hjemme, mens han ledet operasjoner rundt omkring i riket. Han hadde kontakt med [[Lydia]]s konge [[Gyges]]. Da Gyges allierte seg med egypterne mot Assyria, trakk Assurbanipal støtten tilbake, og Lydia ble invadert av kimmererne.<ref>Nemet-Nejat (2002), s. 41</ref>

Sent på [[600-tallet f.Kr.]], da Assurbanipal var død, begynte riket å gå i oppløsning. Hans to tvillingsønner etterfulgte ham i tur og orden som konger, samtidig som det oppstod stridigheter om makten. Til sist ble Assyria angrepet av hærene til babylonernes konge [[Nabopolassar]] og medernes konge [[Kyaxares]], som inntok, plyndret og la de mektige assyrerbyene Assur, Kalhu og Ninive i aske. [[Assur-Uballit II]] gjorde et forsøk på å fortsette rikets styre fra [[Karan]], men tapte makten etter ganske kort tid.