Redigerer Arnulf av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

=== Krig med Mähren ===
Så tidlig som 880 hadde Arnulf en utforming av [[Stormähren]], og fikk den frankiske biskop [[Wiching]] av [[Nitra]] til å blande seg inn i misjonsaktiviteten til den [[Den ortodokse kirke|østortodokse]] presten Methodios (bror av [[Kyrillos]]) med det må å forhindre enhver fare for en forent Mähren.<ref>Mann (1925), bind III, s. 243</ref>

Arnulf greide ikke å erobre hele Stormähren i krigene for 892, 893, og 899, men han oppnådde en del suksess, særlig i 895 da hertugdømmet [[Böhmen]] brøt ut av Stormähren og ble hans vasallstat. Han oppnådde en enighet med [[Bořivoj I av Böhmen|Bořivoj]], hertug av Böhmen, og landet ble således fri for faren av en frankisk invasjon. I 893 eller 894 tapte antagelig Stormähren en del av sitt område til ham, omtrentlig det som i dag er vestlige [[Ungarn]]. Som belønning ble Wiching hans kansler i 892.<ref>Mann (1925), bind III, s. 244</ref> I hans forsøk på å erobre Mähren inngikk Arnulf en form for allianse med [[madjarer]]ne som hadde bosatt seg i [[Pannonia]] — omtrentlig dagens [[Ungarn]] —og med deres hjelp utøvde han en form for kontroll over Mähren.<ref name="Comyn_83">Comyn (1851), s. 83</ref><ref>Mann (1925), bind IV, s. 13</ref>