Redigerer Armenere (avsnitt)

== Kultur ==
=== Språk og litteratur ===
Armenian er en undergrein av den [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeiske språkfamilien]], og er med rundt 8-10 millioner brukere en av de minste greinene som fremdeles eksisterer, sammenlignbar med [[albansk]] eller den noe mer utbredte [[gresk]]e greinen, som den kan være beslektet med (se: [[Gresk-armensk]]).

Fem millioner brukere av den øst-armenske dialekten bor i Kaukasus, Russland og Iran, og anslagsvis to til tre millioner i resten av den armenske diasporaen snakker den [[vestarmensk]]e dialekten. Ifølge den amerikanske folketellingen i 2000 var det da {{formatnum:300000}} amerikanere som snakket armensk hjemme, og er det 20. mest vanlige språket i USA.

Armensk litteratur går tilbake til 400 e. Kr., da Mesrop Mashdots oppfant [[det armenske alfabetet]], og denne tidsperioden blir ofte ansett som den armenske litteraturens [[gullalder]]. Tidlig armensk litteratur ble skrevet av «den armenske histories far», [[Moses fra Khoren]], som skrev ''Armenias historie''. Boken dekker tidsperioden fra dannelsen av det armenske folk til 400-tallet e.Kr.

1800-tallet var vitne til en stor litterær bevegelse som skulle gi opphav til den nyere armenske litteratur. Denne tiden, hvor armensk kultur blomstret, kalles Fornyelsestiden (''Zartonki sherchan''). Forfatterne i Fornyelsestiden, hovedsakelig basert i [[Konstantinopel]] og [[Tbilisi]], ønsket å oppmuntre den armensk nasjonalisme. De fleste av dem brukte de nylagede østlige eller vestlige variantene av det armenske språket, avhengig av hvilket publikum de skrev for, og foretrakk dem over klassisk armensk (''grabar''). Denne perioden tok slutt etter [[De hamidiske massakrene]], da armenerne opplevde turbulente tider.

Etterhvert som armensk historie fra Folkemordet og 1920-årene begynte å bli diskutert mer åpent, begynte forfattere som [[Paruyr Sevak]], [[Gevork Emin]], [[Silva Kaputikyan]] og [[Hovhannes Shiraz]] en ny æra i armensk litteratur.

=== Religion ===
[[Fil:Armenian Church Structure.jpg|thumb|En prosesjon av armenske prester]]
Før kristendommen tilhørte armenerne en [[polyteisme|polyteistisk]] religion, og selv etter at kristendommen ble offisiell religion fantes det mange lommer av armenere som beholdt en ikke-kristen tro.

[[Kristendommen]] ble innført som statsreligion i Armenia først på 300-tallet, som det første landet noensinne.<ref name="HistofChrist" /> Det ble etablert en kirke som fremdeles eksisterer uavhengig av både den [[Den romersk-katolske kirke|katolske]] og den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirke, etter at den i 451 ble [[Ekskommunikasjon|ekskommunisert]] av [[Konsilet i Kalkedon]].<ref name="HistofChrist" /> I dag er denne kirken kjent som [[Den armenske apostoliske kirke]], som er en del av de [[Orientalske ortodokse kirker]]s [[kommunion (kirkefellesskap)|kommunion]], som ikke må forveksles med den mer kjente (østlig)-ortodokse kirkes kommunion. I sine perioder under fremmed styre og tidvis undertrykking har armenerne vært avhengige av sin kirke for å bevare og beskytte sin unike identitet som folkeslag.

Det armenske katolikatet lå opprinnelig i [[Echmiadzin]], men de vedvarende urolighetene gjorde at de armenske lederne valgte å flytte til et sikrere sted, og kirkens senter flyttet sammen med det politiske og endte til slutt opp i [[Kilikia]], som [[Katolikatet i Kilikia]].<ref name="Prelacy">{{Kilde www|url =http://www.armenianprelacy.ca/history2.htm|tittel =A Migrating Catholicosate|besøksdato =2009-05-24|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080403151557/http://www.armenianprelacy.ca/history2.htm|arkivdato =2008-04-03|sitat =|url-status=død}}</ref>

[[Det armenske kongedømmet Kilikia]] hadde nære bånd til de europeiske [[Korsfarerstatene]]. Senere førte forverringen av situasjonen i regionen til at de armenske biskopene valgte en Katolikos i Etchmiadzin, hvor katolikatet opprinnelig lå. Det var i 1441 at Kirakos Virapetsi ble den nye Katolikos i Etchmiadzin, mens Krikor Moussapegiants fortsatt holdt tittelen som Katolikos av Kilikia. Siden 1441 har det derfor vært to katolokater i den armenske kirke, med like rettigheter og privilegier, og med sine respektive jurisdiksjoner. Forrangen til Katolikosatet i Etchmiadzin har alltid blitt anerkjent av Katolikosatet i Kilikia.<ref name="Prelacy2">{{Kilde www|url =http://www.armenianprelacy.ca/history3.htm|tittel =Two Catholicosates within the Armenian Church|besøksdato =2009-05-24|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20080524035850/http://www.armenianprelacy.ca/history3.htm|arkivdato =2008-05-24|sitat =|url-status=død}}</ref>

Selv om Den armenske apostoliske kirke fortsatt er den mest prominente kirken i de armenske samfunn verden over, så finnes det armenere (spesielt i diasporaen) som har tilhørighet til andre kristne trosretninger. Blant disse er [[Den armenske katolske kirke]] (som følger sin egen liturgi men anerkjenner den romersk-katolske [[pave]]n), [[Den armenske evangeliske kirke]], som startet som en reformasjon i moderkirken, men senere brøt ut, og [[Den armenske brorskapskirke]], som ble til innen Den armenske evangeliske kirke men senere brøt ut fra den. Det finnes også et utall armenske kirker som tilhører alle typer [[protestantiske]] trosretninger.

Gjennom århundrene har mange grupper av armenere tilhørt andre troer og kristne bevegelser, herunder [[Paulikianisme]]n, som var en form for [[gnostisk]] og kvasi-[[manikeistisk]] kristendom. Paulikianerne ønsket å gjenvinne Paulus' rene kristendom og grunnla den første menigheten i Kibossa i Armenia i 660.

Et annet eksempel er [[tondrakianerne]], som blomstret i middelalderens Armenia mellom tidlig på 800-tallet og 1000-tallet. Tondrakianerne talte for å avskaffe den Armenske kirke, benektet sjelens udødelighet, trodde ikke på et liv etter døden, støttet eiendomsrett for livegne, og likhet mellom menn og kvinner.

Armenerne har til tider utgjort en kristen ''øy'' i en overveiende [[muslimsk]] region. Det finnes imidlertid en liten minoritet av etnisk armenske muslimer, kalt [[Hamsheni]]. Det finnes også fremdeles en liten gruppe jøder i landet, og jødene har en historie i Armenia som strekker seg 2000 år tilbake i tid.

=== Sport ===
[[Fil:Armenian children.jpg|thumb|Armenske barn under sjakkturneringen FN Cup i 2005.]]

Mange slags sport utøves i Armenia, og blant de mest populære er [[fotball]], [[sjakk]], [[boksing]], [[basketball]], [[hockey]], [[Sambo (kampsport)|sambo]], [[bryting]], [[vektløfting]] og [[volleyball]].<ref name="Sport">{{Kilde www
 |url = http://www.worldinfozone.com/country.php?country=Armenia&page=2
 |tittel = Sport in Armenia
 |besøksdato = 2009-05-25
}}</ref> Etter uavhengigheten har den armenske regjeringen aktivt gjenoppbygd nasjonens sportsprogram.

Under sovjetisk styre var armenske idrettsfolk fremtredendende, og vant mange medaljer som hjalp [[Sovjetunionen]] å oppnå en betydelig medaljehøst i [[Olympiske leker]] ved flere anledninger. Den første medaljen som ble vunnet av en armensk utøver i moderne olympisk historie var [[Hrant Shahinian]] to gull og to sølv i turn i [[Sommer-OL 1952]] i [[Helsingfors]]. I fotball var deres mest suksessfulle lag Jerevans [[FC Ararat Jerevan|FC Ararat]], som vant de fleste sovjetiske mesterskap i 1970-årene og også vant over profesjonelle vesteuropeiske lag som [[Bayern München]] i Europacupen.

Armenere har også vært suksessfulle i sjakk, og flere av verdens beste sjakkspillere er armenere, herunder [[Tigran Petrosian]], [[Levon Aronjan]] og [[Garry Kasparov]]. Armenere har også vunnet olympiske medaljer innen vektløfting og bryting.

=== Musikk og dans ===
Instrumenter som [[duduk]], [[dhol]], [[zurna]] og [[Kanun (instrument)|kanun]] er vanlige i armensk folkemusikk. Artister som [[Sayat Nova]] er kjent på grunn av sin påvirkning av utviklingen av armensk folkemusikk. En av de eldste typene av armensk musikk er armensk [[Messe (talemåte)|messe]] som er den vanligste typen religiøs musikk i Armenia. Mange av disse er av eldgammel opprinnelse, endog tilbake til før-kristen tid, mens andre er relativt moderne. Mange er komponert av St. Mesrop Masjtots, som oppfant det armenske alfabet. Mens landet var under sovjetisk styre, ble den armenske klassiske komponisten [[Aram Khatchaturian]] internasjonalt velkjent for sin musikk, forskjellige balletter og [[Sabeldansen]] fra hans komposisjon for balleten [[Gayaneh]].

Det armenske folkemordet forårsaket omfattende [[emigrasjon]] som førte til at mange armenere bosatte seg i land over hele verden. Armenerne holdt seg til sine tradisjoner, og enkelte diasporanere ble berømte for sin musikk. Blant den armenske befolkningen i USA har den såkalte «kef»-stilen av armensk dansemusikk, som bruker både tradisjonelle instrumenter fra Armenia og Midtøsten (ofte elektrifisert og forsterket) og vestlige instrumenter, vært populær. Denne stilen bevarte folkesangene og -dansene fra [[Vest-Armenia]]. Mange artister spilte også samtidige populære sanger fra Tyrkia og andre land i Midtøsten de emigrerte fra. [[Richard Hagopian]] er kanskje den mest kjente artisten innen den tradisjonelle «kef»-stilen, og [[Vosbikian]]-bandet var kjent i 1940- og 1950-årene for å utvikle sin egen stil innen «kef»-musikk, sterkt påvirket av den populære amerikanske [[storband]]-jazzen på den tid.

Med utgangspunkt i artister innen Midtøstens armenske diaspora og influert av kontinental europeisk (spesiaelt fransk) popmusikk, vokste den armenske popmusikk-genren i berømmelse i 1960- og 1970-årene, med artister som [[Adiss Harmandian]] og [[Harout Pamboukjian]], som hadde konserter både i Armenia og for armeneske samfunn i diasporaen. Andre diaspora-armenere som ble kjent innen klassiske eller internasjonale musikksirkler er den fransk-armenske sangeren og komponisten [[Charles Aznavour]], samt [[Hasmik Papian]], pianisten [[Sahan Arzruni]] og nærmere vår tid også [[Isabel Bayrakdarian]]. Andre armenere valgte imidlertid ikke-armensk musikk, som [[heavy metal]]-bandet [[System of a Down]] (som imidlertid ofte inkluderer tradisjonelle armenske instrumentaler og stilbruk i sine sanger) eller popstjernen [[Cher (artist)|Cher]].

=== Mat ===
Som de fleste andre folkeslag liker dagens armenere mange forskjellige sorter mat, både «innfødt» og fremmed. Den mest populære armenske retten er [[khorovats]], en armensk grillrett som er kjent over hele verden. [[Lavash]] er et populært armensk rullbart brød, og armensk [[baklava]] er en spesiell delikatesse. Andre kjente armenske matretter er [[kabob]] (et spyd med marinert grillet kjøtt og grønnsaker), [[t'pov dolma]] (malt lam-, eller storfekjøtt og ris pakket i drueblader), [[kaghambi dolma]] (malt kjøtt og ris pakket i kål), [[amarayin dolma]] (tomater, auberginer og grønn paprika fylt med blandet malt kjøtt og ris), og [[pilaf]], en smakfull risrett. Dessuten er risretten Ghapama og mange forskjellige salatee populær i det armenske kjøkken. Frukter har en viktig rolle i den armenske dietten. [[Aprikos]] (også kalt ''armensk plomme'') og [[fersken]] har sin opprinnelse i dette området, og [[druer]], [[fiken]], [[granateple]]r og [[melon]]er er også populære.