Redigerer Argentinas herrelandslag i fotball (avsnitt)

====Bilardo (1982-90)====

Ny trener ble [[Carlos Bilardo]]. Bilardo startet i mesterskapssammenheng med Copa America, der han stilte med et lag bestående utelukkende av spillere i den argentinske ligaen. Argentina spilte uavgjort i to kamper mot {{F|Ecuador}}, og enda de slo Brasil hjemme og spilte uavgjort borte, endte de bak Brasil på målforskjell etter at Brasil slo Ecuador hele 5-0 hjemme. Dermed var Argentina ute av Copa America. Dette ble lagt merke til av media, som kritiserte Bilardos taktikk- og strategifokus foran kortpasningene og driblingene som var landets varemerke. Bilardo kommenterte ikke anklagene, og fokuserte på kvalifiseringen til [[VM i fotball 1986|VM i Mexico]]. Argentina begynte med fire seire, hjemme og borte mot Venezuela og Colombia. Foran de to kampene mot Peru hadde Argentina 3 poengs ledelse (seier ga 2 poeng), men etter et bortetap ble ledelsen redusert til ett poeng. Hjemme lå de under til det 81. minutt, da Argentina greide å utilkne. Argentina var dermed direktekvalifisert til VM, mens Peru måtte spille kvalifisering mot Chile. Peru tapte klart for Chile, som tapte like klart for Paraguay.

Argentina var dermed sikret plass i VM i Mexico. Før VM møtte de tre lag, Frankrike, {{F|Norge}} og {{F|Israel}}. De to første kampene endte med tap, mens Israel ble slått 2-7. I VM havnet Argentina i gruppe med Bulgaria, Italia (nå for fjerde gang på rad) og {{F|Sør-Korea}}. Argentina vant 3-1 over Sør-Korea og spilte uavgjort mot Italia. Med 2-0 mot Bulgaria holdt det til utslagskamper. I åttendedelsfinalen møtte Argentina Uruguay og vant 1-0 med [[Pedro Pasculli]] som matchvinner. Deretter gikk det til kvartfinale og en svært kontroversiell kamp mot England. Argentina tok ledelsen ved at Maradona først driblet seg gjennom flere spillere, så passet han til [[Jorge Valdano]] som sendte ballen via [[Steve Hodge]] inn i straffefeltet, der Maradona (165&nbsp;cm) hoppet opp mot Englands keeper [[Peter Shilton]] (185&nbsp;cm) og vant duellen ved bruk av venstrearmen. Maradona sa senere at det var «litt Maradonas hode og litt Guds hånd»<ref>[http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article745800.ece Maradona: I hold my hands up] {{Wayback|url=http://www.thesun.co.uk/sol/homepage/news/article745800.ece |date=20160303193933 }} The Sun- 31. januar 2008, hentet 19. februar 2013</ref> Andremålet var imidlertid uproblematisk. Maradona driblet seg gjennom hele Englands forsvar og satte ballen i mål. England reduserte mot slutten, og kampen endte dermed 2-1 til Argentina.

I semifinalen møtte Argentina Belgia, som hadde slått dem fire år tidligere. Denne gangen var Argentina det beste laget, og Maradona, som hadde servert lagkameratene flere gode pasninger, tok saken i egne hender i andre omgang og scoret begge målene i Argentinas 2-0-seier. I finalen møtte Argentina Vest-Tyskland. Foran finalen kommenterte Bilardo da han fikk muligheten til å svare sine kritikere at «Jeg ble opplært i å aldri se meg tilbake, og dette er noe jeg har overlevert til mine spillere. (...) Vårt land kommer seg aldri noen steder om vi alltid ser bakover».<ref>[http://news.google.com/newspapers?nid=1821&dat=19860628&id=OTctAAAAIBAJ&sjid=L74EAAAAIBAJ&pg=1503,9788632 Critics go rough on Bilardo, Beckenbauer]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Rock Hill Herald, 28. juni 1986, hentet 19. februar 2013</ref>

Finalen ble tett og jevn, med Maradona tungt markert. I det 83. spilleminutt fant han likevel [[Jorge Burruchaga]] som ble matchvinner med Argentinas 3-2-scoring. Argentina ble dermed verdensmestre for andre gang på tre mesterskap.

Bilardo lyktes imidlertid ikke å gjenskape magien i Copa América på hjemmebane i 1987. Argentina vant riktignok puljen, men tapte semifinalen mot Uruguay. Også bronsefinalen, mot Colombia, tapte de. Dette forplantet seg i andre kamper, inkludert et tap for {{F|Sovjetunionen}} og Vest-Tyskland, og deretter tap for {{F|Australia}} og uavgjort mot {{F|Saudi-Arabia}}. Argentina var imidlertid automatisk kvalifisert til [[VM i fotball 1990|VM i 1990]]. Før VM var imidlertid Argentina med i et nytt Copa America, denne gangen i Brasil. Argentina vant gruppen sin, men tapte deretter mot Uruguay og Brasil og spilte uavgjort mot Paraguay i finalegruppen. Det holdt til en tredjeplass.

Argentina fikk ingen drømmestart på VM heller. De begynte med å tape for overraskelseslaget {{F|Kamerun}}, som gjennomførte kampen med ni mann etter utvisninger i det 61. og 89. minutt. Deretter slo Argentina Sovjetunionen 2-0 og spilte uavgjort mot {{F|Romania}}. Dette gjorde at Argentina kom seg til åttendedelsfinalen som beste treer. I åttendedelsfinalen møtte Argentina igjen Brasil, for fjerde gang på fem VM. Denne gangen vant Argentina 1-0 etter mål av [[Claudio Caniggia]]. I kvartfinalen møtte Argentina {{F|Jugoslavia}} og kampen endte 0-0. Maradona hadde ikke scoret hittil, og da kampen gikk til straffespark, ble han den første av to argentinere som bommet. Det ble imidlertid tre bom fra Jugoslavia, og [[Gustavo Dezotti]] satte inn den avgjørende straffen for Argentina. I semifinalen ble det mye av det samme. Italia tok ledelsen ved turneringens toppscorer [[Salvatore Schillaci]], mens Caniggia, den eneste argentiner som scoret mer enn ett mål i VM, utliknet. Igjen gikk kampen til straffespark, og igjen var det Argentina, denne gang med Maradona som siste straffelegger, som vant.

I finalen slet Argentina mot et langt bedre Vest-Tyskland, og tapte 0-1 på et straffespark. Det var konsensus om at denne finalen var blant de dårligste i en av de mest defensive VM noensinne.<ref>[http://www.nytimes.com/1990/07/09/sports/sports-of-the-times-winning-ugly-losing-ugly-just-plain-ugly.html "Winning Ugly, Losing Ugly, Just Plain Ugly"] New York Times, 9. juli 1990, hentet 19. februar 2013</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/blogs/jonathanstevenson/2010/05/the_story_of_the_1990_world_cu.html The story of the 1990 World Cup] - BBC, 26. mai 2010, hentet 19. februar 2013</ref> Argentina fikk to mann utvist på slutten av kampen. Bilardo trakk seg etter VM, og Maradona signaliserte at han ikke kom til å fortsette, han heller.<ref>[http://muyfutbol.com/36561/equipos-historicos-argentina-1991-la-era-post-maradona-y-un-comienzo-auspicioso/ Equipos históricos: Argentina 1991, la era post Maradona y un comienzo auspicioso] {{Wayback|url=http://muyfutbol.com/36561/equipos-historicos-argentina-1991-la-era-post-maradona-y-un-comienzo-auspicioso/ |date=20130618105830 }} - Myfutbol 31. august 2012, hentet 19. februar 2013</ref>