Redigerer Arendal (avsnitt)

=== Geologi ===
Denne delen av Agder tilhører [[Bamblefeltet]] i det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedefoldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600–1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250–1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550–1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noen ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart] {{Wayback|url=http://www.ngu.no/kart/bg250/ |date=20150118033550 }})</ref>

[[Gneis]] er dominerende i Arendal. Den [[geologi]]ske formasjon som kalles [[Arendalsfeltet]] har vært viktig for næringslivet i en lang periode; her finnes landets reneste [[jernmalm]]. De første jern[[gruve]]ne ble åpnet nær Arendal omkring 1585, og et av landets første [[jernverk]] ble etablert, [[Barbu Jernverk]]. Gruvene ligger i sprekkesoner nesten parallelt med kystlinja. [[Bråstad gruver]] ble drevet fram til 1970-årene. Malmen ble brukt ved de fleste jernverk i Norge. Etter at disse var nedlagt, ble malmen eksportert. Omkring 1640 ble det funnet [[gull]] i Barbu, og på Hisøy ble det drevet både gull- og [[sølv]]gruve på 1600-tallet.

Også [[feltspat]] til [[porselen]]sindustrien er utvunnet i Arendal. [[Kvarts]] fra [[Gloserhei gruve]] ble lenge benyttet av bedriften [[Arendal Smelteverk]].

[[Kvartærgeologi]]en langs kyststripa preges av israndavsetningene i [[Ra (geologi)|raet]] og store deler av dette ligger innenfor [[Raet nasjonalpark]].<ref>[https://geo.ngu.no/api/faktaark/geologiskarv/visGeologiskArvOmr.php?lang=nor&p_objid=%20%2038946  geologisk arv geo.ngu.no]</ref> Raet er en sammenhengende morenerygg skapt av isbreens fremstøt for mer enn 10 tusen år siden. I Arendal ligger den dels som en undersjøisk rygg som stikker opp og danner små øyer som Molen, [[Målen]],  [[Tromlingene]] og [[Jerkholmen]], dels går den over fast fjell som på Tromøy og [[Merdø]].

Hele Arendal ligger under den [[marin grense|marine grense]], derfor er det store arealer med [[leire|leirjord]]. Omkring nedre del av Nidelva er store sletter med sand- og leirjord, og leira ble lenge utnyttet til [[tegl]]verk. Elveavsetninger fra [[Nidelva (Agder)|Nidelva]] dekker også store arealer. Det er tydelig [[ravinelandskap]] i løsmassene øst for Rygene.