Redigerer Arbeidernes ungdomsfylking (avsnitt)

=== Før og under andre verdenskrig ===

==== AUF i vekst og motstand mot fascismen ====
[[Fil:Arbeidernes ungdomsfylkings landsmøte 1937, Folkets Hus - Wilhelm Råger - Oslo Museum - OB.Z20566.jpg|miniatyr|AUFs landsmøte i 1937. Foran på scenen ses AUF-leder Gunnar Sand.]]
På 1930-tallet var aktiviteten i AUFs lokal- og distriktsorganisasjoner av betydelig omfang, og en lang rekke av etterkrigstidens politiske ledere i Arbeiderbevegelsen hadde sin politiske oppvekst i AUF i mellomkrigstiden. Ved AUFs landsstyremøte i Oslo den 5. og 6. februar 1938 ble det annonsert at aktiviteten i organisasjonen var historisk høy, og at det i 1937 var 728 lokallag i 26 distriktslag og at medlemstallet var i underkant av 33&nbsp;000.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Ungdomsspalten: Ungdomsfylkingens landsstyre drøfter de praktiske arbeidsoppgaver|avis=Arbeider-Avisa|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. februar 1938|side=2|sitat=}}</ref> Det samme landsstyret hadde stort fokus på den pågående borgerkrigen i Spania, og vedtok følgende uttalelse: ''"AUFs landsstyre uttaler sin varmeste sympati og beundring for det heltemodige spanske folks frihetskamp. Det spanske folk fører sin kamp for frihet mot den internasjonale fascisme, en kamp som angår alle frihetselskende og demokratisk innstilte mennesker, også i vårt land. Landsstyret vil derfor på det alvorligste oppfordre til øket oppslutning om det hjelpearbeid som drives av den norske Spania-komite. I dette arbeid må ungdommen gå foran og vise sin solidaritet i handling."''<ref name=":1" /> Fra AUF reiste en rekke medlemmer for å delta på sosialistenes side i kampene mot Franco. 4 AUFere ble drept på sosialistisk side under den spanske borgerkrigen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bestandig på vei - glimt fra kampåra 1913-2013|etternavn=Moen|fornavn=JoStein|utgiver=Arbeiderbevegelsens historielag i Trøndelag|år=2013|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Tysk okkupasjon ====
Ved Tysklands invasjon av Norge den 9. april 1940, deltok flere AUFere i kampene mot invasjonsstyrkene frem til Norges kapitulasjon i juni. Det ble også raskt etablert en rekke motstandsgrupper tilknyttet AUF i samarbeid med arbeideridretten, avholdsbevegelsen og fagbevegelsen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=rbeidernes Ungdomsfylking under okkupasjonen 1940-1945|etternavn=Skar|fornavn=Alfred|utgiver=Det Norske Arbeiderpartis forlag|år=1946|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Et planlagt landsstyremøte i AUF i mai 1940 måtte avlyses som følge av kampene mellom tyske og allierte styrker, men et nytt utvidet landsstyremøte med 70 deltakere ble avholdt 24. og 25. august samme år, i Oslo. På dette møtet ble det rettet skarp kritikk mot den nazistiske okkupasjonsmakten og det ble vedtatt en uttalelse som tok sterk avstand fra [[Vidkun Quisling]] og [[Nasjonal Samling]]. Uttalelsen som ble vedtatt etter fremlegg fra fylkingens sekretær [[Trygve Bratteli]] sa blant annet at ''"Et styre av Quisling og hans folk vil være en utfordring og en ydmykelse av det norske folket, og et slikt styre vil ikke ha grunnlag i det norske folks vilje".''<ref>{{Kilde bok|tittel=Vi treffes i fremtiden|etternavn=Larsen|fornavn=Petter|utgiver=Fremtiden|år=1980|isbn=8299064309|utgivelsessted=Oslo|side=98|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

AUFs ledelse hadde et par dager i forveien sendt avisene beskjed om at det ville komme en viktig uttalelse fra møtet og bedt om at avisene ville ta uttalelsen inn umiddelbart. Det sto for ledelsen krystallklart at tyskerne ville reagere momentant på en slik uttalelse. Arbeiderbladet offentliggjorde uttalelsen fra AUFs landsstyre mandag 26. august. Det ble siste utgave av Arbeiderbladet i okkupasjonsårene. Formiddagen etter trykkingen troppet tysk sikkerhetspoliti opp på kontorene til bladet og arresterte ansvarlig redaktør for mandagsutgaven, Alfred M. Nilsen. Også avisen Fremtiden ble forbudt etter å ha trykket den samme uttalelsen, og redaktør Henry Karlsen ble arrestert. Den tyske okkupasjonsmakten mislikte svært sterkt at AUF nektet å anerkjenne en eventuell regjering utgått av Nasjonal Samling, og som en direkte konsekvens av landsstyreuttalelsen ble AUFs leder, [[Gunnar Sand]] arrestert, og satt fengslet i 3 måneder før han rakk å komme seg i sikkerhet i Sverige.

==== Motstandsarbeid og politisk forfølgelse ====
Én måned etter vedtaket på AUFs landsstyremøte, den 25. september 1940, erklærte Nasjonal Samling at alle andre politiske parti var blitt forbudt med umiddelbar virkning. Det er hevet over enhver tvil at uttalelsen fra landsstyremøtet i Oslo fikk uvurderlig betydning for det videre arbeidet blant arbeiderungdommen.<ref name=":0" /> Etter det nye forbudet mot politisk virksomhet måtte AUF innstille alt sitt politiske arbeid, men en lang rekke AUFere gjenopptok det politiske arbeidet i illegal motstandskamp.<ref name=":0" /> Dette organiserte motstandsarbeidet ble slått hardt ned på, og allerede på våren 1941 satt de fleste fremtredende tillitsvalgte i AUF i fangeleiren [[Grini fangeleir|Grini]]. En liten gruppe fremtredende medlemmer av AUF-fangene på Grini organiserte seg og avholdte regelmessige møter for å koordinere AUFs politiske, organisatoriske og militære innsats. Samtidig ble det også arrangert flere sosiale sammenkomster inne i leiren hvor AUFere sto for underholdningskvelder for sine medfanger.<ref name=":2" />

I 1941 ble det avholdt et omfattende illegalt møte for medlemmene av AUFs landsstyre på Dovre. I tiden 10.-24. august 1941 møttes deltakere fra alle deler av landet til et planleggingsmøte for å bli enige om AUFs holdning til okkupasjonsmaktens regime, AUFernes illegale innsats samt organisasjonens arbeid etter krigens slutt. Den første helgen i 1941 møttes rundt 30 fremtredende AUFere til et annet planleggingsmøte hjemme hos [[Alf Seweriin|Alf]] og [[Rakel Seweriin]] i Oslo.<ref name=":0" /> Gjennom krigen ble en lang rekke AUFere fengslet og sendt til fangeleirer og konsentrasjonsleirer på forskjellige steder i Europa. Samtidig fortsatte AUFere det illegale arbeidet i det okkuperte Norge, spesielt i forbindelse med trykkingen av den illegale avisen [[Fri Fagbevegelse (tidsskrift)|Fri Fagbevegelse]]. Blant de som deltok i trykkingen av denne, og senere inngikk som et medlem av [[Wærdahl-gruppen|Wærdahlgruppen]], var landsstyremedlem og leder av distriktslaget i Sør-Trøndelag, [[Øysten Langset]]. Langset ble av [[Henry Rinnan]] omtalt som en lederfigur i det sosialistiske og kommunistiske motstandsmiljøet i Trøndelag, og ble under de omfattende opprullingene av trøndersk motstandsmiljø på høsten 1943, arrestert og underkastet grov tortur av [[Sonderabteilung Lola|Rinnanbanden]]. Langset ble 17. november 1943 henrettet på [[Kristiansten festning|Kristiansten Festning]] i Trondheim. <ref name=":2" />

AUFs sentralstyre fortsatte sin virksomhet under ledelse av [[Gunnar Sand]] i eksil i Sverige, og la i okkupasjonsårene opp til løpende drift i et konstituert sentralstyre nedsatt i Sverige. Det første ordinære sentralstyremøtet etter freden ble avholdt allerede 8. mai 1945. Etter krigen var slutt, trakk Sand seg tilbake, og [[Trygve Bratteli]] som nettopp var kommet hjem fra konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]] overtok som organisasjonens leder.<ref>{{Kilde bok|tittel=AUFs sentralstyreprotokoller 1943-46|etternavn=Bratteli|fornavn=Trygve|utgiver=AUF|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> De fleste aktive AUF-tillitsvalgte var i løpet av krigen blitt arrestert, og mange ble sendt i konsentrasjonsleirer. Mange kom heller ikke tilbake. Av kjente personer med bakgrunn i AUF, satt både [[Einar Gerhardsen]] og Trygve Bratteli lenge i tysk fangenskap. Tidligere AUF-nestleder [[Per Lie]], som forøvrig var bror av senere partisekretær [[Haakon Lie]], var blant AUFerne som mistet livet i tysk fangenskap. Lie døde 5. mars 1945 i konsentrasjonsleiren [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]].