Redigerer Aralsjøen (avsnitt)

=== Bakgrunn og utvikling ===
I 1918 bestemte [[Sovjetunionen|den sovjetiske regjeringen]] at de to elvene som munnet ut i Aralsjøen, [[Amu-Darja]] i sør og [[Syr-Darja]] i nordøst, skulle avledes for vanningsprosjekter i [[ørken]]en, med dyrking av [[ris]], [[melon]]er, [[korn]] og  [[bomull]] som formål. Dette var en del av en sovjetisk plan for å gjøre bomull til en viktig [[eksport]]vare, noe som etterhvert også ble tilfelle, da Usbekistan er i dag en av verdens største eksportører av bomull.<ref>[http://www.cotton.org/econ/cropinfo/cropdata/rankings.cfm Cotton Production Ranking], National Cotton Council of America, 2008. Besøkt 17. september 2008</ref>

Byggingen av irrigasjonskanaler begynte i stor skala på 1940-tallet. Mange av kanalene ble dårlig bygget, og mye av vannet lekket eller fordampet bort fra kanalene underveis. Fra [[Karakumkanalen]], som er Sentral-Asias lengste, blir et sted mellom 30 og 75&nbsp;% av vannet borte på denne måten. Kun 12&nbsp;% av Usbekistans irrigasjonskanaler er i dag vanntettet.

Innen 1960 gikk hvert år mellom 20 og 60 kubikkilometer vann til landet rundt i stedet for til Aralsjøen. Mesteparten av sjøens vannforsyning hadde blitt avledet, og på 1960-tallet begynte Aralsjøen å krympe. Fra 1961 til 1970 falt vannstanden i sjøen gjennomsnittlig 20&nbsp;cm pr år. På 1970-tallet ble dette nesten tredoblet, til 50&ndash;60&nbsp;cm pr år, og økningen fortsatte på 1980-tallet, til 80&ndash;90&nbsp;cm pr år. Vannbruken til irrigasjon fortsatte å øke: Vannmengden som ble tatt fra elvene ble doblet mellom 1960 og 2000, og bomullsproduksjonen ble nesten fordoblet i samme periode.

[[Aibugirsjøen]], en mindre, sørvestlig del av sjøen ble fraskilt allerede før 1960. Øya [[Kokaral]] i nord var før 1960 Aralsjøens største øy, men ble på slutten av 1960-tallet landfast i vest og på slutten av 1989 også i øst, og Aralsjøen ble dermed delt i to separate innsjøer, ''Nord-Aral'' (eller Lille Aral) og ''Sør-Aral'' (Store Aral). I 1990 hadde Sør-Aral ennå en overflate på rundt 33&nbsp;000&nbsp;km², mens Nord-Aral da lå på 3000&nbsp;km². En kanal ble gravet for å knytte dem sammen igjen, men kanalen ble tørrlagt i 1999 ettersom de to sjøene fortsatte å krympe. 

Øya [[Barsakelmes]], som før 1960 var den nest største i Aral, ble landfast rundt 1995/96, og den tredje største øya i sjøen, [[Vozrozjdenijaøya]], ble i 2001 til ei [[halvøy]]. I 2003 ble også Sør-Aral delt i en vestlig, dyp del, og en østlig, grunn del. Inntørkingen av sjøen har også skapt ørkenen [[Aralkum]] på den tidligere innsjøbunnen.<ref name="breckle" />

'''Inntørkingen av Aralsjøen fra 1960 til 2003:'''
{| class="wikitable"
! År
! 1960<ref name="giese" />
! 1971<ref name="giese" />
! 1976<ref name="giese" />
! 1987<ref name="giese" />
! 1989<ref name="giese" />
! 1992<ref name="giese" />
! 1997<ref name="giese" />
! 2003<ref name="ifas" />
|-
! Høyde over havnivå (m)
| align="right" | 53,41
| align="right" | 51,05
| align="right" | 48,28
| align="right" | 40,50
| align="right" | 38,60
| align="right" | 36,70
| align="right" | 35,0
| align="right" | 31,0
|-
! Vannvolum (km³)
| align="right" | 1090
| align="right" | 925
| align="right" | 763
| align="right" | 404
| align="right" | 330
| align="right" | –
| align="right" | –
| align="right" | 112,8
|-
! Overflate (km²)
| align="right" | 68 000
| align="right" | 60 200
| align="right" | 55 700
| align="right" | 41 000
| align="right" | 36 900
| align="right" | 33 600
| align="right" | 29 630
| align="right" | 18 240
|-
! [[Salinitet|Saltinnhold]] (g/l)
| align="right" | 10
| align="right" | 11,2
| align="right" | 14
| align="right" | 26,8
| align="right" | 30,1
| align="right" | 34,4
| align="right" | –
| Nord-Aral: 20<ref name="aladin" /><br /> Sør-Aral:&nbsp;75–150<ref name="mirabdullayev" /><ref name="aladin" />
|}

<small>Kommentar til tabellen: Aralsjøens størrelse til enhver tid avhenger av vær og nedbørmengder, og dette gjør at måleverdiene for areal og dybde kan variere betydelig. Dette medfører også at de relevante data i forskjellige kilder kan avvike fra hverandre.</small>