Redigerer Antoine de Jomini (avsnitt)

== Virke etter krigen og pensjon ==
[[Fil:Commemoration Jomini Aarau.jpg|mini|Plakett til minne om Jomini i Aarau, Sveits]]

Etter flere år i pensjon og opptatt med litterært arbeid vendte Jomini tilbake til den russiske arméen og ble i 1823 utnevnt til [[general]]. Frem til han igjen trakk seg tilbake i 1829 var han i hovedsak opptatt med  den militære utdannelsen av den kommende tsar [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] og i organiseringen av en russisk stabsskole. I 1828 arbeidet han med [[Den russisk-tyrkiske krig (1828–1829)]] og ved beleiringen av Varna ble han tildelt [[Aleksander Nevskij-ordenen]].

Dette var hans siste aktive tjenesteperiode. I 1829 bosatte han seg i [[Brussel]] og levde der de neste tretti år. Etter forgjeves å ha forsøkt å få politisk forståelse mellom Frankrike og Russland ble han i 1853 kalt til [[St. Petersburg]] for å være militær rådgiver for tsaren under [[Krimkrigen]]. Han returnerte til Brussel etter fredsslutningen i 1856. Noe senere bosatte han seg i [[16. arrondissement|Passy]] nær Paris. Han var ivrig beskjeftiget frem til slutten av sitt liv med å skrive avhandlinger, traktater, pamfletter og åpne brev om militære og politiske emner. I 1859 ble han spurt av [[Napoleon III av Frankrike|Napoleon III]] om å legge frem en plan for et felttog i Italia. En av hans siste essay tok for seg [[Den østerriksk-prøyssiske krig]] av 1866 og betydningen av [[Baklader|kammerlader rifler]]. Han døde i Passy bare ett år før [[Den fransk-prøyssiske krig]] av 1870-1871.